Vi som blir krenket på andres vegne.

[Trinity80]

frosken skrev (7 minutter siden):

Det som jeg synes er litt rart med måten du av og til reagerer på (vel og merke, av og til), er at du blir så skråsikker på hvordan det er rimelig å forstå andre. Noen ganger har jeg opplevd at du har tillagt meg holdninger/meninger/handlinger jeg ikke har kjent meg særlig godt igjen i. Det har aldri vært fordi jeg har sagt eller gjort noe i forhold til deg, alltid noe du har ment at jeg har gjort i forhold til andre, og hvor du har vært lite villig til å se at saken kan ha flere sider. Men dette skjedde for lenge siden nå, og etter det har jeg ikke opplevd denne siden fra deg direkte mer. 

Jeg mente det jeg skrev i forrige kommentar om at jeg verdsetter holdninger av typen "du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv". Så når du treffer godt med din forargelse, så er det lett å være enig med deg. Men så er det de gangene hvor jeg lurer på hva i all verden som foregår.  For noen dager siden, var jeg bekymret for deg, og lurte på om noe var galt, fordi du var så veldig på hugget (ikke i forhold til meg, men i forhold til et par saker), men så gikk det over igjen. 

Jeg liker at folk tør å si fra når noen utsettes for urett, men det finnes gode og mindre gode måter å gjøre det på. 

Helt enig, verden trenger oss alle👏👏 Med litt finjustering, så vi selv ikke plages eller plager andre. 

[Kashmir-]

frosken skrev (17 minutter siden):

Det som jeg synes er litt rart med måten du av og til reagerer på (vel og merke, av og til), er at du blir så skråsikker på hvordan det er rimelig å forstå andre. Noen ganger har jeg opplevd at du har tillagt meg holdninger/meninger/handlinger jeg ikke har kjent meg særlig godt igjen i. Det har aldri vært fordi jeg har sagt eller gjort noe i forhold til deg, alltid noe du har ment at jeg har gjort i forhold til andre, og hvor du har vært lite villig til å se at saken kan ha flere sider. Men dette skjedde for lenge siden nå, og etter det har jeg ikke opplevd denne siden fra deg direkte mer. 

Jeg mente det jeg skrev i forrige kommentar om at jeg verdsetter holdninger av typen "du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv". Så når du treffer godt med din forargelse, så er det lett å være enig med deg. Men så er det de gangene hvor jeg lurer på hva i all verden som foregår.  For noen dager siden, var jeg bekymret for deg, og lurte på om noe var galt, fordi du var så veldig på hugget (ikke i forhold til meg, men i forhold til et par saker), men så gikk det over igjen. 

Jeg liker at folk tør å si fra når noen utsettes for urett, men det finnes gode og mindre gode måter å gjøre det på. 

Jeg tar selvkritikk der! Men jeg vil også unnskylde meg litt ift å være slråsikker. For det er jeg absolutt ikke alltid , MEN jeg ser at jeg formulerer meg sånn. Men at jeg angrep deg var av de tilfellene jeg mener var helt på trynet. Jeg oppfattet deg så lite medfølende, men jeg tenkte faktisk en del over det, og saken er at du nok er mer rasjonell og objektiv. Og helt konkret har du mye rett i mitt syn. Jeg er også enig med deg i mye, men viktigst av alt er at vi trenger alle stemmene her inne. Også dere som mest "slår fast fakta" og mest "kun" det ( og jeg tror ikke at du ikke føler med folk ).

Jeg vet jeg kan bli på hugget, og det skjer ting som også gjør at jeg er stresset noen ganger. Men du trenger ikke bekymre deg altså- jeg tar meg inn i igjen. På en annen side bør jeg la være å delta her hvis jeg er stresset! 

Ja, jeg er enig i at det fins bedre måter å gjøre det på. Ikke er det særlig fruktbart å være aggresiv mot dem jeg mener oppfører seg trakkaserende mot andre heller. De endrer liksom ikke holdning av den grunn! 

Endret 2. november 2023 av Kashmir

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (14 minutter siden):

Reaktiv personlighet er den motsatte av proaktiv. 
En reaktiv person, i motsetning til den proaktive personen, beveger seg med sine opplevelser og styrer vanligvis ikke sine tanker.

