Vi som blir krenket på andres vegne.

[Kashmir-]

Jeg er altså en av dem. Og jeg forstår ikke helt hvorfor jeg blir det. Det skjedde igjen i går, og jeg går i meg selv ( enda en gang ) og lurer på hvorfor jeg blir så opprørt. Det handlet om et tragisk dødsfall hvor en blant oss slenger ut at måten personen døde på var en behagelig måte å dø på, og utsagnet kunne være greit hvis det var av trøst. Men det var ment som "humor" / hån hvor personen viste null medfølelse med den det gjaldt, familie osv. Og jeg kjente at pulsen økte og jeg måtte bruke krefter på å roe meg for å ikke skjelle ut vedkommende. Greit at jeg reagerer, men det tar liksom helt fyr i hodet. 

Og jeg er ikke like flink til å beherske meg alltid Noen få eks :Jeg har vært vitne til at to homofile ble trakkasert, og jeg snappet helt og det ble en veldig krangel mellom meg og de som trakkaserte.På åpen gate. Et annet tilfelle var at ei sigøynerdame ble beskyldt for å stjele i en butikk av betjeningen i kassa mens flere bevitnet det ( det kom fram at hun ikke hadde stjålet ganske fort ), og så møtte jeg blikket hennes ( hun så seg helt rådvill rundt )og jeg snappet igjen. Jeg lagde jo egentlig drama der, men akkurat der ble ihvertfall sigøynerkvinnen takknemlig da, så det var en trøst i det minste.

Jeg har kommet i konflikt med andre fordi jeg bryr meg om ting som egentlig ikke vedrører meg, og jeg ble også truet av et gjengmedlem i en mc- gjeng fordi han angrep og truet en usklyldig person pga opprinnelse.Da ble politiet kontaktet av et vitne Det er ganske mange eksempler, og det er liksom "på vegne av andre" . Jeg blir så eitrende forbanna når folk diskriminerer, oppfører seg ditekte stygt og utsetter andre for urimelig dårlig oppførsel. 

Og det som er rart er at jeg tåler jo mye sånn personlig selv. Jeg har også opplevd å bli diskriminert, men det hever jeg meg over med mindre det blir for drøyt. Da kan jeg reagere, men blir ikke i nærheten så forbanna som når jeg bevitner at andre blir det. Og jeg har tenkt : hvorfor må jeg forsvare den personen- hn kan da la det prelle av som det oftest gjør med meg! Undervurderer jeg folk?  

Jeg aner ikke hva denne overreaksjonen kommer fra! Det skal sies at jeg har roet meg altså, men fremdeles blir jeg så sykt provosert når folk er så stygge og respektløse mot andre. 

Og da må jeg også lure på om de muligens viser sider jeg fortrenger? Men jeg kan ikke helt se det heller, for jeg syns at å diskriminere eller være blottet for respekt er så utrolig harry på en dårlig måte ( harry kan være bra og greit i andre tilfeller ) Jeg er veldig langt fra bare grei og snill- så er det sagt. Jeg kan være urimelig og miste hodet ellers også, men jeg ber om unnskyldning når jeg innser at jeg er helt på trynet. 

Men noe må det jo være siden jeg reagerer så voldsomt. Jeg skjønner jo også at de jeg oppfatter som ufyselige der og da egentlig er helt ålreite mennesker jevnt over. Jeg tror altså ikke at fks homohatere ( siden det var eks her ) er verre mennesker enn andre. Jeg syns bare at hioldningen på enkelte områder er utrolig provoserende. Og jeg "klikker" eller rett og slett klikker når jeg er vitne til det.

Siden jeg våknet i dag tidlig og fremdeles tenkte på den usympatiske kommentaren i går, så tenkte jeg å ta det opp. For er det noen som kjenner seg igjen her? 

Er det andre som har tanker om hva dette handler om? 

Jeg vet at vi som blir krenket på andres vegne er irriterende, men prøv å vær saklig. For jeg ønsker faktisk å finne ut av dette. Kanskje jeg kan lese kommentarfelt uten å få 160 i puls også ( men der lar jeg ihvertfall være å svare. Som regel ).

