Utbrent og dps

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (26 minutter siden):

Om du havner hos en kompetent behandler så er dette neppe første gang de har sett denne kombinasjonen. Går selv på DPS nå, og tror og håper at du kan dele dine bekymringer og å være åpen fra start. Samt å si fra dersom DPS har feil innfallsvinkel som responderer dårlig for deg.

Ps. Jeg var selv veldig skeptisk og ganske nervøs før min første time. Viste seg å være kun overanalysering  fra min side. Sier ikke at det er ditt tilfelle, men åpenhet - ærlighet og ansvar for egen bedring tar deg et veldig godt stykke på vei!

Får håpe! Ser jeg har fått en ganske ung psykolog, men kan jo være kompetent for det. Og er jo et fagmiljø der også så

Anonymkode: 993d9...adb

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (27 minutter siden):

Om du havner hos en kompetent behandler så er dette neppe første gang de har sett denne kombinasjonen. Går selv på DPS nå, og tror og håper at du kan dele dine bekymringer og å være åpen fra start. Samt å si fra dersom DPS har feil innfallsvinkel som responderer dårlig for deg.

Ps. Jeg var selv veldig skeptisk og ganske nervøs før min første time. Viste seg å være kun overanalysering  fra min side. Sier ikke at det er ditt tilfelle, men åpenhet - ærlighet og ansvar for egen bedring tar deg et veldig godt stykke på vei!

Håper de kan tilpasse litt og ja, og ikke avskrive en som behandlingsresistent eller noe. Har vært innom det som før het dps raskere tilbake og hadde noen psykolog timer der men følte det bare var jabb. Kom meg fint på egenhånd da

men nå er det noe helt annet og voldsomt og skal på vanlig psykiatrisk poliklinikk som er for de som er sykere enn det de tar i mit på raskere tilbake /helse og arbeid. Så håper jo de har litt flere metoder 

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper de kan tilpasse litt og ja, og ikke avskrive en som behandlingsresistent eller noe. Har vært innom det som før het dps raskere tilbake og hadde noen psykolog timer der men følte det bare var jabb. Kom meg fint på egenhånd da

men nå er det noe helt annet og voldsomt og skal på vanlig psykiatrisk poliklinikk som er for de som er sykere enn det de tar i mit på raskere tilbake /helse og arbeid. Så håper jo de har litt flere metoder 

Anonymkode: 993d9...adb

På DPS jobber de i større team, diskuterer caser og behandling. Jeg for min del mener at yngre behandlere kan bety at de har mer innsikt i nyere metoder, mens de eldre er mer erfarne på basecase. Viktigste er nok at du føler deg hørt og sett, og etter hvert føler en form for fremgang.

Håper virkelig du får en like positiv opplevelse som jeg det jeg fikk av DPSen. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (18 minutter siden):

På DPS jobber de i større team, diskuterer caser og behandling. Jeg for min del mener at yngre behandlere kan bety at de har mer innsikt i nyere metoder, mens de eldre er mer erfarne på basecase. Viktigste er nok at du føler deg hørt og sett, og etter hvert føler en form for fremgang.

Håper virkelig du får en like positiv opplevelse som jeg det jeg fikk av DPSen. 

Håper det. 
 
Vet du (eller noen andre her inne)  om Dps er bedre og dyktigere enn andre typer psykologvirksomheter? Har en ikke fruktbar erfaring med annen psykolog i denne sammenhengen.. (prøvde i ventetiden til dps men ble jo bare dårligere). 

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Håper det. 
 
Vet du (eller noen andre her inne)  om Dps er bedre og dyktigere enn andre typer psykologvirksomheter? Har en ikke fruktbar erfaring med annen psykolog i denne sammenhengen.. (prøvde i ventetiden til dps men ble jo bare dårligere). 

Anonymkode: 993d9...adb

Jeg var hos ulike psykologer med ulike former for terapi i åresvis. Ønsker kort fortalt ikke bruke hverken tid eller mer penger på det. Fikk mer ut av DPS på få uker enn det jeg har gjort med årelang terapi hos psykologer. 