Dette var noe vi tok tester på i sammenheng med min jobb, og jeg synes det er veldig nyttig ting å vite om seg selv. Du er muligens mer følelsesstyrt og tar inn dine omgivelser ut fra ditt eget ståsted, absolutt ikke noe galt med det. Men om du selv føler det blir problematisk for deg og dine omgivelser, fokuser på det.

Ok. Jeg måtte bare få svar på det før jeg kommenterer det du skrev 🙂

Jeg må bare si at jeg går ikke rundt og er sint hele tiden. Og det jeg får mest "kririkk" for av samtlige rundt meg er at jeg ikke er "sosial nok" med dem. Eller at de uttrykker at de ønsker det. Så ingen tar avstand til meg, men kanskje det er like greit at de ikke er sammen med meg så ofte 😀 Men litt av grunnen til at jeg foretrekker å være alene er også fordi jeg deltar så mye i hva andre sier og mener. Det blir slitsomt fordi jeg både tenker, reflekterer, analyserer og vil komme med gode innspill. Det blir ganske krevende og jeg bliir utmattet. Unger går bra. De er bare healing og terapi. 

Jeg er nok ganske følelselstyrt ja. Og altfor impulsiv. Jeg må rett og slett lære meg å tenke før jeg handler når det gjelder visse ting. Dette medfører jo også at jeg lager tråder fordi "en tanke slo meg" og så har jeg ingen argumenter etter fem minutter. Jeg sporer av og alt blir bare tull. 

Greit at vi har noe å jobbe med. Alltid 🙃

[Trinity80]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Ok. Jeg måtte bare få svar på det før jeg kommenterer det du skrev 🙂

Jeg må bare si at jeg går ikke rundt og er sint hele tiden. Og det jeg får mest "kririkk" for av samtlige rundt meg er at jeg ikke er "sosial nok" med dem. Eller at de uttrykker at de ønsker det. Så ingen tar avstand til meg, men kanskje det er like greit at de ikke er sammen med meg så ofte 😀 Men litt av grunnen til at jeg foretrekker å være alene er også fordi jeg deltar så mye i hva andre sier og mener. Det blir slitsomt fordi jeg både tenker, reflekterer, analyserer og vil komme med gode innspill. Det blir ganske krevende og jeg bliir utmattet. Unger går bra. De er bare healing og terapi. 

Jeg er nok ganske følelselstyrt ja. Og altfor impulsiv. Jeg må rett og slett lære meg å tenke før jeg handler når det gjelder visse ting. Dette medfører jo også at jeg lager tråder fordi "en tanke slo meg" og så har jeg ingen argumenter etter fem minutter. Jeg sporer av og alt blir bare tull. 

Greit at vi har noe å jobbe med. Alltid 🙃

Det jeg skrev om min venninne var absolutt ikke myntet på deg. Så bra at du heller ikke tok det sånn.

Ja, man har alltid ting å jobbe med om man søker 😉 Jeg for min del liker ulike personligheter og perspektiv, men når folk blir veldig veldig ensporet så blir jeg sliten i hodet merker jeg. Ellers er jeg ganske tålmodig til vanlig. Jeg har visst proaktiv personlighet, som og har sine sider. Man analyserer og vurderer konstant. Så hver sin ‘last’. Men du bør også se dine positive sider, synes det er mange av dem etter innleggene dine og din personlighet her på forum å vurdere!  

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (2 minutter siden):

Det jeg skrev om min venninne var absolutt ikke myntet på deg. Så bra at du heller ikke tok det sånn.

Ja, man har alltid ting å jobbe med om man søker 😉 Jeg for min del liker ulike personligheter og perspektiv, men når folk blir veldig veldig ensporet så blir jeg sliten i hodet merker jeg. Ellers er jeg ganske tålmodig til vanlig. Jeg har visst proaktiv personlighet, som og har sine sider. Man analyserer og vurderer konstant. Så hver sin ‘last’. Men du bør også se dine positive sider, synes det er mange av dem etter innleggene dine og din personlighet her på forum å vurdere!  

Ja, vi har jo vårt alle. Men å lage støy er ikke greit. Jeg lager jo støy for meg selv også, for jeg syns ikke det er greit selv å lage drama. Og heller ikke sette meg selv i "fare". 

Tusen takk og ditto! 

Jeg setter enormt stor pris på tilbakemeldinger. Denne tråden har slått på en lyspære her. 

