Utbrent og dps

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ikke helt men jeg forestiller meg at man trenger en start med oppnåelige oppgaver. Når man begynner å snakke arbeidsrelatert, typ gradert fremfor full sykemelding, så skjer for de fleste i utgangspunktet vanlig utdannede mennesker et så stort sprang fra der de er nå at det virker eller er umulig. Prøver å forestille meg nå hvordan det er å komme tilbake til jobben gradvis, drømmer om det og har mareritt om at ting går galt. Har vært borte noen få uker. 

Hvis du har vært borte lenge , kanskje se etter andre mindre mål du kan sette seg før du tenker på å gå tilbake i lønnet jobb. Det må være mulig å finne en overgang som er mindre brå. Men ikke lett. Riktig tempo og riktig mengde utfordring. 

Anonymkode: 24fd5...a19

Ja målet er jo å fungere på grunnleggende nivå..bli seg selv igjen 

Anonymkode: 993d9...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg som starta denne tråden er langt fra å ruse meg. Skjønte ikke. 
Har jobbet i omsorgsyrke med ekstremt stress uforutsigbarhet utilstrekkelighet og emosjonelt tøffe tilstander og mye ansvar, + emosjonell belastning privat. Var ekstremt sliten lenge og så smalt det. Det piper i hodet kognitive problemer, masse fysiske symptoner, ekstrem overaktivering og problemer med stimuli og fungering. Fungerer nesten ikke alene. Dette førte til psykiske reaksjon; angst/depresjon på et voldsomt nivå- adenhoni følelsr uvirkelighet osv osv. 

er ikke dette å være utbrent vet ikke jeg. Trenger åpenbart hvile og ro men santidig et stort behov for mening og å fungere. Så jeg føler meg stuck

Anonymkode: 993d9...adb

Har du barn? Hvor gamle isåfall? 

Anonymkode: 5c7ce...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du barn? Hvor gamle isåfall? 

Anonymkode: 5c7ce...8d7

Nei

Anonymkode: 993d9...adb

[AnonymBruker]

Hvordan finne tilbake til mening og glede og interesse og engasjement og egen personlighet…er vel spørsmålet oppi her

Anonymkode: 993d9...adb

[Glitter]

kupton skrev (4 timer siden):

Dette var eksempler på det pasientene drev med som gjorde behandlerne utbrente.

Uttrykte jeg meg så klossete?

Jeg oppfattet det slik at de som ble utbrent var behandlere som jobbet med pasienter som ruset seg, løy, ikke ble bedre, knappe ressurser osv. 

Altså ikke at utbrente folk ruser seg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Jeg oppfattet det slik at de som ble utbrent var behandlere som jobbet med pasienter som ruset seg, løy, ikke ble bedre, knappe ressurser osv. 

Altså ikke at utbrente folk ruser seg. 

Men det var jo et rart innlegg i en tråd som handler om hvordan utbrente blir behandlet og forstått på dps (når man da har fått psykisk plage pga utbrentheten).

Anonymkode: 993d9...adb

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men det var jo et rart innlegg i en tråd som handler om hvordan utbrente blir behandlet og forstått på dps (når man da har fått psykisk plage pga utbrentheten).

Anonymkode: 993d9...adb

Det har vært mye snakk om utbrenthet som diagnose Vs depresjon. Kanskje innlegget var ment for å forklare hva utbrenthet opprinnelig var som diagnose. 

Men skal ikke svare for Kupton. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Det har vært mye snakk om utbrenthet som diagnose Vs depresjon. Kanskje innlegget var ment for å forklare hva utbrenthet opprinnelig var som diagnose. 

Men skal ikke svare for Kupton. 

Nevne rus som noe man bruker ved utbrenthet?

Sorry, det innlegget burde rett og slett aldri vært skrevet.

Anonymkode: 69f45...1fb

[AnonymBruker]

Glitter skrev (21 minutter siden):

Det har vært mye snakk om utbrenthet som diagnose Vs depresjon. Kanskje innlegget var ment for å forklare hva utbrenthet opprinnelig var som diagnose. 

Men skal ikke svare for Kupton. 

Det er mulig. Men føler fortsatt det ikke ga mening inn i denne Tråden. 

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

De som er utbrent har gjerne samme personlighetstyper også, viser forskningen. Så mulig klinisk praksis bør endres litt. 

På samme måte som vi har innfallsvinkel mot de ulike personlighetsforstyrrelsene, kunne man da ikke jobbet med roten av problematikken? Det er jo tydeligvis at personlighetstype/ karakteristikk som gjør at noen blir utbrente mens andre i samme setting ikke er i nærheten engang.