Har personlig ikke troen på at det er løsningen på de tyngre tilstandene. Ingen vet heller pr. i dag om terapi fungerer, og om man heller kan snakke med hvem som helst enn en psykolog for å tenke annerledes. Snakker om statistikk. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (9 minutter siden):

Jeg var hos ulike psykologer med ulike former for terapi i åresvis. Ønsker kort fortalt ikke bruke hverken tid eller mer penger på det. Fikk mer ut av DPS på få uker enn det jeg har gjort med årelang terapi hos psykologer. 

Har personlig ikke troen på at det er løsningen på de tyngre tilstandene. Ingen vet heller pr. i dag om terapi fungerer, og om man heller kan snakke med hvem som helst enn en psykolog for å tenke annerledes. Snakker om statistikk. 

Det er jo betryggende at dps har bedre skussmål. Men er jo for min del psykolog der også, men håper virkelig det er bedre opplegg uansett

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er jo betryggende at dps har bedre skussmål. Men er jo for min del psykolog der også, men håper virkelig det er bedre opplegg uansett

Anonymkode: 993d9...adb

Jeg snakker ikke med psykolog på DPS. Men ytret det ønske fra dag en. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Får håpe! Ser jeg har fått en ganske ung psykolog, men kan jo være kompetent for det. Og er jo et fagmiljø der også så

Anonymkode: 993d9...adb

Har også nylig fått psykolog som er i slutten av 20 årene. Var selvfølgelig skeptisk men det har gitt seg noe. Jeg føler dog at jeg må hjelpe henne med å ikke skape stress for seg selv mtp at hun flere ganger går masse over tiden og jeg merker at hun er redd for en abrubt avbrytelse av timen. Jeg vurderer henne som en potensiell burnout kandidat om et par år, av type flink pike syndrom. Man merker liksom at hun ikke er veldig erfaren men svært grundig. Og hun prøver skikkelig å finne ut av greia liksom. 

Selv om tråden her i utgangspunktet handler om pasienter med burnout så er det en bekymring at belastningen på helsevesenet blir for mye for både fastleger og folk som jobber i de ulike dps og forskjellige andre steder. Jeg hadde ikke klart jobben deres, så hvorfor skal de klare det? Etter at min generasjon tok over roret på mesteparten av samfunnet, altså vi som er sånn i 30 og 40 åra, så føler jeg det ikke er flere "voksne" igjen. Alle vet da at hele vår generasjon bare faker det. 

Anonymkode: 24fd5...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har også nylig fått psykolog som er i slutten av 20 årene. Var selvfølgelig skeptisk men det har gitt seg noe. Jeg føler dog at jeg må hjelpe henne med å ikke skape stress for seg selv mtp at hun flere ganger går masse over tiden og jeg merker at hun er redd for en abrubt avbrytelse av timen. Jeg vurderer henne som en potensiell burnout kandidat om et par år, av type flink pike syndrom. Man merker liksom at hun ikke er veldig erfaren men svært grundig. Og hun prøver skikkelig å finne ut av greia liksom. 

Selv om tråden her i utgangspunktet handler om pasienter med burnout så er det en bekymring at belastningen på helsevesenet blir for mye for både fastleger og folk som jobber i de ulike dps og forskjellige andre steder. Jeg hadde ikke klart jobben deres, så hvorfor skal de klare det? Etter at min generasjon tok over roret på mesteparten av samfunnet, altså vi som er sånn i 30 og 40 åra, så føler jeg det ikke er flere "voksne" igjen. Alle vet da at hele vår generasjon bare faker det. 

Anonymkode: 24fd5...a19

Akkurat det med at det ikke er «flere voksne» igjen er vel bare en oppdagelse man dessverre får når man blir voksen selv. At vi alle bare er mennesker og at det idealet eller forestillingen man har som barn om at de voksne «kan og vet alt» og har kontroll egentlig bare er det; en barnlig forestilling. Så blir man voksen selv og skjønner at «de voksne» er jo bare mennesker med alt det innebærer. 
 

Når det gjelder burn out så ee det mange flere yrker enn de på dps som sliter (omsorgsyrker, helsevesen skole/barn feks), og man kan også brennes ut av private (emosjonelle) belastninger. 

