Meltdown hos psykologen

[AnonymBruker]

Kom meg til Dps i dag etter noen avlyste avtaler de siste ukene. Følte egentlig det gikk litt bedre nå fordi det gikk å komme seg dit. Visste egentlig ikke hvorfor jeg skulle dra dit og hva jeg skulle si, men bare gjorde det fordi jeg ikke vet hva annet jeg skaø gjøre med situasjonen. Har ingen forventninger om at noen andre enn jeg selv kan endre noe, så tenkte at jeg gikk dit ganske kald og nøytral. Helt uventet fikk jeg helt gråtemeltdown under et minutt etter at jeg kom inn i rommet. Jeg mista det helt og hentet meg inn igjen noen minutter om gangen. Men slik gikk på en måte hele timen. Jeg sa innimellom at "jeg sitter ikke sånn her hele tiden" osv. For var ganske overrasket over at jeg bar sånn selv. Nå er det kveld og jeg er roligere selv om rimelig sliten etter en så opprivende hendelse. Kan ikke fatte og begripe hva som skjedde der og frykter at jeg har gitt et helt feil inntrykk. Jeg hylgråter jo ikke hele døgnet. Har dager jeg gråter ved ethvert inntrykk og holder meg derfor og av andre grunner inne når jeg kan. Men sånn som i dag. Vet ikke om jeg er mest flau, forundret eller bekymret for inntrykket jeg etterlot meg. Det var ikke meninga å gi inntrykk av at jeg er sånn hele tiden. Det går jo opp og ned. Og noen ting klarer jeg fint. Rådet om å forlenge sykemelding føler jeg nå ikke er fattet på riktig grunnlag. Også igjen: en ille kveld fordi jeg stadig kommer på detaljer ved de følelsesutbruddene som får meg til å ville forsvinne i jorden. Skam til tusen. Bør jeg ringe tilbake å si noe eller vente til neste time?  

Anonymkode: 64d36...a6b

[AnonymBruker]

Hva er det du har tanker om å ringe for å si da?

Anonymkode: fe4aa...182

[AnonymBruker]

Nei. Vet ikke helt. Kanskje bare at jeg vil gjøre oppmerksom på at jeg skjønner at det virket veldig voldsomt når jeg er sånn men jeg går ikke rundt og gråter døgnet rundt. Jeg gjør helt hverdagslige ting også. Det er en del ting som ikke er bra nå. Men jeg gråter ikke hele dagen. Nå føler jeg at jeg har gitt et ikke representativt inntrykk som kan påvirke hva psykologen tenker. Og jeg ønsker ikke å påvirke på feil måte men å uttrykke mer korrekt hvordan ting er. 

Anonymkode: 64d36...a6b

[AnonymBruker]

Det føles litt som dårlig oppførsel. Lignende når jeg har hatt sinnesutbrudd eller vært mer irritert enn vanlig. Bare nå i en annen retning. Synes ikke dette er mindre flaut. 

Anonymkode: 64d36...a6b

[AnonymBruker]

Hvorfor kaller du det å gråte hos psykologen for "meltdown"? 

Anonymkode: 8a48e...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor kaller du det å gråte hos psykologen for "meltdown"? 

Anonymkode: 8a48e...022

Fordi jeg ikke klarte å stoppe det. Det var ikke et par tårer liksom. Det tok aldri stopp. Kanskje et par minutter innimellom. Føler at mange mennesker unngår meg litt fordi de på en måte kan se at formen ikke er helt på topp og det er ubehagelig. Nå har jeg fordervet hele inntrykket hos nok en person jeg har med å gjøre med jevne mellomrom. Selv om det er psykologen ønsker jeg ikke å fremstå som så ustabil og patetisk. 

Anonymkode: 64d36...a6b

[Kashmir-]

Dette skjønner jeg ikke. Jeg vet ikke hva såkalt meltdown gårbut på heller, men jeg har to ganger fått skikkelig gråteanfall hos behandler da jeg gikk der. Det kom veldig overraskende på meg, men jeg var ikke bekymret for det. Ikke flau heller. Hvorfor bekymrer dette deg? Du har det jo åpenbart vanskelig for tiden og da er det vel naturlig å bryte litt sammen hos behandler ihvertfall. 

