Vi som blir krenket på andres vegne.

[Eva Sofie]

Kashmir skrev (På 3.11.2023 den 17.11):

Jeg kan forstå barn som mobber, for de skjønner ikke rekkevidden av det, de har ikke alltid lært empati og de kan bli presset. De kan også føle seg misøykket. Det er så mange grunner, men voksne har jo kommet så langt at de vet bedre. Og så gir de f... liksom og behandler andre så jævli. Jeg klarer ikke å finne noen forståelse, med mindre de selv sliter og angriper på grunn av egen sitiuasjon. 

Barn som mobber tenker jeg at selv er i mange tilfeller et offer. De handler som en reaksjon på en vanskelig/uløselig situasjon som det ufrivillig har kommet opp i, og som du sier kan det ha så mange årsaker. Om en tenker litt lengre, kan voksnes adferd som er uakseptabel på ulikt vis, være en forlengelse av en uheldig skjev start som ikke fikk mulighet til å rette seg opp i barnets liv eller feilet totalt i forsøk på å bli rettet opp. Her tror jeg personlig vi finner mye av årsaken til ulik kriminalitet/dårlig adferd. Ingen forsøk på unnskyldning, men et forsøk på å forstå andres adferd.

Kashmir skrev (På 3.11.2023 den 17.11):

Jeg har bare aldri tenkt på at det faktisk kan ligge redsel bak. Jeg hater å ikke forstå ting- det skaper jo litt frykt det også.

Det å reagere med sinne/frykt, kan i mange tilfeller handle om en underliggende redsel eller noe vi ikke forstår eller at vi føler oss usikre i situasjonen.

Det mest klassiske eksempelet der er jo om et barn løper ut i en trafikert gate og en forelders første respons vil være å si sint/irritert/oppgitt at "hva er det jeg har sagt - du må ikke løpe ut i trafikken. Du kan bli påkjørt!" - men den underliggende responsen med følelser handler egentlig om redsel og at en er glad i barnet sitt... Er det der en snakker om primære og sekundære følelser tro?

Kashmir skrev (På 3.11.2023 den 17.11):

Du har rett. Det jeg gjorde i går var å gå bort fra resten av folka for å puste. Det hjalp jo sånn at jeg ikke begynte med sint konfrontasjon. Så ja, time out og å holde seg borte/ unngå er nok en veldig god strategi! 

Jeg støtter prinsippet som anonym bruker er inne på, å kjøpe seg selv litt ekstra tid med å f.eks. telle til et visst tall, kan fungere. Personlig hadde jeg synes det vært vanskeligere i praksis, men der finner vi alle vår egen farbare metode. Jeg ville nok selv foretrukket å la andre personer få ordet i en samtale før jeg selv tar det. Ikke for å la andre snakke før meg, men for å få litt mer emosjonell avstand til saken. Og, som jeg var inne på, øve seg på å lytte til andre fremfor å konsentrere seg om hva en selv skal si.

[Kashmir-]

Eva Sofie skrev (8 minutter siden):

Barn som mobber tenker jeg at selv er i mange tilfeller et offer. De handler som en reaksjon på en vanskelig/uløselig situasjon som det ufrivillig har kommet opp i, og som du sier kan det ha så mange årsaker. Om en tenker litt lengre, kan voksnes adferd som er uakseptabel på ulikt vis, være en forlengelse av en uheldig skjev start som ikke fikk mulighet til å rette seg opp i barnets liv eller feilet totalt i forsøk på å bli rettet opp. Her tror jeg personlig vi finner mye av årsaken til ulik kriminalitet/dårlig adferd. Ingen forsøk på unnskyldning, men et forsøk på å forstå andres adferd.

Det å reagere med sinne/frykt, kan i mange tilfeller handle om en underliggende redsel eller noe vi ikke forstår eller at vi føler oss usikre i situasjonen.

Det mest klassiske eksempelet der er jo om et barn løper ut i en trafikert gate og en forelders første respons vil være å si sint/irritert/oppgitt at "hva er det jeg har sagt - du må ikke løpe ut i trafikken. Du kan bli påkjørt!" - men den underliggende responsen med følelser handler egentlig om redsel og at en er glad i barnet sitt... Er det der en snakker om primære og sekundære følelser tro?

Jeg støtter prinsippet som anonym bruker er inne på, å kjøpe seg selv litt ekstra tid med å f.eks. telle til et visst tall, kan fungere. Personlig hadde jeg synes det vært vanskeligere i praksis, men der finner vi alle vår egen farbare metode. Jeg ville nok selv foretrukket å la andre personer få ordet i en samtale før jeg selv tar det. Ikke for å la andre snakke før meg, men for å få litt mer emosjonell avstand til saken. Og, som jeg var inne på, øve seg på å lytte til andre fremfor å konsentrere seg om hva en selv skal si.

Er helt enig med deg når det gjelder barn, og ja, det er nok mulig at DERES ( når de er voksne ) sinne og "hat" og hat også er en sekundær følelse! For ja, jeg tror også det er det sinne handler om.

Jeg har fått testet det å telle til 10 i dag! Jeg har tilogmed klart å ignorere 🙃

 

Endret 4. november 2023 av Kashmir