Grunn til dårlig samvittighet?

[AnonymBruker]

Har en hjemmeboende sønn( over 18 år).  Han tar opp noen fag og planlegger å studere neste  år. Han jobber litt på si og får rundt 8000 k i mnd på dette. Han betaler ikke noe for å bo hjemme, likevel er han tom for penger ca halve mnd. Jeg har betalt månedlig treningsavgift og linser for han, men fikk nå nok og sa stopp. Jeg føler likevel dårlig samvittighet og lurer på om jeg er for streng? 

Anonymkode: b8114...437

[Kashmir-]

Det som blir feil i sånne situasjoner er at man "plutselig" får nok. Det beste er jo å tenke over det og så snakke ordentlig om det. Hvis ting kommer brått så kommer jo gjerne reaksjoner.

Du er ikke urimelig som ikke vil betale for ham da. Han kan få et problem hvis han bruker opp 8000 kr på to uker, og ikke har bedre økonomisk sans. Hvis du fortsetter å hjelpe han, så vil det være mer srraff enn hjelp. Sånn egentlig 🙂

[Vhanja]

Her er jeg veldig enig med @Kashmir. Jeg synes det er bra at du setter foten ned, det å fortsette å støtte ham økonomisk er egentlig bare en bjørnetjeneste. Samtidig bør det ikke være så plutselig og brått, dere bør sette dere ned og sette opp en plan sammen om veien videre, økonomisk sett, hvor målet er at han blir økonomisk selvstendig.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (28 minutter siden):

Det som blir feil i sånne situasjoner er at man "plutselig" får nok. Det beste er jo å tenke over det og så snakke ordentlig om det. Hvis ting kommer brått så kommer jo gjerne reaksjoner.

Du er ikke urimelig som ikke vil betale for ham da. Han kan få et problem hvis han bruker opp 8000 kr på to uker, og ikke har bedre økonomisk sans. Hvis du fortsetter å hjelpe han, så vil det være mer srraff enn hjelp. Sånn egentlig 🙂

Er så enig. Det er nok den jeg kjenner på nå. Jeg må snakke med han ordentlig, takk😊

Anonymkode: b8114...437

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (28 minutter siden):

Her er jeg veldig enig med @Kashmir. Jeg synes det er bra at du setter foten ned, det å fortsette å støtte ham økonomisk er egentlig bare en bjørnetjeneste. Samtidig bør det ikke være så plutselig og brått, dere bør sette dere ned og sette opp en plan sammen om veien videre, økonomisk sett, hvor målet er at han blir økonomisk selvstendig.

Takk for godt råd😊

Anonymkode: b8114...437

[Kayia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en hjemmeboende sønn( over 18 år).  Han tar opp noen fag og planlegger å studere neste  år. Han jobber litt på si og får rundt 8000 k i mnd på dette. Han betaler ikke noe for å bo hjemme, likevel er han tom for penger ca halve mnd. Jeg har betalt månedlig treningsavgift og linser for han, men fikk nå nok og sa stopp. Jeg føler likevel dårlig samvittighet og lurer på om jeg er for streng? 

Anonymkode: b8114...437

Enig med Vhanja og Kashmir, her gjør du gutten en bjørnetjeneste. Om jeg var deg ville jeg tatt den praten, men ikke gjort det mer komplisert enn at jeg sa «når du skal studere neste år vil du oppleve å ha mindre enn 8000 å rutte med pr mnd, og du må lære deg å ta ansvar for at pengene strekker til hele måneden. Jeg betaler treningsavgiften din denne måneden, men heretter må du betale dette og andre ting du ønsker deg selv.». Vurder om du skal gjøre det samme ad kontaktlinser, som jo er noe dyrere. Sett deg gjerne sammen med han og sett opp et budsjett, der dere fordeler  månedlige utgifter også på ting som kjøpes fire gang i året. Lykke til  

[AnonymBruker]

Kayia skrev (39 minutter siden):

Enig med Vhanja og Kashmir, her gjør du gutten en bjørnetjeneste. Om jeg var deg ville jeg tatt den praten, men ikke gjort det mer komplisert enn at jeg sa «når du skal studere neste år vil du oppleve å ha mindre enn 8000 å rutte med pr mnd, og du må lære deg å ta ansvar for at pengene strekker til hele måneden. Jeg betaler treningsavgiften din denne måneden, men heretter må du betale dette og andre ting du ønsker deg selv.». Vurder om du skal gjøre det samme ad kontaktlinser, som jo er noe dyrere. Sett deg gjerne sammen med han og sett opp et budsjett, der dere fordeler  månedlige utgifter også på ting som kjøpes fire gang i året. Lykke til  

Takk for ditt svar. Jeg må bare si at denne praten har jeg hatt med han flere ganger uten at han tar det så veldig seriøst. Det var også derfor jeg fikk litt nok. Men jeg sitter igjen med dårlig samvittighet over måten det ble gjort på, så jeg føler behov for å ta en alvorsprat med han på en mer konstruktiv og voksen måte en det jeg gjorde. Jeg sa han hadde ut mnd også. Jeg innrømmer at jeg fikk et behov for å straffe han. Og det er selvfølgelig helt feil. Det er nok en større sum av at jeg så lenge har snakket for døve ører, og at det er så lite hjelp å få i hjemmet også. Jeg har spurt han så mange ganger om hjelp, feks. Til å ta ut/inn av oppvaskmaskinen, støvsuging eller rett og slett bare det å rydde etter seg selv i det minste, men jeg må gjøre det 'hver eneste gang'. Det er spor etter han overalt han har vært. Når han har gått tom for penger sier jeg at han kan tjene litt ved å hjelpe meg med noe, men da vil han vil han ha en en større sum enn hva jeg syns er rimelig når man bor gratis hjemme. Han sier at han ikke jobber barnearbeid. Dette sa han også når han var under 18 og ville ha de fineste klær. Hvis jeg sa at han kunne gå på HM eller de litt mer rimelige kjedene, så var det at han ikke støtter barnearbeid. Jeg har virkelig prøvd å sette grenser for han i oppveksten,men det har bare endt med surskap og dårlig stemning. 

Anonymkode: b8114...437