Gå til innhold

Hva er forskjellen på depresjon, utbrenthet og utmattelse?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme ulla noenlunde?

Anonymkode: d6f5d...387

Nei, det er ikke samme ulla slik jeg forstår det. 

Depresjon er en sykdom. 

Utbrenthet har med å brenne seg ut i en jobb å gjøre og er ikke depresjon. 

Utmattelse  kan være et symptom på både depresjon og utbrenthet. 

Dette er for øvrig utbrenthet: 

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/utbrenthet/ 

 

Nei jeg opplever det ikke slik i det hele tatt- 

ble du inspirert av den andre tråden her? 
 

jeg startet den og opplever jo at det henger sammen og ligner men at det krever ulik tilnærming.

Anonymkode: 044ff...71b

Nei. Det opplevde jeg veldig forskjellig, for ved depresjonen var alt mørkt og tungt. Å tvinge seg til å gjøre helt normale rutiner helt uten lyst og den minste inspirasjon, og å være så utenfor seg selv.

Da jeg var utbrent gikk det mye mer på det fysiske for min del. Jeg VILLE fks ut å gå, men kroppen klarte ikke. Det var umulig å komme mer enn noen meter på det verste. Helt surrealistisk opplevelse. Og jeg klarte å oppføre meg normalt uten å bli så sint og å misforstå så mye, men ble jo mye fortere sliten av samtaler pluss at jeg ble veldig passiv ( iom at kroppen rett og slett ikke klarte å samarbeide ) 

Det skjedde etter en lengre periode under helt sykt stress og masse greier etter akutt sykdom også, så jeg kræsja da. Men depresjonen varte i tre år. Jeg var utbrent "kun" tre, fire måneder før god betring ( ble mye bedre ) men man kan jo være utbrent mye lenger, og da tror jeg at det kan føre til depresjon. 

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Nei. Det opplevde jeg veldig forskjellig, for ved depresjonen var alt mørkt og tungt. Å tvinge seg til å gjøre helt normale rutiner helt uten lyst og den minste inspirasjon, og å være så utenfor seg selv.

Da jeg var utbrent gikk det mye mer på det fysiske for min del. Jeg VILLE fks ut å gå, men kroppen klarte ikke. Det var umulig å komme mer enn noen meter på det verste. Helt surrealistisk opplevelse. Og jeg klarte å oppføre meg normalt uten å bli så sint og å misforstå så mye, men ble jo mye fortere sliten av samtaler pluss at jeg ble veldig passiv ( iom at kroppen rett og slett ikke klarte å samarbeide ) 

Det skjedde etter en lengre periode under helt sykt stress og masse greier etter akutt sykdom også, så jeg kræsja da. Men depresjonen varte i tre år. Jeg var utbrent "kun" tre, fire måneder før god betring ( ble mye bedre ) men man kan jo være utbrent mye lenger, og da tror jeg at det kan føre til depresjon. 

Enig, bare at det er hodet som ikke funker. Og fikk angst av det og viddre depresjon 

Anonymkode: 044ff...71b

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig, bare at det er hodet som ikke funker. Og fikk angst av det og viddre depresjon 

Anonymkode: 044ff...71b

Det kommer kanskje an på årsaken til utbrentheten. Det gikk så mye på å være i beredskap for meg, og ikke så mye psykiske utfordringer som trykket meg ned. Det siste forårsaker kanskje at det går mer på at hodet også streiker? 

Jeg vet ikke helt. Litt som at hvis du er i krigen og må være på vakt hele tiden kontra hvis du blir mer utsatt for krav, forventninger og ( for mye ) ansvar..? 

Annonse

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Det kommer kanskje an på årsaken til utbrentheten. Det gikk så mye på å være i beredskap for meg, og ikke så mye psykiske utfordringer som trykket meg ned. Det siste forårsaker kanskje at det går mer på at hodet også streiker? 

Jeg vet ikke helt. Litt som at hvis du er i krigen og må være på vakt hele tiden kontra hvis du blir mer utsatt for krav, forventninger og ( for mye ) ansvar..? 