Anonymkode: 993d9...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat det med at det ikke er «flere voksne» igjen er vel bare en oppdagelse man dessverre får når man blir voksen selv. At vi alle bare er mennesker og at det idealet eller forestillingen man har som barn om at de voksne «kan og vet alt» og har kontroll egentlig bare er det; en barnlig forestilling. Så blir man voksen selv og skjønner at «de voksne» er jo bare mennesker med alt det innebærer. 
 

Når det gjelder burn out så ee det mange flere yrker enn de på dps som sliter (omsorgsyrker, helsevesen skole/barn feks), og man kan også brennes ut av private (emosjonelle) belastninger. 

Anonymkode: 993d9...adb

Confirmative på de andre gruppene der også. 

Ja. Sikkert en barnslig forestilling men enkelte ganger virker andre mennesker mye mer profesjonelle og voksne. Akkurat nå kjennes det ut som synkende skip... 

Anonymkode: 24fd5...a19

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (13 timer siden):

Jeg var hos ulike psykologer med ulike former for terapi i åresvis. Ønsker kort fortalt ikke bruke hverken tid eller mer penger på det. Fikk mer ut av DPS på få uker enn det jeg har gjort med årelang terapi hos psykologer. 

Har personlig ikke troen på at det er løsningen på de tyngre tilstandene. Ingen vet heller pr. i dag om terapi fungerer, og om man heller kan snakke med hvem som helst enn en psykolog for å tenke annerledes. Snakker om statistikk. 

Mente du at «vanlig psykolog terapi» er det som ikke er løsningen på tyngre tilstander? 
Jeg kjenner meg veldig igjen i at for å bare tenke annerledes kan jeg snakke med hvem som helst, eller meg selv.. Men trenger jo dps nå av en grunn. Tror jo at angst er det som er hovedutfordringen min nå- at jeg bare har blitt «angst» pga av alt dette og nå angster på angsten og alle symptomene på både angsten og utbrentheten osv. funker ikke å bare endre tankene når jeg «er» angst og ikke har tilgang på noe annet ved meg selv.

Hva var hovedutfordringen din, og hva gjorde at du følte at dps var så mye bedre/annerledes enn andre psykologer?

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mente du at «vanlig psykolog terapi» er det som ikke er løsningen på tyngre tilstander? 
Jeg kjenner meg veldig igjen i at for å bare tenke annerledes kan jeg snakke med hvem som helst, eller meg selv.. Men trenger jo dps nå av en grunn. Tror jo at angst er det som er hovedutfordringen min nå- at jeg bare har blitt «angst» pga av alt dette og nå angster på angsten og alle symptomene på både angsten og utbrentheten osv. funker ikke å bare endre tankene når jeg «er» angst og ikke har tilgang på noe annet ved meg selv.

Hva var hovedutfordringen din, og hva gjorde at du følte at dps var så mye bedre/annerledes enn andre psykologer?

Anonymkode: 993d9...adb

Ja mente mer samtaleterapi hos en psykolog. De er ikke rustet nok for alvorlige tilstander som for eksempel krever medisinering eller annen form for tilnærming. Man kan surre med den typen behandling veldig lenge for de innser alvoret. I blant, ikke alltid.

Jeg selv har vært borti fysisk og psykisk angst. Kun først jeg kom til en psykiater forstod han hva jeg snakket om. Psykiatere kan hjernenes anatomi, psykologer lærer teorier som er mange tiår gamle. Kan heller ikke så mye om medikamenter. Gå til en psykolog med schizofreni, og du kommer ikke lenger…

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 minutter siden):

Ja mente mer samtaleterapi hos en psykolog. De er ikke rustet nok for alvorlige tilstander som for eksempel krever medisinering eller annen form for tilnærming. Man kan surre med den typen behandling veldig lenge for de innser alvoret. I blant, ikke alltid.

Jeg selv har vært borti fysisk og psykisk angst. Kun først jeg kom til en psykiater forstod han hva jeg snakket om. Psykiatere kan hjernenes anatomi, psykologer lærer teorier som er mange tiår gamle. Kan heller ikke så mye om medikamenter. Gå til en psykolog med schizofreni, og du kommer ikke lenger…

Da håper jeg at jeg også opplever en annen tilnærming- uten at jeg vet helt hva det skulle bety..? Har du eksempel på tilnærming som ikke er samtaleterapi? Jeg kjenner ikke til andre typer behandling (selvsagt medisinering da, men nå snakker jeg om annen psykisk behandling som man kan få). 