[Babette]

Kashmir skrev (17 timer siden):

Jeg reagerer på ting jeg leser også ja. Når det fks er åpenbart mennesker som sliter med noe, og andre er hånlige og latterligjør. Jeg lurer på hvorfor de svarer som de gjør, og hva som provoserer dem, så når jeg leser tenker jeg meg mer om- SELV OM jeg absolutt har uttrykt meg da også, ja. Dessverre. 

Jeg har som sagt tenkt på om det handler om at jeg ville blitt såret osv selv, men jeg bryr meg ganske lite om hvis noen angriper meg, og jeg vet heller ikke hva de skulle sagt ( eller skrevet ) som ville såret. Jeg har reagert på urettferdighet og når jeg fornemmer at personen har narsissistiske trekk, for det mener jeg å spotte ganske lett iom at jeg vet godt hvordan de påvirker og går fram. Men akkurat det har jeg ikke erfart mer enn et par ganger i løpet av flere år! Alle kan jo ha trekk, men av de virkelig gjennomførte er det ikke mer enn et par jeg har konfrontert. Før jeg skjønte at de var detJeg får ikke det derfor helt til å stemme- da ville jeg skjønt det bedre. For det er jo andre holdninger jeg også reagerer på ( uten å bli sint ) og da skjønner jeg jo at de enten treffer et sårt punkt, at de viser sider jeg ikke tillater meg selv å vise, eller at de er like meg på måter jeg ikke liker meg selv så godt. Så ja... Jeg har jo uttrykt meg da også før det eventuelt går opp for meg hvorfor jeg reagerer. Jeg har lite problemer med slikt og syns det er mer interessant. 

Det jeg har tenkt på i dag er at jeg alltid måtte forsvare broren min. Også ta ansvar for yngre søsken. At jeg følte veldig for å beskytte dem allerede som barn. Så..det kan jo ligge noe der. Og jeg husker også veldig godt at vi lærte om apartheid på skolen og jeg ble så rystet. Det er noe jeg alltid har reagert mer voldsomt på. Er jeg vitne til mobbing så blir jeg ekstrent sint, men jeg kjefter ikke på barn altså. Aldri. Da har jeg bare fulgt det barnet hjem. Unger er unnslyldt fordi det er mye som forklarer det at de mobber. 

Men aldri voksne. Det tar fyr. Og mobbet har jeg aldri blitt heller. Heldigvis. 

Ja, jeg vet jeg må jobbe med det ene og andre her. Har virkelig grublet på dette i dag. Det er jo ikke normalt å våkne og fremdeles tenke på situasjonen i går. Og det er jo også en ting- jeg legger vanligvis ting fort bak meg. Går lite og dveler ved uoverenstennelser osv. 

Jeg tror ikke det er unormalt å våkne opp og fortsatt tenke på en situasjon fra dagen før. Men hos deg er nok tankene på mye "høyere volum" enn hos folk flest. 

I mitt første svarinnlegg til deg nevnte jeg en hendelse fra studietida, der en ung mann omkom.

Til denne dag klarer jeg ikke å la være å tenke på hvordan dette skjedde. Han var med på en  ekskursjon på fjellet i forbindelse med studiet, og de stoppet ved et utsiktspunkt for å ta bilder. Han skulle fotografere hele gruppa og gikk noen skritt baklengs for å få med alle på bildet mens han så inn i kameraet. Men rygget for langt ut og falt ned et høyt stup....

Prøvde noen å rope til ham like før han falt, og hva rakk han å tenke selv? Spørsmålene er mange.

Nå blir jo min dveling ved dette en helt annen problemstilling enn det du beskriver, men:  Det kan være vanskelig å legge ting bak seg.

 

[Kashmir-]

Babette skrev (11 minutter siden):

Jeg tror ikke det er unormalt å våkne opp og fortsatt tenke på en situasjon fra dagen før. Men hos deg er nok tankene på mye "høyere volum" enn hos folk flest. 

I mitt første svarinnlegg til deg nevnte jeg en hendelse fra studietida, der en ung mann omkom.

Til denne dag klarer jeg ikke å la være å tenke på hvordan dette skjedde. Han var med på en  ekskursjon på fjellet i forbindelse med studiet, og de stoppet ved et utsiktspunkt for å ta bilder. Han skulle fotografere hele gruppa og gikk noen skritt baklengs for å få med alle på bildet mens han så inn i kameraet. Men rygget for langt ut og falt ned et høyt stup....

Prøvde noen å rope til ham like før han falt, og hva rakk han å tenke selv? Spørsmålene er mange.

