Er det vanlig å bli sliten av inntrykk når man sliter psykisk?

[Gjest Emoji]

Ekstra sliten, dvs mer sliten enn folk som ikke sliter psykisk altså.

Jeg blir det. Og når jeg blir sliten i hodet blir jeg også fysisk sliten.

Endret 1. november 2023 av Emoji

[Glitter]

Det er ganske vanlig ja. 

[Gjest lavender]

Ja, jeg har inntrykk av det. Jeg blir i alle fall også det.

Endret 1. november 2023 av lavender

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn.

Anonymkode: da418...6d8

[AnonymBruker]

Jeg har det likedan 

 

Anonymkode: d4688...f3e

[stjernestøv]

Jeg har det også sånn. 

[AnonymBruker]

Er begrenset hvor mye kapasitet man har ingen til å være sosial eller ha hobbyer når man sliter. Tror jeg gjelder alle.

Anonymkode: bdd67...b0c

[Trinity80]

Jeg vil ikke si at jeg sliter psykisk lenger, men er veldig ok for tiden. Men etter en røff periode merker jeg at jeg skjermer meg litt og tar mennesker og begivenheter i doser. Da går det veldig fint.

Men er veldig normalt, hjernen og kroppen jobber jo på høygir for å beskytte én - default settingen er jo at vi alltid skal være ok. Hvis ikke kompenserer kropp og dermed hodet. 

Er maks tålmodig med meg selv under forutsettingene. 

[AnonymBruker]

Ikke hele tiden men i dårlige perioder. Fungerer greit innenfor egne fire vegger men klarer ikke følge særlig med på tv f.eks. kanskje noen minutter av gangen. Må kikke vekk og ta pause føler jeg også mister jeg mye av handlingen og oppfatter ikke mange poengene. Helt merkelig men kjenner det igjen fra tidligere. 

Anonymkode: 5a774...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke hele tiden men i dårlige perioder. Fungerer greit innenfor egne fire vegger men klarer ikke følge særlig med på tv f.eks. kanskje noen minutter av gangen. Må kikke vekk og ta pause føler jeg også mister jeg mye av handlingen og oppfatter ikke mange poengene. Helt merkelig men kjenner det igjen fra tidligere. 

Anonymkode: 5a774...8fa

Dette kjenner jeg meg igjen i. Pluss mye annet i samne gate. Hvorfor er det slik?

hva sliter du med? Depresjon eller angst?

Anonymkode: 47a02...d83

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (50 minutter siden):

Jeg vil ikke si at jeg sliter psykisk lenger, men er veldig ok for tiden. Men etter en røff periode merker jeg at jeg skjermer meg litt og tar mennesker og begivenheter i doser. Da går det veldig fint.

Men er veldig normalt, hjernen og kroppen jobber jo på høygir for å beskytte én - default settingen er jo at vi alltid skal være ok. Hvis ikke kompenserer kropp og dermed hodet. 

Er maks tålmodig med meg selv under forutsettingene. 

Er det en slags fight flight modus som er påskrudd hele tiden på en måte? At hjernen ikke har kapasitet til å hverken gi eller ta i mot noe? 

Anonymkode: 47a02...d83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke hele tiden men i dårlige perioder. Fungerer greit innenfor egne fire vegger men klarer ikke følge særlig med på tv f.eks. kanskje noen minutter av gangen. Må kikke vekk og ta pause føler jeg også mister jeg mye av handlingen og oppfatter ikke mange poengene. Helt merkelig men kjenner det igjen fra tidligere. 

Anonymkode: 5a774...8fa

Og vil det hjelpe en tilbake å «tvinge» seg eller utsette seg for disse tingene for å lære hjernen at det feks ikke er farlig? 
Jeg kjenner jeg blir engstelig og desperat av å kjenne at jeg ikke fungerer eller er som før mtp både kapasitet men også følelser og engasjement og tilstedeværelse i ting 

Anonymkode: 47a02...d83

[Gjest Vendi]