 

Endret 2. november 2023 av Kashmir

[Babette]

En kort kommentar før jeg må stikke av:

I forbindelse med død er det en del mennesker som kommer med flåsete og rare kommentarer som de i ettertid angrer på.

Men jeg forstår at du reagerer, og har selv opplevd noe jeg angrer på at jeg bare "lot passere": Det gjaldt en forferdelig ulykke, hvor en felles bekjent omkom på tragisk vis. Han hadde kone og små barn, og vi som mottok nyheten sto med tårer i øynene og tenkte på de etterlatte. Eller rettere sagt alle unntatt ei. Hun presterte å si: Jeg er glad jeg ikke kjente ham bedre.

Det var jo en utrolig usmakelig og grenseløst egoistisk ting å si. Men ingen fikk seg til å si noe der og da. Senere har jeg tenkt at hun kanskje ikke helt visste hva hun sa oghvordan det lød.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Jeg er altså en av dem. Og jeg forstår ikke helt hvorfor jeg blir det. Det skjedde igjen i går, og jeg går i meg selv ( enda en gang ) og lurer på hvorfor jeg blir så opprørt. Det handlet om et tragisk dødsfall hvor en blant oss slenger ut at måten personen døde på var en behagelig måte å dø på, og utsagnet kunne være greit hvis det var av trøst. Men det var ment som "humor" / hån hvor personen viste null medfølelse med den det gjaldt, familie osv. Og jeg kjente at pulsen økte og jeg måtte bruke krefter på å roe meg for å ikke skjelle ut vedkommende. Greit at jeg reagerer, men det tar liksom helt fyr i hodet. 

Og jeg er ikke like flink til å beherske meg alltid Noen få eks :Jeg har vært vitne til at to homofile ble trakkasert, og jeg snappet helt og det ble en veldig krangel mellom meg og de som trakkaserte.På åpen gate. Et annet tilfelle var at ei sigøynerdame ble beskyldt for å stjele i en butikk av betjeningen i kassa mens flere bevitnet det ( det kom fram at hun ikke hadde stjålet ganske fort ), og så møtte jeg blikket hennes ( hun så seg helt rådvill rundt )og jeg snappet igjen. Jeg lagde jo egentlig drama der, men akkurat der ble ihvertfall sigøynerkvinnen takknemlig da, så det var en trøst i det minste.

Jeg har kommet i konflikt med andre fordi jeg bryr meg om ting som egentlig ikke vedrører meg, og jeg ble også truet av et gjengmedlem i en mc- gjeng fordi han angrep og truet en usklyldig person pga opprinnelse.Da ble politiet kontaktet av et vitne Det er ganske mange eksempler, og det er liksom "på vegne av andre" . Jeg blir så eitrende forbanna når folk diskriminerer, oppfører seg ditekte stygt og utsetter andre for urimelig dårlig oppførsel. 

Og det som er rart er at jeg tåler jo mye sånn personlig selv. Jeg har også opplevd å bli diskriminert, men det hever jeg meg over med mindre det blir for drøyt. Da kan jeg reagere, men blir ikke i nærheten så forbanna som når jeg bevitner at andre blir det. Og jeg har tenkt : hvorfor må jeg forsvare den personen- hn kan da la det prelle av som det oftest gjør med meg! Undervurderer jeg folk?  

Jeg aner ikke hva denne overreaksjonen kommer fra! Det skal sies at jeg har roet meg altså, men fremdeles blir jeg så sykt provosert når folk er så stygge og respektløse mot andre. 

Og da må jeg også lure på om de muligens viser sider jeg fortrenger? Men jeg kan ikke helt se det heller, for jeg syns at å diskriminere eller være blottet for respekt er så utrolig harry på en dårlig måte ( harry kan være bra og greit i andre tilfeller ) Jeg er veldig langt fra bare grei og snill- så er det sagt. Jeg kan være urimelig og miste hodet ellers også, men jeg ber om unnskyldning når jeg innser at jeg er helt på trynet. 