Ser også ofte at det blir hvile og sykemelding som blir behandlingstilbud. Hva med tilleggsterapi som gjør at man enkelt forklart gir mer faen?

Bare tanker…

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 minutter siden):

De som er utbrent har gjerne samme personlighetstyper også, viser forskningen. Så mulig klinisk praksis bør endres litt. 

På samme måte som vi har innfallsvinkel mot de ulike personlighetsforstyrrelsene, kunne man da ikke jobbet med roten av problematikken? Det er jo tydeligvis at personlighetstype/ karakteristikk som gjør at noen blir utbrente mens andre i samme setting ikke er i nærheten engang.

Ser også ofte at det blir hvile og sykemelding som blir behandlingstilbud. Hva med tilleggsterapi som gjør at man enkelt forklart gir mer faen?

Bare tanker…

Det er helt sikkert noe i at man har lettere for å slites ut om man har noen egenskaper eller perdonlighetstype. 
men for min del som starta tråden så er det noe jeg er klar over og kunne jobba med/ men så gikk det for langt og problemet nå er jo en tillegg problematikk som et angst og depresjon som reaksjon på den utbrente tilstanden og situasjonen- det har blitt et traume å gå i den ufungerende tilstanden og det må ha hjelp til (derav dps), fordi man mister seg selv i den tilstanden - pluss at problemstillinga her da egentlig er at «vanlig» depresjonsbegsndlibg som er aktivisering kanskje ikke funker fordi det er en reell utslitthet i bunn. Og om man kan møte noe kunnskap ig forståelse for det på dps og likevel få hjelp 

Anonymkode: 993d9...adb

[Gjest sillden]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

De som er utbrent har gjerne samme personlighetstyper også, viser forskningen. Så mulig klinisk praksis bør endres litt. 

På samme måte som vi har innfallsvinkel mot de ulike personlighetsforstyrrelsene, kunne man da ikke jobbet med roten av problematikken? Det er jo tydeligvis at personlighetstype/ karakteristikk som gjør at noen blir utbrente mens andre i samme setting ikke er i nærheten engang.

Ser også ofte at det blir hvile og sykemelding som blir behandlingstilbud. Hva med tilleggsterapi som gjør at man enkelt forklart gir mer faen?

Bare tanker…

Noen av oss sliter nok og vil alltid slite med å si nei. Det har ikke terapi klart å tatt bort. Ønsker andre skal ha det bedre og da krever der at jeg gjør mer. Også jobber man plutselig både kvelder, netter og dager. Tror ingen takler det over lengre tid.

Hvile, terapi og sykemelding var det som skulle til. Var aldri tvil om hva diagnosen var.

 

[AnonymBruker]

Altså jeg mener at jeg er i stand til å forstå hvorfor jeg ble utbrent  og kan ta tak i det-men i nåværende situasjon er jeg jo for dårlig til at det er aktuelt,  det jeg ikke klarer er tillegsoroblemstikken som har oppstått etter noen måneder i den utbrentheten og å takle den situasjon. For når man er så dårlig så må man gjennom noen lag før det er mulig å gjøre de endringene og jobbe med de opprinnelige grunnene til utbrentheten- 

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Altså jeg mener at jeg er i stand til å forstå hvorfor jeg ble utbrent  og kan ta tak i det-men i nåværende situasjon er jeg jo for dårlig til at det er aktuelt,  det jeg ikke klarer er tillegsoroblemstikken som har oppstått etter noen måneder i den utbrentheten og å takle den situasjon. For når man er så dårlig så må man gjennom noen lag før det er mulig å gjøre de endringene og jobbe med de opprinnelige grunnene til utbrentheten- 

Anonymkode: 993d9...adb

DPS vil nok kunne bistå med angst og depresjon, slik at du har mer energi og er bedre rustet til å takle utbrenthet og jobbe med det slik at du kommer deg ut av den onde sirkelen + passer på at du ikke helt havner der igjen. 

Alt dette samtidig vil jo være for mye for ett menneske å bære alene. 

[Trinity80]

sillden skrev (14 minutter siden):

Noen av oss sliter nok og vil alltid slite med å si nei. Det har ikke terapi klart å tatt bort. Ønsker andre skal ha det bedre og da krever der at jeg gjør mer. Også jobber man plutselig både kvelder, netter og dager. Tror ingen takler det over lengre tid.

Hvile, terapi og sykemelding var det som skulle til. Var aldri tvil om hva diagnosen var.

 

Yes, og så bør man vite at ‘dette er jeg utsatt for i fremtiden, hvordan skal jeg unngå det igjen’.