 Nå har jo jeg fått tildelt en psykolog- men er jo på dps og skal også få oppfølging der med medisinering, så da håper jeg hvertfall de kan klare å hjelpe meg på et vis

Anonymkode: 993d9...adb

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (6 minutter siden):

Ja mente mer samtaleterapi hos en psykolog. De er ikke rustet nok for alvorlige tilstander som for eksempel krever medisinering eller annen form for tilnærming. Man kan surre med den typen behandling veldig lenge for de innser alvoret. I blant, ikke alltid.

Jeg selv har vært borti fysisk og psykisk angst. Kun først jeg kom til en psykiater forstod han hva jeg snakket om. Psykiatere kan hjernenes anatomi, psykologer lærer teorier som er mange tiår gamle. Kan heller ikke så mye om medikamenter. Gå til en psykolog med schizofreni, og du kommer ikke lenger…

Jeg merker at jeg er redd for å bli verre, da jeg kjenner at å snakke meg inn i dette på en måte gjør meg verre (baler meg fast i symptomer og tilstand og hva og hvordan og hvorfor og låser meg helt og kommer meg ikke ut av det igjen).. så håper de har en bra tilnærming ja! Og så er jeg utålmodig og har vært dårlig lenge så er nødt til å føle en slags retning på bedringen snart..

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg merker at jeg er redd for å bli verre, da jeg kjenner at å snakke meg inn i dette på en måte gjør meg verre (baler meg fast i symptomer og tilstand og hva og hvordan og hvorfor og låser meg helt og kommer meg ikke ut av det igjen).. så håper de har en bra tilnærming ja! Og så er jeg utålmodig og har vært dårlig lenge så er nødt til å føle en slags retning på bedringen snart..

Anonymkode: 993d9...adb

Det som i senere år er påvist at samtaleterapi som foregår i lengden er for det meste - etter et visst punkt - kun å revisitere tidligere traumer og tilstander. Ofte er det somatisk behandling som må til for å få dette til å løsne. Jeg baserer dette på forskning og egenerfaring. Folk må for all del velge selv.

Tilnærming på DPS hos meg har vært somatisk, etter en rask kartlegging over 2-3 timer. Vi gikk fort over til å teste medikamenter da de sa at alt har vært prøvd:

-ulike former for samtaleterapi (finnes vel flere hundre former her)

-aktivitet og inaktivitet

-yoga/ trening/ meditasjon/ kostholdsendring

-endring i bosituasjon og relasjoner osv  

Nå har vi testet medikamenter og kommet ett steg nærmere, skal ta MR av hodet er neste steg, endre dose og legge til flere medikamenter for å stabilisere.  

Snakker ikke om min fortid og barndom og hvordan jeg har det nå i timene. Vi holder på med utelukkelsesmetoden nå. Fungerer det vi gjør nå: ja eller nei. Utelukke ulike tilstander. Rett opp i min gate måten vi gjør det på!

 

Endret 6. november 2023 av Trinity80

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (4 minutter siden):

Det som i senere år er påvist at samtaleterapi som foregår i lengden er for det meste - etter et visst punkt - kun å revisitere tidligere traumer og tilstander. Ofte er det somatisk behandling som må til for å få dette til å løsne. Jeg baserer dette på forskning og egenerfaring. Folk må for all del velge selv.

Tilnærming på DPS hos meg har vært somatisk, etter en rask kartlegging over 2-3 timer. Vi gikk fort over til å teste medikamenter da de sa at alt har vært prøvd:

-ulike former for samtaleterapi (finnes vel flere hundre former her)

-aktivitet og inaktivitet

-yoga/ trening/ meditasjon/ kostholdsendring

-endring i bosituasjon og relasjoner osv  

Nå har vi testet medikamenter og kommet ett steg nærmere, skal ta MR av hodet er neste steg, endre dose og legge til flere medikamenter for å stabilisere.  