Men noe må det jo være siden jeg reagerer så voldsomt. Jeg skjønner jo også at de jeg oppfatter som ufyselige der og da egentlig er helt ålreite mennesker jevnt over. Jeg tror altså ikke at fks homohatere ( siden det var eks her ) er verre mennesker enn andre. Jeg syns bare at hioldningen på enkelte områder er utrolig provoserende. Og jeg "klikker" eller rett og slett klikker når jeg er vitne til det.

Siden jeg våknet i dag tidlig og fremdeles tenkte på den usympatiske kommentaren i går, så tenkte jeg å ta det opp. For er det noen som kjenner seg igjen her? 

Er det andre som har tanker om hva dette handler om? 

Jeg vet at vi som blir krenket på andres vegne er irriterende, men prøv å vær saklig. For jeg ønsker faktisk å finne ut av dette. Kanskje jeg kan lese kommentarfelt uten å få 160 i puls også ( men der lar jeg ihvertfall være å svare. Som regel ).

 

dette handler vel ikke om å bli krenket eller ikke krenket, men om dårlig impulskontroll 🙂 

Anonymkode: 0b4cc...78e

[AnonymBruker]

Må jobbe med sinnet tror jeg.

Anonymkode: 9ff7b...3ed

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

dette handler vel ikke om å bli krenket eller ikke krenket, men om dårlig impulskontroll 🙂 

Anonymkode: 0b4cc...78e

Dette var fornøyelig, for jeg har akkurat tatt en personlighetstest, og du har helt rett at jeg scoret høyt her 🙂 og jeg syns ikke sånne tester er særlig interessante. Ble noe overrasket, og det i seg selv overrasket meg. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Må jobbe med sinnet tror jeg.

Anonymkode: 9ff7b...3ed

Ja, det kan være at jeg bør det i gitte situasjoner. Jeg blir faktisk ikke ofte sint, men det tar fort fyr i nevnte situasjoner. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Dette var fornøyelig, for jeg har akkurat tatt en personlighetstest, og du har helt rett at jeg scoret høyt her 🙂 og jeg syns ikke sånne tester er særlig interessante. Ble noe overrasket, og det i seg selv overrasket meg. 

helt ærlig skulle jeg ønske flere reagerte og sa i fra når ting ikke er greit (...!), men jeg tror det vil være bra for deg å telle til et par og 50 sauer før du åpner munnen 🙂 

Anonymkode: 0b4cc...78e

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

helt ærlig skulle jeg ønske flere reagerte og sa i fra når ting ikke er greit (...!), men jeg tror det vil være bra for deg å telle til et par og 50 sauer før du åpner munnen 🙂 

Anonymkode: 0b4cc...78e

Du har helt rett. Jeg hadde absolutt kommet bedre og mindre støyende ut av det, om jeg bruker tid på å tenke over og få overblikk! 

Må jobbe litt med meg selv her. 

[UtakknemligDiva]

Mulig du brenner for andre mennesker rett og slett. Men noen kan kanskje bli litt for mye på enkelte områder. Du vet ikke alltid den hele historien bak noe da, så det er lurt å ikke blande seg i andres saker. Men sånne som deg er greie å ha for de som faktisk blir dårlig behandlet.

Jeg har en utfordring med miljøet. Jeg blir veldig irritert når jeg ser sløseriet på folk. Jeg ser det feks mye på jobb.  Ting som er brukbart kastes rett i søpla. Ting som kan repareres kastes eller ligger og støver ned. Jeg pirker aldri på andre. Fordi jeg vil være likt blandt folk. Men jeg gjør det jeg selv kan. Men irriterer meg veldig av andres sløseri.

[Kashmir-]

UtakknemligDiva skrev (3 minutter siden):

Mulig du brenner for andre mennesker rett og slett. Men noen kan kanskje bli litt for mye på enkelte områder. Du vet ikke alltid den hele historien bak noe da, så det er lurt å ikke blande seg i andres saker. Men sånne som deg er greie å ha for de som faktisk blir dårlig behandlet.