Føler du at du mister kontroll sånn jevnt over? 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner skammen og sånn. Jeg skammer meg alltid i og etter timene på dps. Men at du ukontrollert begynner å gråte hos behandler er noe behandler er godt vant med og det vil ikke automatisk være slik at behandler tenker at du er "sånn" hele døgnet alltid. Dette går bra!

Anonymkode: 8f433...7e0

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (20 minutter siden):

Dette skjønner jeg ikke. Jeg vet ikke hva såkalt meltdown gårbut på heller, men jeg har to ganger fått skikkelig gråteanfall hos behandler da jeg gikk der. Det kom veldig overraskende på meg, men jeg var ikke bekymret for det. Ikke flau heller. Hvorfor bekymrer dette deg? Du har det jo åpenbart vanskelig for tiden og da er det vel naturlig å bryte litt sammen hos behandler ihvertfall. 

Føler du at du mister kontroll sånn jevnt over? 

Føler det er et problem ja. Følelser som tar helt av om de først oppstår. Og ikke alltid sammenheng med hva jeg tror jeg føler og måten jeg reagerer på. Er vel ubehagelig uansett hvor det skjer i grunn. For føler det er feil følelse som kommer til uttrykk. Man har kanskje ulikt behov for å virke noenlunde fattet. Kan fortelle med ord at det jar vært en vanskelig tid, gi noen eksempler osv. Men helst ikke følelsesutbrudd. Det kjennes veldig ekkelt etterpå for min del. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skjønner skammen og sånn. Jeg skammer meg alltid i og etter timene på dps. Men at du ukontrollert begynner å gråte hos behandler er noe behandler er godt vant med og det vil ikke automatisk være slik at behandler tenker at du er "sånn" hele døgnet alltid. Dette går bra!

Anonymkode: 8f433...7e0

Jeg håper det. Ville vurdere kanskje sammen med noen om når jeg skal tilbake på jobb for det er noe jeg vurderer nesten hver kveld om jeg skal neste dag. Har ikke hatt noen å sparre med angående det. Aner ikke om jeg er berettiget hjemme eller om jeg bare burde gå tilbake på jobb. Men usikkerheten er fokus, konsentrasjon, hukommelse og frykten for plutselige følelsesutbrudd der også. Nå som jeg drev og hylgråt hele tiden fikk vi ikke tatt en snakk om det på ordentlig grunnlag. Selvfølgelig sier psykolog at det er lurt å bruke sykemeldingen når man sitter og strigråter. Men men. Fint at noen kjenner igjen den følelsen med skam, selv om ikke det er en bra ting da. Var bare noe jeg måtte sette ord på nå og uttrykke, som så mye annet her inne. Men da var det gjort. 

 

Takk for svar

Anonymkode: 64d36...a6b

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føler det er et problem ja. Følelser som tar helt av om de først oppstår. Og ikke alltid sammenheng med hva jeg tror jeg føler og måten jeg reagerer på. Er vel ubehagelig uansett hvor det skjer i grunn. For føler det er feil følelse som kommer til uttrykk. Man har kanskje ulikt behov for å virke noenlunde fattet. Kan fortelle med ord at det jar vært en vanskelig tid, gi noen eksempler osv. Men helst ikke følelsesutbrudd. Det kjennes veldig ekkelt etterpå for min del. 

Jeg håper det. Ville vurdere kanskje sammen med noen om når jeg skal tilbake på jobb for det er noe jeg vurderer nesten hver kveld om jeg skal neste dag. Har ikke hatt noen å sparre med angående det. Aner ikke om jeg er berettiget hjemme eller om jeg bare burde gå tilbake på jobb. Men usikkerheten er fokus, konsentrasjon, hukommelse og frykten for plutselige følelsesutbrudd der også. Nå som jeg drev og hylgråt hele tiden fikk vi ikke tatt en snakk om det på ordentlig grunnlag. Selvfølgelig sier psykolog at det er lurt å bruke sykemeldingen når man sitter og strigråter. Men men. Fint at noen kjenner igjen den følelsen med skam, selv om ikke det er en bra ting da. Var bare noe jeg måtte sette ord på nå og uttrykke, som så mye annet her inne. Men da var det gjort. 