Nå blir jo min dveling ved dette en helt annen problemstilling enn det du beskriver, men:  Det kan være vanskelig å legge ting bak seg.

 

Det ser helt forferdelig ut, og ja, det er nok normalt at slike tanker kommer og går. Noen tragedier går fryktelig hardt inn på en, og jeg forstår godt at du tenker på dette fremdeles. Har du snakket med noen av de som var til stede? 

Nei, ting kan sitte i hodet en stund, men jeg bruker å legge slike ting bak meg etter at adrenalinet har lagt seg. Jeg reagerer bare så..voldsomt noen ganger. 

[Babette]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

Det ser helt forferdelig ut, og ja, det er nok normalt at slike tanker kommer og går. Noen tragedier går fryktelig hardt inn på en, og jeg forstår godt at du tenker på dette fremdeles. Har du snakket med noen av de som var til stede? 

Nei, ting kan sitte i hodet en stund, men jeg bruker å legge slike ting bak meg etter at adrenalinet har lagt seg. Jeg reagerer bare så..voldsomt noen ganger. 

Nei, jeg kjente bare ham på dette studiet, så jeg visste ikke hvilke andre som var med på turen. Men regner med at de fikk en sjokkopplevelse de aldri glemmer.

 

[Kashmir-]

Babette skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg kjente bare ham på dette studiet, så jeg visste ikke hvilke andre som var med på turen. Men regner med at de fikk en sjokkopplevelse de aldri glemmer.

 

Å, ok. Jeg tenkte at du kanskje hadde fått mer informasjon om det du undrer på rundt dette. Noen ganger kan det hjelpe litt. 

 

[Babette]

Kashmir skrev (19 minutter siden):

Å, ok. Jeg tenkte at du kanskje hadde fått mer informasjon om det du undrer på rundt dette. Noen ganger kan det hjelpe litt. 

 

Jeg ser at jeg ga inntrykk av at dette er noe som "forfølger" meg. Det er det ikke, det er bare noe jeg tenker jevnlig på.

Og jeg vet jeg er litt rar, lever meg så kraftig inn i hendelser jeg blir fortalt at jeg i noen tilfeller husker det som om jeg var med selv. Kan til og med se for meg at jeg satt eller sto der eller der. Uten at jeg gjorde det. Dette har vi ofte ledd av innen familien.

[Kashmir-]

Babette skrev (3 minutter siden):

Jeg ser at jeg ga inntrykk av at dette er noe som "forfølger" meg. Det er det ikke, det er bare noe jeg tenker jevnlig på.

Og jeg vet jeg er litt rar, lever meg så kraftig inn i hendelser jeg blir fortalt at jeg i noen tilfeller husker det som om jeg var med selv. Kan til og med se for meg at jeg satt eller sto der eller der. Uten at jeg gjorde det. Dette har vi ofte ledd av innen familien.

Det er god fantasi. Og god fantasi er en veldig god ting. Antar at du har mye empati da ( og det er ikke alltid et pluss.. Ikke alltid 🙂 men oftest er det jo en god ting )

[Babette]

Kashmir skrev (1 time siden):

Det er god fantasi. Og god fantasi er en veldig god ting. Antar at du har mye empati da ( og det er ikke alltid et pluss.. Ikke alltid 🙂 men oftest er det jo en god ting )

Nei har svært lite empati overfor mennesker, kun dyr.

[Eva Sofie]

Kashmir skrev (På 2.11.2023 den 10.35):

Jeg har kommet i konflikt med andre fordi jeg bryr meg om ting som egentlig ikke vedrører meg, og jeg ble også truet av et gjengmedlem i en mc- gjeng fordi han angrep og truet en usklyldig person pga opprinnelse.Da ble politiet kontaktet av et vitne Det er ganske mange eksempler, og det er liksom "på vegne av andre" . Jeg blir så eitrende forbanna når folk diskriminerer, oppfører seg ditekte stygt og utsetter andre for urimelig dårlig oppførsel. 

Og det som er rart er at jeg tåler jo mye sånn personlig selv. Jeg har også opplevd å bli diskriminert, men det hever jeg meg over med mindre det blir for drøyt. Da kan jeg reagere, men blir ikke i nærheten så forbanna som når jeg bevitner at andre blir det. Og jeg har tenkt : hvorfor må jeg forsvare den personen- hn kan da la det prelle av som det oftest gjør med meg! Undervurderer jeg folk?