Jeg har en utfordring med miljøet. Jeg blir veldig irritert når jeg ser sløseriet på folk. Jeg ser det feks mye på jobb.  Ting som er brukbart kastes rett i søpla. Ting som kan repareres kastes eller ligger og støver ned. Jeg pirker aldri på andre. Fordi jeg vil være likt blandt folk. Men jeg gjør det jeg selv kan. Men irriterer meg veldig av andres sløseri.

Ja. Jeg scoret høyt på følsomhet for andre, medmenneskelighet og altruisme også. Og jeg liker jo mennesker og avskyr uretferdighet osv. Men jeg handler feil rett og slett i flere situasjoner. Og det gjør jo ting noe ubehagelig for andre som er tilstede. Ingen liker sånn støy som jeg kan forårsake, så jeg må lære meg å ikke handle så ubetenksomt. 

Ja, vi irriterer oss jo over andres handlinger og holdninger. Jeg er også enig i at det er lurt å holde munn mange ganger! 

Jeg må ihvertfall ta litt kontroll. 

[Glitter]

Jeg kan kjenne på irritasjon over ting andre sier eller gjør, men jeg sier ikke noe på det så jeg er aldri i konflikt med andre. 

Vet ikke hva som er best ut av å gjøre som meg eller som deg. En mellomting er vel best? 😛

[Kashmir-]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg kan kjenne på irritasjon over ting andre sier eller gjør, men jeg sier ikke noe på det så jeg er aldri i konflikt med andre. 

Vet ikke hva som er best ut av å gjøre som meg eller som deg. En mellomting er vel best? 😛

Nei, du er generelt snillere enn meg 🙂 

Det er ikke best å gjøre som jeg gjør. Jeg gjør det som sagt ubehagelig for andre tìlstede. Og utsetter meg selv for trusler og aggresjon. Det er lite klokt. 

Jeg burde heller i eksemplene jeg nevnte ha støttet de som ble angrepet uten å selv angripe de andre. Å si hva en mener er ok når andre blir behandlet dårlig og urettferdig, men gjøre det på en litt mer konstruktiv måte. Hafde jeg uttrykt sinne mot han med den flåsete bemerkningen i går fks, så ville det også vært respektløst av meg mot de andre. Jeg kunne eventielt tatt det opp med ham senere. Men Babette hadde også et poeng : noen ganger sier folk slike ting spontant, kanskje for å slippe og kjenne på det og fordi han ikke tenkte seg om. 

Jeg må lære meg å holde hodet litt mer kaldt. 

[frosken]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Nei, du er generelt snillere enn meg 🙂 

Det er ikke best å gjøre som jeg gjør. Jeg gjør det som sagt ubehagelig for andre tìlstede. Og utsetter meg selv for trusler og aggresjon. Det er lite klokt. 

Jeg burde heller i eksemplene jeg nevnte ha støttet de som ble angrepet uten å selv angripe de andre. Å si hva en mener er ok når andre blir behandlet dårlig og urettferdig, men gjøre det på en litt mer konstruktiv måte. Hafde jeg uttrykt sinne mot han med den flåsete bemerkningen i går fks, så ville det også vært respektløst av meg mot de andre. Jeg kunne eventielt tatt det opp med ham senere. Men Babette hadde også et poeng : noen ganger sier folk slike ting spontant, kanskje for å slippe og kjenne på det og fordi han ikke tenkte seg om. 

Jeg må lære meg å holde hodet litt mer kaldt. 

Jeg har lyst til å svare deg utfyllende på det du spør om, men må vente til jeg har ett tastatur. Men jeg synes du beskriver en side ved deg selv som innimellom også kommer til syne her på Dol, og veldig kortfattet så tenker jeg at du av og til feildoserer noe som jeg i utgangspunktet verdsetter - og når du først kommer i gang, så blir du av og til litt «rettshaversk» - litt sånn at du her og nå ikke kan godta annet enn «offentlig henrettelse». Metaforene mine er kanskje uforståelige, forklarer bedre senere.