 

Takk for svar

Anonymkode: 64d36...a6b

Ja, det er nok ulikt behov ut fra hvor man befinner seg. Jeg ville heller ikke likt å få et sånt gråteanfall på et foreldremøte. Hos en psykolog er det naturlig, og det er også trygt.

Men jeg skjønner det hvis du går rundt som en trykkoker og føler du er redd for å miste kontroll. Men desto viktigere å åpne seg hos behandler? 

[lavender]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Vet ikke helt. Kanskje bare at jeg vil gjøre oppmerksom på at jeg skjønner at det virket veldig voldsomt når jeg er sånn men jeg går ikke rundt og gråter døgnet rundt. Jeg gjør helt hverdagslige ting også. Det er en del ting som ikke er bra nå. Men jeg gråter ikke hele dagen. Nå føler jeg at jeg har gitt et ikke representativt inntrykk som kan påvirke hva psykologen tenker. Og jeg ønsker ikke å påvirke på feil måte men å uttrykke mer korrekt hvordan ting er. 

Anonymkode: 64d36...a6b

Jeg tror nok behandleren din hadde forståelse for at du ikke går rundt og gråter døgnet rundt. Personlig tror jeg ikke at jeg hadde ringt men heller tatt det opp neste time. Om du er bekymret for at du ikke skal klare å uttrykke deg godt nok eller at du skal begynne å gråte igjen neste time, så ville jeg anbefalt deg å skrive ned det du ønsker å få sagt og skrive det ut så behandler kan lese det.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (9 minutter siden):

Ja, det er nok ulikt behov ut fra hvor man befinner seg. Jeg ville heller ikke likt å få et sånt gråteanfall på et foreldremøte. Hos en psykolog er det naturlig, og det er også trygt.

Men jeg skjønner det hvis du går rundt som en trykkoker og føler du er redd for å miste kontroll. Men desto viktigere å åpne seg hos behandler? 

Det har skjedd i offentlighet også. Ikke gråt, men andre ting. 😕

lavender skrev (6 minutter siden):

Jeg tror nok behandleren din hadde forståelse for at du ikke går rundt og gråter døgnet rundt. Personlig tror jeg ikke at jeg hadde ringt men heller tatt det opp neste time. Om du er bekymret for at du ikke skal klare å uttrykke deg godt nok eller at du skal begynne å gråte igjen neste time, så ville jeg anbefalt deg å skrive ned det du ønsker å få sagt og skrive det ut så behandler kan lese det.

Føler at jeg får personen til å liksom synes synd på meg eller noe når jeg gråter sånn. At jeg på en måte manipulerer fram den reaksjonen uten at det er min bevisste hensikt. 

Fikk sagt en del. Det var bare at jeg ikke klarte snakke om noe som helst uten å sette igang en ny gråt. Ellers godt tips med å skrive ned

Jeg tror jeg skal la være å ringe jeg også. Tenkte bare høyt eller behøvde en eller annen innfallsvinkel for tråden. Hvis jeg ringer må jeg legge igjen en beskjed i skranken. Får ikke tak i psykologen sånn uten videre. Det betyr at detnhadde skapt litt ekstra styr for at jeg skulle få formidlet det samme jeg allerede sa i timen: at jeg ikke et sånn hele tiden. Det blir å tiltrekke seg enda mer oppmerksomhet og virker kanskje unødvendig dramatisk. Må prøve å holde ut følelsen av skam frem til neste time på egenhånd. Fikk jo luftet det er litt og sagt det til noen. Synes jeg trenger å få verifisert det jeg føler ofte for jeg selv er så upålitelig sånn sett..