Snakker ikke om min fortid og barndom og hvordan jeg har det nå i timene. Vi holder på med utelukkelsesmetoden nå. Fungerer det vi gjør nå: ja eller nei. Utelukke ulike tilstander. Rett opp i min gate måten vi gjør det på!

 

Høres nydelig ut, med somatisk behandling- mener du da medisin? Men du og behandleren må jo gjøre noe annet enn dette og? Snakke om hvordan du forholder deg til ting eller noe som kan gjøre deg bedre?

Jeg er veldig med på at å snakke for mye og grave gjør ting verre, samtididg så må jeg jo ha hjelp da jeg ikke klarer meg på egenhånd nå og medisin alene er antagelig ikke tilstrekkelig..
Men jeg håper jeg blir møtt på en måte som deg- at de kan være med på å utelukke, gi meg forståelse og styrke til å stå i denne situasjonen og hjelpe meg til å roe meg ned og bli mer tilstede og meg selv slik at jeg kan begynne å fungere litt. Jeg aner ikke hvilken metode som trengs, men klarer iallefall ikke endre noen tankemønstre slik det er nå- for sånn jeg ser det så er ikke det som er problemet🤪 er så lei av å høre at jeg har fastlåst tankemønster- har aldri hatt problemer med å skjønne slikt ved meg selv eller utfordre tankene og mønstrene, har hvertfall vært klar over det og hvordan jeg er og hvorfor. Men nå har jo kroppen låst seg i en fight fligjt tilstand pga utbrent smellen og så har det balla på seg derfra, og da er det lite liv laga å endre tankemønster omkring det.. derfor motløs til at de kan hjelpe meg- det er jo de som er fastlåst i tankemønstert isåfall 🤣 

Hva er bakgrunnen for type behandler man får egentlig? Jeg fikk fremskynda behandlingsstart nå pga jeg var innlagt så kan jo hende det bare måtte tildeles det som var ledig og..hva vet jeg. 

Anonymkode: 993d9...adb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres nydelig ut, med somatisk behandling- mener du da medisin? Men du og behandleren må jo gjøre noe annet enn dette og? Snakke om hvordan du forholder deg til ting eller noe som kan gjøre deg bedre?

Jeg er veldig med på at å snakke for mye og grave gjør ting verre, samtididg så må jeg jo ha hjelp da jeg ikke klarer meg på egenhånd nå og medisin alene er antagelig ikke tilstrekkelig..
Men jeg håper jeg blir møtt på en måte som deg- at de kan være med på å utelukke, gi meg forståelse og styrke til å stå i denne situasjonen og hjelpe meg til å roe meg ned og bli mer tilstede og meg selv slik at jeg kan begynne å fungere litt. Jeg aner ikke hvilken metode som trengs, men klarer iallefall ikke endre noen tankemønstre slik det er nå- for sånn jeg ser det så er ikke det som er problemet🤪 er så lei av å høre at jeg har fastlåst tankemønster- har aldri hatt problemer med å skjønne slikt ved meg selv eller utfordre tankene og mønstrene, har hvertfall vært klar over det og hvordan jeg er og hvorfor. Men nå har jo kroppen låst seg i en fight fligjt tilstand pga utbrent smellen og så har det balla på seg derfra, og da er det lite liv laga å endre tankemønster omkring det.. derfor motløs til at de kan hjelpe meg- det er jo de som er fastlåst i tankemønstert isåfall 🤣 

Hva er bakgrunnen for type behandler man får egentlig? Jeg fikk fremskynda behandlingsstart nå pga jeg var innlagt så kan jo hende det bare måtte tildeles det som var ledig og..hva vet jeg. 

Anonymkode: 993d9...adb

Somatisk kan være for eksempel som i mitt tilfelle nå:

Jeg har blitt oppmerksom på at når jeg mediterer så kan angsten min forverre seg. Mediterer jeg sittende og med øynene åpne, så går det mye bedre. Jeg skal observere litt fremover hvor det skjærer seg, og hvilken kroppslige symptomer jeg får. En form for eksponeringsterapi. Dette er somatisk observasjon. Skulle passe på å ikke fremprovosere noe for mye, men bare nok til å kunne observere.