Min tanke er at det er generelt ganske vanlig at vi selv tålererer en god del mer vedr. oss selv og egen situasjon sammenlignet med vår oppfatning av hva andre bør tålerere? En god del av oss, i hvert fall med lav selvtillit og/eller selvfølelse, men jeg antar også blant befolkningen for øvrig, at en del tenker det er andre regler og normer for meg enn for andre innbyggere i dette landet. Men her bør noen med en såkalt normal selvtillit og selvfølelse uttale seg...

 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier - men jeg blir ikke sint og oppfarende. Jeg har ingen problem med å si hva jeg mener er en problematisk oppførsel, men i blant kan det være greit å støtte parten som blir utsatt for urett fremfor å gå mot de som gjør urett. Det kommer an på.

 

Noe jeg har funnet veldig verdifullt, er rett og slett å tillate seg selv en time out om det følelsesmessige blir for intens. Å rett og slett logge seg av en diskusjon enten det er diskusjoner i sosiale medier eller konflikter/uenigheter innen jobb/tillitsverv e.l. Det fungerer svært godt for min del og jeg er roligere inni meg etter at jeg tok i bruk den strategien for en del år siden. Ofte ser en bedre saker når en har fått det litt på avstand både i tid og emosjonelt.

 

Men dette med time out er vanskeligere å gjøre når en er midt i en situasjon, men det kan være nyttig å minne seg selv på at om en står i en svært konfliktfylt diskusjon med andre, viser det seg at hjernen ofte er mer fokusert på hva en selv skal si neste gang fremfor å lytte til motparten - det burde virkelig være motsatt under en konflikt. Forsøk å observer deg selv, så ser du at det forskerne mener faktisk stemmer...

 

Men, veldig bra at du er nysgjerrig på deg selv og egne reaksjoner og hvorfor du reagerer som du gjør. Det er første steget.

[Kashmir-]

Eva Sofie skrev (32 minutter siden):

Min tanke er at det er generelt ganske vanlig at vi selv tålererer en god del mer vedr. oss selv og egen situasjon sammenlignet med vår oppfatning av hva andre bør tålerere? En god del av oss, i hvert fall med lav selvtillit og/eller selvfølelse, men jeg antar også blant befolkningen for øvrig, at en del tenker det er andre regler og normer for meg enn for andre innbyggere i dette landet. Men her bør noen med en såkalt normal selvtillit og selvfølelse uttale seg...

 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier - men jeg blir ikke sint og oppfarende. Jeg har ingen problem med å si hva jeg mener er en problematisk oppførsel, men i blant kan det være greit å støtte parten som blir utsatt for urett fremfor å gå mot de som gjør urett. Det kommer an på.

 

Noe jeg har funnet veldig verdifullt, er rett og slett å tillate seg selv en time out om det følelsesmessige blir for intens. Å rett og slett logge seg av en diskusjon enten det er diskusjoner i sosiale medier eller konflikter/uenigheter innen jobb/tillitsverv e.l. Det fungerer svært godt for min del og jeg er roligere inni meg etter at jeg tok i bruk den strategien for en del år siden. Ofte ser en bedre saker når en har fått det litt på avstand både i tid og emosjonelt.

 

Men dette med time out er vanskeligere å gjøre når en er midt i en situasjon, men det kan være nyttig å minne seg selv på at om en står i en svært konfliktfylt diskusjon med andre, viser det seg at hjernen ofte er mer fokusert på hva en selv skal si neste gang fremfor å lytte til motparten - det burde virkelig være motsatt under en konflikt. Forsøk å observer deg selv, så ser du at det forskerne mener faktisk stemmer...

 

Men, veldig bra at du er nysgjerrig på deg selv og egne reaksjoner og hvorfor du reagerer som du gjør. Det er første steget.

Det er ganske interessant at vi er sånn at vi reagerer mer på andres vegne. Jeg tror også at det er ganske vanlig. Vi kan tåle mye selv ( eller en kan tolerere mer ) enn hva en er vitne til. 

Jeg er ikke særlig sint ellers, og liker ikke konflikter. På jobb osv har det aldri vært noe heldigvis, men det er det med at når folk behandler andre dårlig når ofrene er helt uskyldige. Og da jeg tenkte på det i går, så handler det ikke bare om at jeg får sympati med de som blir utsatt, men raseriet handler også om hvordan noen bare tillater seg å trakkssere og mobbe fks. Det er den...onde siden i folk som antageligvis skremmer meg. For sinnet er jo et uttrykk for en annen følelse. Så det tenkte jeg på- at ja, jeg blir sint fordi jeg syns synd på de som blir utsatt, MEN det voldsomme sinnet tror jeg rett og slett kan bunne i redsel. Og at jeg ikke forstår. 