Anonymkode: 64d36...a6b

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har skjedd i offentlighet også. Ikke gråt, men andre ting. 😕

Føler at jeg får personen til å liksom synes synd på meg eller noe når jeg gråter sånn. At jeg på en måte manipulerer fram den reaksjonen uten at det er min bevisste hensikt. 

Fikk sagt en del. Det var bare at jeg ikke klarte snakke om noe som helst uten å sette igang en ny gråt. Ellers godt tips med å skrive ned

Jeg tror jeg skal la være å ringe jeg også. Tenkte bare høyt eller behøvde en eller annen innfallsvinkel for tråden. Hvis jeg ringer må jeg legge igjen en beskjed i skranken. Får ikke tak i psykologen sånn uten videre. Det betyr at detnhadde skapt litt ekstra styr for at jeg skulle få formidlet det samme jeg allerede sa i timen: at jeg ikke et sånn hele tiden. Det blir å tiltrekke seg enda mer oppmerksomhet og virker kanskje unødvendig dramatisk. Må prøve å holde ut følelsen av skam frem til neste time på egenhånd. Fikk jo luftet det er litt og sagt det til noen. Synes jeg trenger å få verifisert det jeg føler ofte for jeg selv er så upålitelig sånn sett..

Anonymkode: 64d36...a6b

Jeg syns ikke noe om å syns synd på folk, men noen ganger er det bare medfølelse og kanskje en forståelse. Jeg har det for deg, og håper virkelig du får hjelp du syns er nyttig snart. Det er jo ikke bra å gå rundt med alle tanker du gjør, så kanskje er det en liten mulighet for at det som skjedde hos behandleren var litt det som skal til før du får riktig hjelp.  

[lavender]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har skjedd i offentlighet også. Ikke gråt, men andre ting. 😕

Føler at jeg får personen til å liksom synes synd på meg eller noe når jeg gråter sånn. At jeg på en måte manipulerer fram den reaksjonen uten at det er min bevisste hensikt. 

Fikk sagt en del. Det var bare at jeg ikke klarte snakke om noe som helst uten å sette igang en ny gråt. Ellers godt tips med å skrive ned

Jeg tror jeg skal la være å ringe jeg også. Tenkte bare høyt eller behøvde en eller annen innfallsvinkel for tråden. Hvis jeg ringer må jeg legge igjen en beskjed i skranken. Får ikke tak i psykologen sånn uten videre. Det betyr at detnhadde skapt litt ekstra styr for at jeg skulle få formidlet det samme jeg allerede sa i timen: at jeg ikke et sånn hele tiden. Det blir å tiltrekke seg enda mer oppmerksomhet og virker kanskje unødvendig dramatisk. Må prøve å holde ut følelsen av skam frem til neste time på egenhånd. Fikk jo luftet det er litt og sagt det til noen. Synes jeg trenger å få verifisert det jeg føler ofte for jeg selv er så upålitelig sånn sett..

Anonymkode: 64d36...a6b

Du, du har ingenting å skamme deg over. Jeg kan føle på skam også i blant i tilfeller der jeg ikke burde, men jeg tenker det er viktig å vite at den skammen ikke er reell (altså at man ikke har en reell grunn til å skamme seg).

Ble litt rotete forklart dette her. Jeg mener, så klart gjør jeg og sier ting jeg burde skamme meg over også. Men har innsett at ofte er skammen der uten berettigelse. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Jeg syns ikke noe om å syns synd på folk, men noen ganger er det bare medfølelse og kanskje en forståelse. Jeg har det for deg, og håper virkelig du får hjelp du syns er nyttig snart. Det er jo ikke bra å gå rundt med alle tanker du gjør, så kanskje er det en liten mulighet for at det som skjedde hos behandleren var litt det som skal til før du får riktig hjelp.  

 

lavender skrev (4 minutter siden):

Du, du har ingenting å skamme deg over. Jeg kan føle på skam også i blant i tilfeller der jeg ikke burde, men jeg tenker det er viktig å vite at den skammen ikke er reell (altså at man ikke har en reell grunn til å skamme seg).