Å lære seg å sette grenser for seg selv tror jeg er det beste jeg har lært - annet enn å kunne spise selv. Tuller ikke engang. Ved å vite hvor mine egne grenser går, har jeg fått et annet syn på hva people pleasing og sympati og empati er. Noen av oss har det på anabole steroider, og det er ikke sunt for oss. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 minutter siden):

DPS vil nok kunne bistå med angst og depresjon, slik at du har mer energi og er bedre rustet til å takle utbrenthet og jobbe med det slik at du kommer deg ut av den onde sirkelen + passer på at du ikke helt havner der igjen. 

Alt dette samtidig vil jo være for mye for ett menneske å bære alene. 

Håper det! Men er redd for at de ikke forstår at alle tiltak som man kunne benyttet hvis det bare var angst eller depresjon vil være gjennomførbare pga underliggende reell utslitthet og/eller at de ikke forstår at det ligger under og pusher meg til ting jeg faktisk ikke tåler fordi de bare ser angst eller depresjonsoerspektivet feks. 

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Håper det! Men er redd for at de ikke forstår at alle tiltak som man kunne benyttet hvis det bare var angst eller depresjon vil være gjennomførbare pga underliggende reell utslitthet og/eller at de ikke forstår at det ligger under og pusher meg til ting jeg faktisk ikke tåler fordi de bare ser angst eller depresjonsoerspektivet feks. 

Anonymkode: 993d9...adb

Om du havner hos en kompetent behandler så er dette neppe første gang de har sett denne kombinasjonen. Går selv på DPS nå, og tror og håper at du kan dele dine bekymringer og å være åpen fra start. Samt å si fra dersom DPS har feil innfallsvinkel som responderer dårlig for deg.

Ps. Jeg var selv veldig skeptisk og ganske nervøs før min første time. Viste seg å være kun overanalysering  fra min side. Sier ikke at det er ditt tilfelle, men åpenhet - ærlighet og ansvar for egen bedring tar deg et veldig godt stykke på vei!

[Glitter]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Nevne rus som noe man bruker ved utbrenthet?

Sorry, det innlegget burde rett og slett aldri vært skrevet.

Anonymkode: 69f45...1fb

Nei, han sa ikke at man bruker rus ved utbrenthet. Han sa at mennesker som blir utbrent som jobber med personer som ruser seg. 

[Gjest sillden]

Trinity80 skrev (14 minutter siden):

Yes, og så bør man vite at ‘dette er jeg utsatt for i fremtiden, hvordan skal jeg unngå det igjen’.

Å lære seg å sette grenser for seg selv tror jeg er det beste jeg har lært - annet enn å kunne spise selv. Tuller ikke engang. Ved å vite hvor mine egne grenser går, har jeg fått et annet syn på hva people pleasing og sympati og empati er. Noen av oss har det på anabole steroider, og det er ikke sunt for oss. 

Jobbet med i mange år. Får ikke stopper ja,et. Men nå har jeg veldig lite med mennesker å gjøre lengre og da fungerer det fint. Instinktet mitt er rett og slett ja klart jeg kan. Har prøvd å stoppe før og tenke først, men er rett og slett en impuls jeg ikke har kontroll på. 

Men som ufør er det ikke lengre mer ja enn hva greit er. 

Forøvrig klarte jeg å si nei forrige uke, en jeg hadde stort til overs for, eller har snakket med på mange år, spurte om vi skulle finne på noe. Da var nei lett å si. Så noe har jwg da fått til, fikk ikke dårlig samvittighet. Så noe har nok terapi gjort. 

Før hadde jeg sagt ja og lidd meg igjennom.

[Trinity80]

sillden skrev (10 minutter siden):

Jobbet med i mange år. Får ikke stopper ja,et. Men nå har jeg veldig lite med mennesker å gjøre lengre og da fungerer det fint. Instinktet mitt er rett og slett ja klart jeg kan. Har prøvd å stoppe før og tenke først, men er rett og slett en impuls jeg ikke har kontroll på. 

Men som ufør er det ikke lengre mer ja enn hva greit er. 

Forøvrig klarte jeg å si nei forrige uke, en jeg hadde stort til overs for, eller har snakket med på mange år, spurte om vi skulle finne på noe. Da var nei lett å si. Så noe har jwg da fått til, fikk ikke dårlig samvittighet. Så noe har nok terapi gjort. 

Før hadde jeg sagt ja og lidd meg igjennom.

Nettopp, små ting man kan være stolt over gjør at man neste gang husker at man kan.