[Babette]

Kashmir skrev (1 time siden):

Dette var fornøyelig, for jeg har akkurat tatt en personlighetstest, og du har helt rett at jeg scoret høyt her 🙂 og jeg syns ikke sånne tester er særlig interessante. Ble noe overrasket, og det i seg selv overrasket meg. 

Jeg mener det handler både om å bli krenket/reagere på andres vegne, og om dårlig impulskontroll. For hvis du ikke hadde reagert så kraftig (på andres vegne,) ville du ikke hatt behov for å kontrollere det du sier og gjør.

[Babette]

Reagerer du like kraftig og følelsesladet på ting du bare leser eller hører om, som det du er øyenvitne til?

Jeg har lest gjennom startinnlegget ditt en gang til, og får en følelse av at det blir litt upresist å si at du blir krenket på andres vegne.

Jeg tror du identifiserer deg så sterkt med de som utsettes for urettferdig/diskriminerende/taktløs behandling at du på sett og vis overtar deres rolle. 

Når du skal jobbe med deg selv for å unngå konfrontasjoner som de du beskriver, tror jeg ikke det er tilstrekkelig å fokusere på impulskontroll. Du må også trene på å holde pulsen nede i utgangspunktet, hvis du forstår hva jeg mener. Se en annen vei. Jobbe forebyggende med deg selv, ikke bare slukke flammen etter at det har begynt å brenne.

[Kashmir-]

Babette skrev (56 minutter siden):

Reagerer du like kraftig og følelsesladet på ting du bare leser eller hører om, som det du er øyenvitne til?

Jeg har lest gjennom startinnlegget ditt en gang til, og får en følelse av at det blir litt upresist å si at du blir krenket på andres vegne.

Jeg tror du identifiserer deg så sterkt med de som utsettes for urettferdig/diskriminerende/taktløs behandling at du på sett og vis overtar deres rolle. 

Når du skal jobbe med deg selv for å unngå konfrontasjoner som de du beskriver, tror jeg ikke det er tilstrekkelig å fokusere på impulskontroll. Du må også trene på å holde pulsen nede i utgangspunktet, hvis du forstår hva jeg mener. Se en annen vei. Jobbe forebyggende med deg selv, ikke bare slukke flammen etter at det har begynt å brenne.

Jeg reagerer på ting jeg leser også ja. Når det fks er åpenbart mennesker som sliter med noe, og andre er hånlige og latterligjør. Jeg lurer på hvorfor de svarer som de gjør, og hva som provoserer dem, så når jeg leser tenker jeg meg mer om- SELV OM jeg absolutt har uttrykt meg da også, ja. Dessverre. 

Jeg har som sagt tenkt på om det handler om at jeg ville blitt såret osv selv, men jeg bryr meg ganske lite om hvis noen angriper meg, og jeg vet heller ikke hva de skulle sagt ( eller skrevet ) som ville såret. Jeg har reagert på urettferdighet og når jeg fornemmer at personen har narsissistiske trekk, for det mener jeg å spotte ganske lett iom at jeg vet godt hvordan de påvirker og går fram. Men akkurat det har jeg ikke erfart mer enn et par ganger i løpet av flere år! Alle kan jo ha trekk, men av de virkelig gjennomførte er det ikke mer enn et par jeg har konfrontert. Før jeg skjønte at de var detJeg får ikke det derfor helt til å stemme- da ville jeg skjønt det bedre. For det er jo andre holdninger jeg også reagerer på ( uten å bli sint ) og da skjønner jeg jo at de enten treffer et sårt punkt, at de viser sider jeg ikke tillater meg selv å vise, eller at de er like meg på måter jeg ikke liker meg selv så godt. Så ja... Jeg har jo uttrykt meg da også før det eventuelt går opp for meg hvorfor jeg reagerer. Jeg har lite problemer med slikt og syns det er mer interessant. 