Ble litt rotete forklart dette her. Jeg mener, så klart gjør jeg og sier ting jeg burde skamme meg over også. Men har innsett at ofte er skammen der uten berettigelse. 

Tusen takk. Selv om dere for meg er som AI i forumutgave betyr tilbakemeldinger fra dere en forskjell🌷

Anonymkode: 64d36...a6b

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kom meg til Dps i dag etter noen avlyste avtaler de siste ukene. Følte egentlig det gikk litt bedre nå fordi det gikk å komme seg dit. Visste egentlig ikke hvorfor jeg skulle dra dit og hva jeg skulle si, men bare gjorde det fordi jeg ikke vet hva annet jeg skaø gjøre med situasjonen. Har ingen forventninger om at noen andre enn jeg selv kan endre noe, så tenkte at jeg gikk dit ganske kald og nøytral. Helt uventet fikk jeg helt gråtemeltdown under et minutt etter at jeg kom inn i rommet. Jeg mista det helt og hentet meg inn igjen noen minutter om gangen. Men slik gikk på en måte hele timen. Jeg sa innimellom at "jeg sitter ikke sånn her hele tiden" osv. For var ganske overrasket over at jeg bar sånn selv. Nå er det kveld og jeg er roligere selv om rimelig sliten etter en så opprivende hendelse. Kan ikke fatte og begripe hva som skjedde der og frykter at jeg har gitt et helt feil inntrykk. Jeg hylgråter jo ikke hele døgnet. Har dager jeg gråter ved ethvert inntrykk og holder meg derfor og av andre grunner inne når jeg kan. Men sånn som i dag. Vet ikke om jeg er mest flau, forundret eller bekymret for inntrykket jeg etterlot meg. Det var ikke meninga å gi inntrykk av at jeg er sånn hele tiden. Det går jo opp og ned. Og noen ting klarer jeg fint. Rådet om å forlenge sykemelding føler jeg nå ikke er fattet på riktig grunnlag. Også igjen: en ille kveld fordi jeg stadig kommer på detaljer ved de følelsesutbruddene som får meg til å ville forsvinne i jorden. Skam til tusen. Bør jeg ringe tilbake å si noe eller vente til neste time?  

Anonymkode: 64d36...a6b

Vente til neste time. 

[AnonymBruker]

Magefølelsen min lå nesten riktig. Ble ringt igjen i dag og man er visstnok bekymret for om jeg klarer ta vare på barna videre nå, om de merker noe osv. på hvordan jeg er.

Måtte ta hele talen om at det var et utbrudd og at jeg er helt rolig nå. Men det gikk ikke helt over allikevel. Nå ville behandler ringe diverse pårørende noe jeg sa nei til. Så da blir det vel ny melding til bv og masse telefonterror fremover. Hvis det skjer har jeg null problemer med å bli kvitt dem igjen som så mange ganger før: jeg passer på barna mine selv om jeg har depresjoner. Det er bare så veldig dårlig gjort at man stadig skal settes under tvil fordi man har psykiske plager. 

Har skrevet andre tråder som ab her på forumet og folk virker bekrefte for meg at jeg ikke tenker helt feil og at jeg gjør en ok jobb. Skulle ønske jeg slapp å forsvare meg mot folk det er meninga å skulle ha tillit til og åpne seg for. Hvis den behandleren nå gjør ting uten min tillatelse eller sender bekymringsmelding så kommer jeg aldri til å sette min fot inn på et slikt kontor igjen. Ikke at det liksom skal være noen trussel for dem - det kan jo være dem likegyldig siden det er jeg som trengte dem til noe og ikke motsatt. Jeg bare fastslår. Og er oppgitt. 

Anonymkode: 64d36...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Magefølelsen min lå nesten riktig. Ble ringt igjen i dag og man er visstnok bekymret for om jeg klarer ta vare på barna videre nå, om de merker noe osv. på hvordan jeg er.