Somatisk kan også være bevegelse i kroppen når uro oppstår, da får man mest behov for å gjemme seg under dyna eller å selvisolere. Bare det å tøye ut, strekke ut kan sette i gang positive motprosesser i kroppen.

Dette var små eksempler, somatisk betyr kroppslig rett og slett. Så som du ser, isteden for å jobbe med tanker/ følelser/ tilstander så jobber vi med kroppen. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (12 minutter siden):

Somatisk kan være for eksempel som i mitt tilfelle nå:

Jeg har blitt oppmerksom på at når jeg mediterer så kan angsten min forverre seg. Mediterer jeg sittende og med øynene åpne, så går det mye bedre. Jeg skal observere litt fremover hvor det skjærer seg, og hvilken kroppslige symptomer jeg får. En form for eksponeringsterapi. Dette er somatisk observasjon. Skulle passe på å ikke fremprovosere noe for mye, men bare nok til å kunne observere.

Somatisk kan også være bevegelse i kroppen når uro oppstår, da får man mest behov for å gjemme seg under dyna eller å selvisolere. Bare det å tøye ut, strekke ut kan sette i gang positive motprosesser i kroppen.

Dette var små eksempler, somatisk betyr kroppslig rett og slett. Så som du ser, isteden for å jobbe med tanker/ følelser/ tilstander så jobber vi med kroppen. 

Interessant og veldig fint å høre at de ogsåjobber slik på dps. Det er jo en form for å jobbe med seg selv da..! Endre atferd osv..? Litt som kognitiv terapi? Der skal man jo endre atferd for å på sikt «endre» hodet..

Jeg har prøvd en del slik på egenhånd men føler ikke noe funker for å bedre meg. Håper jo at målet på sikt skal være at man ikke må holde på slik- men bli normalt fungerende igjen uten voldsom uro/angst? 
 

Men jeg prøver å endre atferden min litt på egenhånd da, blir vel en slags eksponering det og

Anonymkode: 993d9...adb

[ISW]

Trinity80 skrev (4 timer siden):

Ja mente mer samtaleterapi hos en psykolog. De er ikke rustet nok for alvorlige tilstander som for eksempel krever medisinering eller annen form for tilnærming. Man kan surre med den typen behandling veldig lenge for de innser alvoret. I blant, ikke alltid.

Jeg selv har vært borti fysisk og psykisk angst. Kun først jeg kom til en psykiater forstod han hva jeg snakket om. Psykiatere kan hjernenes anatomi, psykologer lærer teorier som er mange tiår gamle. Kan heller ikke så mye om medikamenter. Gå til en psykolog med schizofreni, og du kommer ikke lenger…

Jeg tror det er veldig ulik kompetanse og interesse hos psykologer. Jeg kjenner flere psykologer/-spesialister som er helt rå på farmakologi og som lager behandlingsopplegg på egen hånd (og får lege til å utføre). 

Heldigvis er de gamle divanpsykologene som mente alt handlet om barndommen en utdøende rase..

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Interessant og veldig fint å høre at de ogsåjobber slik på dps. Det er jo en form for å jobbe med seg selv da..! Endre atferd osv..? Litt som kognitiv terapi? Der skal man jo endre atferd for å på sikt «endre» hodet..

Jeg har prøvd en del slik på egenhånd men føler ikke noe funker for å bedre meg. Håper jo at målet på sikt skal være at man ikke må holde på slik- men bli normalt fungerende igjen uten voldsom uro/angst? 
 

Men jeg prøver å endre atferden min litt på egenhånd da, blir vel en slags eksponering det og

Anonymkode: 993d9...adb

Jeg mener at i mitt tilfelle så handler DPS mer om hva slags kroppslige symptomer jeg har enn hva og hvordan jeg tenker. Jeg trenger ikke gå i eget hodet men heller i egen kropp - for eksempel så blir jeg ikke spurt om hva jeg følte eller tenkte i et panikkanfall. Mer om hvilket konkrete kroppslige symptomer jeg hadde. Håper det gir mening. Jobber ikke med tanker og adferd, men mer med å finne ut hvilket somatiske reaksjoner kroppen viser, og etter hvert hvorfor.

 

Endret 6. november 2023 av Trinity80