Det jeg har tenkt på i dag er at jeg alltid måtte forsvare broren min. Også ta ansvar for yngre søsken. At jeg følte veldig for å beskytte dem allerede som barn. Så..det kan jo ligge noe der. Og jeg husker også veldig godt at vi lærte om apartheid på skolen og jeg ble så rystet. Det er noe jeg alltid har reagert mer voldsomt på. Er jeg vitne til mobbing så blir jeg ekstrent sint, men jeg kjefter ikke på barn altså. Aldri. Da har jeg bare fulgt det barnet hjem. Unger er unnslyldt fordi det er mye som forklarer det at de mobber. 

Men aldri voksne. Det tar fyr. Og mobbet har jeg aldri blitt heller. Heldigvis. 

Ja, jeg vet jeg må jobbe med det ene og andre her. Har virkelig grublet på dette i dag. Det er jo ikke normalt å våkne og fremdeles tenke på situasjonen i går. Og det er jo også en ting- jeg legger vanligvis ting fort bak meg. Går lite og dveler ved uoverenstennelser osv. 

Endret 2. november 2023 av Kashmir

[Trinity80]

Jeg har ei venninne som er likedan, og nå som vi har blitt eldre er det mange som velger å distansere seg fra henne dessverre. Man orker rett og slett ikke en så reaktiv personlighet. 

Det høres for meg ut som impulskontroll, mestring av følelser og reaktivitet kan være ting å fokusere på. I slike tilfeller du kjenner du blir veldig reaktiv, så kan du bruke samme energi på å vise omsorg ovenfor de du mener er krenket. ‘Går det bra’ eller ‘trenger du hjelp’ holder lenge i mange tilfellet. Da får du vært deg selv, vist omsorg og kanskje ikke kjenne på en passivitet?

Jeg har snakket mye med min venninne om dette, jeg personlig orker henne ikke så mye om dagen. Hun tok aldri tak i det og mistet bare mer og mer av omgangskretsen sin dessverre. 

Nå kjenner jeg ikke deg personlig @Kashmir, men hvis du kjenner deg igjen i det jeg skriver så velg å fokusere på det. Livet blir mer fredfullt både for deg selv og de rundt deg ❤️ 

(Med reaktivitet mener jeg reaktiv personlighet)

Endret 2. november 2023 av Trinity80

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (12 minutter siden):

Jeg har ei venninne som er likedan, og nå som vi har blitt eldre er det mange som velger å distansere seg fra henne dessverre. Man orker rett og slett ikke en så reaktiv personlighet. 

Det høres for meg ut som impulskontroll, mestring av følelser og reaktivitet kan være ting å fokusere på. I slike tilfeller du kjenner du blir veldig reaktiv, så kan du bruke samme energi på å vise omsorg ovenfor de du mener er krenket. ‘Går det bra’ eller ‘trenger du hjelp’ holder lenge i mange tilfellet. Da får du vært deg selv, vist omsorg og kanskje ikke kjenne på en passivitet?

Jeg har snakket mye med min venninne om dette, jeg personlig orker henne ikke så mye om dagen. Hun tok aldri tak i det og mistet bare mer og mer av omgangskretsen sin dessverre. 

Nå kjenner jeg ikke deg personlig @Kashmir, men hvis du kjenner deg igjen i det jeg skriver så velg å fokusere på det. Livet blir mer fredfullt både for deg selv og de rundt deg ❤️ 

(Med reaktivitet mener jeg reaktiv personlighet)

Hva betyr reaktiv? 

[frosken]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Jeg reagerer på ting jeg leser også ja. Når det fks er åpenbart mennesker som sliter med noe, og andre er hånlige og latterligjør. Jeg lurer på hvorfor de svarer som de gjør, og hva som provoserer dem, så når jeg leser tenker jeg meg mer om- SELV OM jeg absolutt har uttrykt meg da også, ja. Dessverre. 