Måtte ta hele talen om at det var et utbrudd og at jeg er helt rolig nå. Men det gikk ikke helt over allikevel. Nå ville behandler ringe diverse pårørende noe jeg sa nei til. Så da blir det vel ny melding til bv og masse telefonterror fremover. Hvis det skjer har jeg null problemer med å bli kvitt dem igjen som så mange ganger før: jeg passer på barna mine selv om jeg har depresjoner. Det er bare så veldig dårlig gjort at man stadig skal settes under tvil fordi man har psykiske plager. 

Har skrevet andre tråder som ab her på forumet og folk virker bekrefte for meg at jeg ikke tenker helt feil og at jeg gjør en ok jobb. Skulle ønske jeg slapp å forsvare meg mot folk det er meninga å skulle ha tillit til og åpne seg for. Hvis den behandleren nå gjør ting uten min tillatelse eller sender bekymringsmelding så kommer jeg aldri til å sette min fot inn på et slikt kontor igjen. Ikke at det liksom skal være noen trussel for dem - det kan jo være dem likegyldig siden det er jeg som trengte dem til noe og ikke motsatt. Jeg bare fastslår. Og er oppgitt. 

Anonymkode: 64d36...a6b

De kommer til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Men du kan jo alltids avslutte på dps og få deg en jobb. Er du tvunget til å gå på dps fordi du vil være sykemeldt? 

Anonymkode: 8a48e...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De kommer til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Men du kan jo alltids avslutte på dps og få deg en jobb. Er du tvunget til å gå på dps fordi du vil være sykemeldt? 

Anonymkode: 8a48e...022

Jeg HAR en jobb. 100%. Og antageligvis em bedre en enn hva du noen gang kommer til å klare, vesle mark. Vært borte et par uker nå. Som ikke er vanlig for meg å være. 

Jeg er overhodet ikke tvunget til noe som helst. Søkte hjelp igjen i vinter pga depresjoner. Tenkte det var en fornuftig ting å gjøre. Og synes det fortsatt, så lenge ikke det skjer noe tull nå. 

Det er jo det jeg snakker om, å avslutte der. Om det blir noe tull. Det vet jeg nok snart. 

Anonymkode: 64d36...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Magefølelsen min lå nesten riktig. Ble ringt igjen i dag og man er visstnok bekymret for om jeg klarer ta vare på barna videre nå, om de merker noe osv. på hvordan jeg er.

Måtte ta hele talen om at det var et utbrudd og at jeg er helt rolig nå. Men det gikk ikke helt over allikevel. Nå ville behandler ringe diverse pårørende noe jeg sa nei til. Så da blir det vel ny melding til bv og masse telefonterror fremover. Hvis det skjer har jeg null problemer med å bli kvitt dem igjen som så mange ganger før: jeg passer på barna mine selv om jeg har depresjoner. Det er bare så veldig dårlig gjort at man stadig skal settes under tvil fordi man har psykiske plager. 

Har skrevet andre tråder som ab her på forumet og folk virker bekrefte for meg at jeg ikke tenker helt feil og at jeg gjør en ok jobb. Skulle ønske jeg slapp å forsvare meg mot folk det er meninga å skulle ha tillit til og åpne seg for. Hvis den behandleren nå gjør ting uten min tillatelse eller sender bekymringsmelding så kommer jeg aldri til å sette min fot inn på et slikt kontor igjen. Ikke at det liksom skal være noen trussel for dem - det kan jo være dem likegyldig siden det er jeg som trengte dem til noe og ikke motsatt. Jeg bare fastslår. Og er oppgitt. 

Anonymkode: 64d36...a6b

Måten du skriver på her er i seg selv bekymringsverdig…

men, når det er sagt, jeg vet ikke noe om deg, så dersom BV skulle kobles inn har du ingenting å frykte dersom det er slik du mener. De baserer seg ikke på Én telefon fra behandler, de undersøker og snakker med deg og vurderer derifra. 
 

Anonymkode: 0dc5b...3a8