Litt begge deler for min del tror jeg

Anonymkode: 044ff...71b

Utbrenthet kom jeg meg ut av ved å hvile og få hjelp til å finne ut hva og hvorfor.

Depresjon går også etterhvert over av seg selv. Men der blir man også fortere frisk ved terapi. Snu de negative tankene mm.

Utmattelse så er man sliten. Men på den måten man blir etter en skikkelig treningsøkt vil jeg si. 

Aldri vært så vet lite om det.

Anonymkode: dec26...ee0

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Utbrenthet kom jeg meg ut av ved å hvile og få hjelp til å finne ut hva og hvorfor.

Depresjon går også etterhvert over av seg selv. Men der blir man også fortere frisk ved terapi. Snu de negative tankene mm.

Utmattelse så er man sliten. Men på den måten man blir etter en skikkelig treningsøkt vil jeg si. 

Aldri vært så vet lite om det.

Anonymkode: dec26...ee0

Etter en treningsøkt blir man god sliten. Det er ikke godt å vøre utbrent 

Anonymkode: 044ff...71b

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etter en treningsøkt blir man god sliten. Det er ikke godt å vøre utbrent 

Anonymkode: 044ff...71b

Utmattelse var det snakk om, ikke utbrent. Når jeg trener blir jeg utmattet. Som jeg også skrev, utmattelse kan jeg ikke noe om, aldri hatt det. Depresjon og utbrent derimot.

Regner med de som er utmattet er så sliten hele tiden som jeg blir etter trening, altså ikke noe godt i heletatt.

Anonymkode: dec26...ee0

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Utmattelse var det snakk om, ikke utbrent. Når jeg trener blir jeg utmattet. Som jeg også skrev, utmattelse kan jeg ikke noe om, aldri hatt det. Depresjon og utbrent derimot.

Regner med de som er utmattet er så sliten hele tiden som jeg blir etter trening, altså ikke noe godt i heletatt.

Anonymkode: dec26...ee0

Hva er forskjellen på utbrent og utmattet da?

Jeg er utmattet mentalt

Anonymkode: 044ff...71b

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hva er forskjellen på utbrent og utmattet da?

Jeg er utmattet mentalt

Anonymkode: 044ff...71b

Vet lite om utmattelse. Så kan jeg ikke ai noe om. 

Anonymkode: dec26...ee0

Annonse

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men hvordan følte du deg som utbrent?

Anonymkode: 044ff...71b

Sov mye, svimmel, føltes som jeg veide 1000kg. Null ork, men ikke deprimert.

Anonymkode: dec26...ee0

Jeg var i en periode utmattet, på grensen til utbrenthet vil jeg tro.

Jeg var i en jobb jeg hadde hatt i flere år. Det ble mer og mer press på å prestere på kortere og kortere tidsfrister.

Til slutt fikk jeg klassiske tegn på utbrenthet: Oppgaver jeg hadde gjort daglig i flere år begynte jeg å glemme. Både å gjøre dem og hvordan. Jeg gråt før jeg la meg om kvelden og måtte gå på toalettet på jobb for å gråte også.

Gikk til legen og fikk to ukers sykemelding. Vi ble til slutt enige om at jeg skulle holde ut den siste måneden og to for jeg hadde allerede planer om å si opp for å begynne å studere.

Grunnen til at jeg mener jeg var mer utmattet enn utbrent var at da jeg sa opp og et par måneder senere begynte å studere så forsvant alle symptomene. De som blir virkelig utbrente kan jo slite med symptomene i 6-12 måneder etterp¨å. Men hadde jeg fortsatt i jobben så hadde jeg nok endt opp med å bli ordentlig utbrent.

Jeg var ikke deprimert fordi alle mine symptomer var relatert direkte til jobben. Jeg kunne føle glede og andre positive følelser på ting som ikke hadde med jobben å gjøre.