Jeg har som sagt tenkt på om det handler om at jeg ville blitt såret osv selv, men jeg bryr meg ganske lite om hvis noen angriper meg, og jeg vet heller ikke hva de skulle sagt ( eller skrevet ) som ville såret. Jeg har reagert på urettferdighet og når jeg fornemmer at personen har narsissistiske trekk, for det mener jeg å spotte ganske lett iom at jeg vet godt hvordan de påvirker og går fram. Men akkurat det har jeg ikke erfart mer enn et par ganger i løpet av flere år! Alle kan jo ha trekk, men av de virkelig gjennomførte er det ikke mer enn et par jeg har konfrontert. Før jeg skjønte at de var detJeg får ikke det derfor helt til å stemme- da ville jeg skjønt det bedre. For det er jo andre holdninger jeg også reagerer på ( uten å bli sint ) og da skjønner jeg jo at de enten treffer et sårt punkt, at de viser sider jeg ikke tillater meg selv å vise, eller at de er like meg på måter jeg ikke liker meg selv så godt. Så ja... Jeg har jo uttrykt meg da også før det eventuelt går opp for meg hvorfor jeg reagerer. Jeg har lite problemer med slikt og syns det er mer interessant. 

Det jeg har tenkt på i dag er at jeg alltid måtte forsvare broren min. Også ta ansvar for yngre søsken. At jeg følte veldig for å beskytte dem allerede som barn. Så..det kan jo ligge noe der. Og jeg husker også veldig godt at vi lærte om apartheid på skolen og jeg ble så rystet. Det er noe jeg alltid har reagert mer voldsomt på. Er jeg vitne til mobbing så blir jeg ekstrent sint, men jeg kjefter ikke på barn altså. Aldri. Da har jeg bare fulgt det barnet hjem. Unger er unnslyldt fordi det er mye som forklarer det at de mobber. 

Men aldri voksne. Det tar fyr. Og mobbet har jeg aldri blitt heller. Heldigvis. 

Ja, jeg vet jeg må jobbe med det ene og andre her. Har virkelig grublet på dette i dag. Det er jo ikke normalt å våkne og fremdeles tenke på situasjonen i går. Og det er jo også en ting- jeg legger vanligvis ting fort bak meg. Går lite og dveler ved uoverenstennelser osv. 

Det som jeg synes er litt rart med måten du av og til reagerer på (vel og merke, av og til), er at du blir så skråsikker på hvordan det er rimelig å forstå andre. Noen ganger har jeg opplevd at du har tillagt meg holdninger/meninger/handlinger jeg ikke har kjent meg særlig godt igjen i. Det har aldri vært fordi jeg har sagt eller gjort noe i forhold til deg, alltid noe du har ment at jeg har gjort i forhold til andre, og hvor du har vært lite villig til å se at saken kan ha flere sider. Men dette skjedde for lenge siden nå, og etter det har jeg ikke opplevd denne siden fra deg direkte mer. 

Jeg mente det jeg skrev i forrige kommentar om at jeg verdsetter holdninger av typen "du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv". Så når du treffer godt med din forargelse, så er det lett å være enig med deg. Men så er det de gangene hvor jeg lurer på hva i all verden som foregår.  For noen dager siden, var jeg bekymret for deg, og lurte på om noe var galt, fordi du var så veldig på hugget (ikke i forhold til meg, men i forhold til et par saker), men så gikk det over igjen. 

Jeg liker at folk tør å si fra når noen utsettes for urett, men det finnes gode og mindre gode måter å gjøre det på. 

[Trinity80]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

Hva betyr reaktiv? 

Reaktiv personlighet er den motsatte av proaktiv. 
En reaktiv person, i motsetning til den proaktive personen, beveger seg med sine opplevelser og styrer vanligvis ikke sine tanker.

Dette var noe vi tok tester på i sammenheng med min jobb, og jeg synes det er veldig nyttig ting å vite om seg selv. Du er muligens mer følelsesstyrt og tar inn dine omgivelser ut fra ditt eget ståsted, absolutt ikke noe galt med det. Men om du selv føler det blir problematisk for deg og dine omgivelser, fokuser på det.