Jeg har det også sånn, @Emoji  Det setter seg gjerne i kroppen min selv om jeg ikke har noen tung jobb. Tror det er ganske vanlig. Jeg må også ofte skjerme meg for inntrykk når jeg merker det blir for mye. Selv hjemme i egen stue. Det går som regel fint siden det bare er meg og mannen min hjemme, men straks det er noe "ekstra" blir jeg fortere sliten. 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Og vil det hjelpe en tilbake å «tvinge» seg eller utsette seg for disse tingene for å lære hjernen at det feks ikke er farlig? 
Jeg kjenner jeg blir engstelig og desperat av å kjenne at jeg ikke fungerer eller er som før mtp både kapasitet men også følelser og engasjement og tilstedeværelse i ting 

Anonymkode: 47a02...d83

Det er en fin balanse mellom å isolere seg, og å skjerme seg når man er sliten. Jeg har følgende opplegg for meg selv: Har jeg energi, er jeg i aktivitet/ sosial. Ikke energi så tar jeg det mer med ro, tvinger meg til ting i blant bare for å ikke sitte med tanken at man er ‘sliten’ og dermed selvisolere. Man finner sitt opplegg etter litt prøving og feiling.

Men det er en balanse hver og én bør finne for seg selv. Psyken er jo som en muskel, den trenger også eksponering (les trening), men skal ikke gå på bekostning av å ikke fungere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg igjen i. Pluss mye annet i samne gate. Hvorfor er det slik?

hva sliter du med? Depresjon eller angst?

Anonymkode: 47a02...d83

Jeg tror jeg har depresjon nå. Og angst. Ser jeg nyheter begynner jeg å gråte. Eller hvis noen jeg hører om et barn f.eks som ble litt lei seg blir jeg uendelig trist. Det skal ikke mange inntrykkene til. Har også sluttet å høre på musikk. 

Vet ikke hvorfor det er slik. Hva tror du? 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Og vil det hjelpe en tilbake å «tvinge» seg eller utsette seg for disse tingene for å lære hjernen at det feks ikke er farlig? 
Jeg kjenner jeg blir engstelig og desperat av å kjenne at jeg ikke fungerer eller er som før mtp både kapasitet men også følelser og engasjement og tilstedeværelse i ting 

Anonymkode: 47a02...d83

Jeg føler ikke det. Trekkes mot å være alene, så da er jeg det når jeg kan. 

Anonymkode: 5a774...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror jeg har depresjon nå. Og angst. Ser jeg nyheter begynner jeg å gråte. Eller hvis noen jeg hører om et barn f.eks som ble litt lei seg blir jeg uendelig trist. Det skal ikke mange inntrykkene til. Har også sluttet å høre på musikk. 

Vet ikke hvorfor det er slik. Hva tror du? 

Jeg føler ikke det. Trekkes mot å være alene, så da er jeg det når jeg kan. 

Anonymkode: 5a774...8fa

Jeg har mista følelser og empati 🙁 

Anonymkode: 47a02...d83

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (28 minutter siden):

Det er en fin balanse mellom å isolere seg, og å skjerme seg når man er sliten. Jeg har følgende opplegg for meg selv: Har jeg energi, er jeg i aktivitet/ sosial. Ikke energi så tar jeg det mer med ro, tvinger meg til ting i blant bare for å ikke sitte med tanken at man er ‘sliten’ og dermed selvisolere. Man finner sitt opplegg etter litt prøving og feiling.

Men det er en balanse hver og én bør finne for seg selv. Psyken er jo som en muskel, den trenger også eksponering (les trening), men skal ikke gå på bekostning av å ikke fungere. 

Jeg kjenner det ikke som energi / ikke energi egentlig men mer at hvis jeg utsetter meg for noe så låser hodet seg og jeg blir sliten på en rar måte jeg kkke kjenner igjen fra vanlig sliten slik jeg ble før 🙁

Anonymkode: 47a02...d83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har mista følelser og empati 🙁 

Anonymkode: 47a02...d83

Ja. Det er en verre følelse enn tristhet i grunnen. Det er ikke kontrollertbart. 

 

Anonymkode: 5a774...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja. Det er en verre følelse enn tristhet i grunnen. Det er ikke kontrollertbart. 

 

Anonymkode: 5a774...8fa

Fælt. Håper det kommer tilbake 

Anonymkode: 47a02...d83

[Gjest Emoji]

Takk for svarene