Jeg husker at da jeg gikk utfra kontoret etter siste dagen på jobb så følte jeg en helt enorm frihetsfølelse. Så stor at jeg husker den fortsatt, femten-tyve år etterpå. Det hadde jeg nok ikke klart å føle om jeg var deprimert.

Vhanja skrev (24 minutter siden):

Jeg var i en periode utmattet, på grensen til utbrenthet vil jeg tro.

Jeg var i en jobb jeg hadde hatt i flere år. Det ble mer og mer press på å prestere på kortere og kortere tidsfrister.

Til slutt fikk jeg klassiske tegn på utbrenthet: Oppgaver jeg hadde gjort daglig i flere år begynte jeg å glemme. Både å gjøre dem og hvordan. Jeg gråt før jeg la meg om kvelden og måtte gå på toalettet på jobb for å gråte også.

Gikk til legen og fikk to ukers sykemelding. Vi ble til slutt enige om at jeg skulle holde ut den siste måneden og to for jeg hadde allerede planer om å si opp for å begynne å studere.

Grunnen til at jeg mener jeg var mer utmattet enn utbrent var at da jeg sa opp og et par måneder senere begynte å studere så forsvant alle symptomene. De som blir virkelig utbrente kan jo slite med symptomene i 6-12 måneder etterp¨å. Men hadde jeg fortsatt i jobben så hadde jeg nok endt opp med å bli ordentlig utbrent.

Jeg var ikke deprimert fordi alle mine symptomer var relatert direkte til jobben. Jeg kunne føle glede og andre positive følelser på ting som ikke hadde med jobben å gjøre.

Jeg husker at da jeg gikk utfra kontoret etter siste dagen på jobb så følte jeg en helt enorm frihetsfølelse. Så stor at jeg husker den fortsatt, femten-tyve år etterpå. Det hadde jeg nok ikke klart å føle om jeg var deprimert.

Jeg ble såpass utslittt mentalt at jeg nå fem mnd senere har ekstrem angst og først nå klarer å se på tv og fungere delvis hjemme. Orker forstatt ikke å snakke med mer enn en person om gangen eller være ute lenge om gangen da klikker hodet . Har masse symptomer som tinnitus og synsforstyrrelser og kognitive vansker. Føler ikke noe og ting er uvirkelig 

Anonymkode: 044ff...71b

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ble såpass utslittt mentalt at jeg nå fem mnd senere har ekstrem angst og først nå klarer å se på tv og fungere delvis hjemme. Orker forstatt ikke å snakke med mer enn en person om gangen eller være ute lenge om gangen da klikker hodet . Har masse symptomer som tinnitus og synsforstyrrelser og kognitive vansker. Føler ikke noe og ting er uvirkelig 

Anonymkode: 044ff...71b

Da høres det ut som om det ligger mer bak enn "bare" utslitt/utbrent.

Vhanja skrev (14 minutter siden):

Da høres det ut som om det ligger mer bak enn "bare" utslitt/utbrent.

Det har blitt det nå ja, var ikke det i starten, men reagerte  på smellen og angsten som kom pga det i seg selv. Hva annet skulle ligge bak?

Anonymkode: 044ff...71b

Vhanja skrev (18 minutter siden):

Da høres det ut som om det ligger mer bak enn "bare" utslitt/utbrent.

Det er ganske vanlig å få utløst generalisert angst av utbrenthet. Og for min del skjedde det og hele situasjonen med å oppleve disse to tilstandene samtidig ble traumatisk og så balla det på seg av seg selv og har blitt satt fast i det og blitt enda mer utslitt av det. Så nå må det behandles 

Anonymkode: 044ff...71b

Det er jo klart at jeg reagerer på de fysiske symptomene med frylkt og desperasjon og depresjon over å ikke fungere, og det ligger jo selvsagt følelser av utilstrekkelighet og håpløshet under her etter en smell, og at man ikke har kommet dit i livet man skulle ønske og nå når man blir syk og utslitt så klarer man ikke å leve det livet man ønsker og gjøre de endringene man trenger- noe som igjen skaper mer desperasjon og angst. 

Anonymkode: 044ff...71b

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...