Jeg kan forstå barn som mobber, for de skjønner ikke rekkevidden av det, de har ikke alltid lært empati og de kan bli presset. De kan også føle seg misøykket. Det er så mange grunner, men voksne har jo kommet så langt at de vet bedre. Og så gir de f... liksom og behandler andre så jævli. Jeg klarer ikke å finne noen forståelse, med mindre de selv sliter og angriper på grunn av egen sitiuasjon. 

Uansett så må jeg lære å ikke miste hodet på den måten. Ikke la meg provosere så fort. Det hjelper jo å tenke over hvorfor det skjer. Jeg har bare aldri tenkt på at det faktisk kan ligge redsel bak. Jeg hater å ikke forstå ting- det skaper jo litt frykt det også.

Du har rett. Det jeg gjorde i går var å gå bort fra resten av folka for å puste. Det hjalp jo sånn at jeg ikke begynte med sint konfrontasjon. Så ja, time out og å holde seg borte/ unngå er nok en veldig god strategi! 

Endret 3. november 2023 av Kashmir

[Grendel]

Jeg kan kanskje også bli mest krenket på vegne av andre i den forstand at andre kan være i en mer sårbar situasjon enn meg. Kanskje jeg blir overbeskyttende også.

Jeg kan bli trigget av enkelte saker merker jeg. Jeg har ikke spesielt høy toleranse for diskriminering av menn / gutter selv om jeg ikke akkurat er noe offer. Der tenner jeg fort og bli ganske pratsom.

Hvis jeg har en god dag så prøver jeg å bruke følelsene mine til å forstå hvorfor innvandrere og kvinner ikke liker å bli satt i bås eller diskriminert.

[AnonymBruker]

Jeg tror du har veldig høy empati, og derfor forstår og kjenner hvordan personen har det. Selv om du tåler en støyt selv. Du er nok en veldig snill person med et godt hjerte. og det høres ut som du er mer en villig til å ta imot konstruktive råd. Du er nok også littegrann impulsiv da, me too, så det kan alltids forsøkes å jobbe litt med. Beklager setningsoppbyggingen, men hjernen er litt frakoblet i dag, så det var det jeg klarte 

Anonymkode: c7870...6f8

[AnonymBruker]

Grendel skrev (2 timer siden):

Jeg kan kanskje også bli mest krenket på vegne av andre i den forstand at andre kan være i en mer sårbar situasjon enn meg. Kanskje jeg blir overbeskyttende også.

Jeg kan bli trigget av enkelte saker merker jeg. Jeg har ikke spesielt høy toleranse for diskriminering av menn / gutter selv om jeg ikke akkurat er noe offer. Der tenner jeg fort og bli ganske pratsom.

Hvis jeg har en god dag så prøver jeg å bruke følelsene mine til å forstå hvorfor innvandrere og kvinner ikke liker å bli satt i bås eller diskriminert.

Kan du komme med noen eksempler på dette med diskriminering av gutter og menn ?

Anonymkode: c7870...6f8

[Grendel]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du komme med noen eksempler på dette med diskriminering av gutter og menn ?

Anonymkode: c7870...6f8

Helst ikke, men det var en tråd nylig.

[AnonymBruker]

Helt i orden:)

Anonymkode: c7870...6f8

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror du har veldig høy empati, og derfor forstår og kjenner hvordan personen har det. Selv om du tåler en støyt selv. Du er nok en veldig snill person med et godt hjerte. og det høres ut som du er mer en villig til å ta imot konstruktive råd. Du er nok også littegrann impulsiv da, me too, så det kan alltids forsøkes å jobbe litt med. Beklager setningsoppbyggingen, men hjernen er litt frakoblet i dag, så det var det jeg klarte 

Anonymkode: c7870...6f8

Jeg har ikke så store problemer med å forstå hvordan andre har det. Men snill og snill. Jeg er ikke alltid det altså. Jeg vender ikke alltid det andre kinnet til for å si det sånn, så ja..da er jeg ikke så hyggelig.

Ja, jeg tar i mot råd her, for jeg føler at de er ærlige og oppriktige. Det har jeg respekt for.