Er det vanlig å se trist ut når man har det dårlig?

[AnonymBruker]

Jeg blir ofte beskrevet som trist i journal av min psykiater. 

Anonymkode: 6c90e...025

[Kashmir-]

Det kommer an på. De som kjenner meg ( godt ) vet at hvis jeg har sminket meg, satt opp håret og er sprudlende ( uten at det er en spesiell anledning vel og merke ) vet jo at da har jeg det ikke særlig bra! 

Hos en behandler "trenger" man jo ikke ha et sånn "selvhjelp og forsvar". En er jo helst mer åpen der.

Dessuten er jeg sikker på at de tyder både blikk og kroppsspråk helt automatisk etter noen år i yrket.

Syns du det er rart hn ser at du er trist? 

Endret 3. november 2023 av Kashmir

[Gjest sillden]

Jeg sminker meg kun hvis jeg føler meg bra, så de ser tydelig forskjell.

[Everybody]

Man kan gjøre seg fake glad når man er trist for at andre skal tro man har det bra. Så man trenger ikke se trist ut når man har det dårlig, folk er forskjellige.

[AnonymBruker]

Jeg kan se trist ut når jeg har det dårlig, men jeg kan også se nøytral og tilogmed glad ut.

Anonymkode: e6ba1...bbd

[AnonymBruker]

Kjenner du deg igjen i den beskrivelsen da, TS? Er som Everybody sier tenker jeg: hvordan folk virker utad er forskjellig. 

Jeg har det ikke bra nå, men det har gått fra å gråte mye og være fortvilet, til å ikke bry seg. Kjenner meg helt nøytral egentlig. Vet bare at jeg ikke er 100% fordi jeg ikke orker stelle meg, gå ut eller være med andre. Tror ikke noen ville tenke at jeg ser trist ut. 

Anonymkode: efd83...1f8

[stjernestøv]

Jeg kan smile selv om jeg er dårlig. 

[Glitter]

Jeg kan prøve å smile og skjule det, men får det ikke til. Har fått høre at man ser det på øynene mine blant annet. 

En medpasient fortalte jeg i stad at han er alvorlig deprimert. Han skårer innenfor det på slike skjema. Men det vises ikke på han stort sett. Han snakker, ler, tuller osv. 

Så folk er ulike. 

[Gjest Vendi]

Jeg kan fake ovenfor venner og familie, tror jeg. Men legen gjennomskuer det lett. Det har noe med mimikk i ansiktet å gjøre, og andre non-verbale tegn. En lege sa til meg en gang noe sånt som dette: "Det hjelper ikke hva du sier med munnen, jeg ser det på hele deg at du ikke har det helt bra".

På toneleiet på stemmen kunne mamma høre om jeg var ok eller ikke. Savner henne litt nå. 

Endret 3. november 2023 av Solstrim

[FjellOgDalar]

Der er vi forskjellige. Jeg legger store anstrengelser i å unngå og se dårlig ut. Dessuten har jeg lett for å fleipe bort mye om jeg blir ukomfortabel. Det har mange ganger ført til misforståelser, og man må kjenne meg godt for å se igjennom den fasaden. En tidligere fastlege igjennom mange år sa en gang følgende til meg:

«Jo mer du fjaser med alvorlige ting, jo mer bekymret har jeg skjønt at jeg skal være». 

[Kayia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir ofte beskrevet som trist i journal av min psykiater. 

Anonymkode: 6c90e...025

Det er selvfølgelig ikke uvanlig å se trist ut når man har det dårlig, men det er heller ikke uvanlig å prøve å gjøre tristhet usynlig. Når din behandler skriver dette er det nok fordi vedkommende vurderer endringer i din tilstand basert både på det du sier og atferden. Avvik i atferd (feks fra munter og ekstrovert til mutt og introvert), utseende (personlig hygiene) eller utsagn (hva du sier og stemmeleie) har betydning for hens vurderinger av nødvendighet for behandling/tiltak.