Metakognitiv vs å føle og tenke

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om forskjellen mellom å bruke metakognitive teknikker vs det å ga følelsene og tankene på alvor og gå inn i dem?

jeg kjenner en del på ensomhet og meningsløsthet og plages av tanker om dette. Orker ikke gå inn i det fordi da blir det enda verre og finner jo uendelige «bevis» for at jeg ikke har noe verdi osv

men så føles det jo «feil» å ignorere tankene også.. 

Anonymkode: fbb4b...9c5

[ISW]

Jeg tror du heller må ta et bevisst standpunkt til hvilken verdi det gir deg å stadig repetere for deg selv dette med meningsløshet og verdiløshet. HVIS tanken var riktig - ville livet ditt få mer mening og du selv øke din verdi ved å stadig demotivere deg med dette?

Hvorfor føles det feil å ignorere slike tanker? Hvilken verdi gir disse tankene deg?

Endret 10. november 2023 av ISW

[AnonymBruker]

ISW skrev (12 minutter siden):

Jeg tror du heller må ta et bevisst standpunkt til hvilken verdi det gir deg å stadig repetere for deg selv dette med meningsløshet og verdiløshet. HVIS tanken var riktig - ville livet ditt få mer mening og du selv øke din verdi ved å stadig demotivere deg med dette?

Hvorfor føles det feil å ignorere slike tanker? Hvilken verdi gir disse tankene deg?

De gir jo ingen verdi. Men faktumet er jo der- altså følelsen bak tanken. Og den endres jo ikke og vil fortsette å mase om å tenke tanken. Så derfor føles det ut som jeg ignorerer noe jeg burde ta stilling til..

Anonymkode: fbb4b...9c5

[kupton]

Her er jeg klar på at metakognitiv terapi er å foretrekke. Her er det selve tankemønsteret som må endres.

[AnonymBruker]

kupton skrev (17 minutter siden):

Her er jeg klar på at metakognitiv terapi er å foretrekke. Her er det selve tankemønsteret som må endres.

Hvordan tenker du generelt- er det ofte lurere med metakognitiv terapi enn å tenke seg inn i følelser og kjenne og sånn på alt?

Anonymkode: fbb4b...9c5

[kupton]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

er det ofte lurere med metakognitiv terapi enn å tenke seg inn i følelser og kjenne og sånn på alt?

Ja, absolutt.

[AnonymBruker]

kupton skrev (21 minutter siden):

Ja, absolutt.

Godt å høre et sånt perspektiv egentlig. Opplever at det er så mye fokus på at man må finne ut alle mulige følelser og ting Som ligger bak og under og føle på det og jobbe seg gjennom. Men jeg opplever litt at hvis jeg skal begynne på det så blir alt verre og jeg begynner å finne ting som kanskje ikke er «riktig» en gang.

Sliter mye med angst, og disse tankene kommer en del oppi det og forsterkes av at jeg er hemmet av angsten og dermed ikke kan være den jeg vil og er nå. Er fortsatt metakognitiv tankegang nyttig? Ift angst og lammende angst?

Anonymkode: fbb4b...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De gir jo ingen verdi. Men faktumet er jo der- altså følelsen bak tanken. Og den endres jo ikke og vil fortsette å mase om å tenke tanken. Så derfor føles det ut som jeg ignorerer noe jeg burde ta stilling til..

Anonymkode: fbb4b...9c5

Hvorfor er du så sint på deg selv?

Anonymkode: 50f3c...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er du så sint på deg selv?

Anonymkode: 50f3c...de0

Det er jeg ikke? 

Anonymkode: fbb4b...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jeg ikke? 

Anonymkode: fbb4b...9c5

Ok, da misforsto jeg. Beklager

Anonymkode: 50f3c...de0

[kupton]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er fortsatt metakognitiv tankegang nyttig? Ift angst og lammende angst?

Ikke bare nyttig, men det klart mest nyttige 🙂

Endret 10. november 2023 av kupton

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ok, da misforsto jeg. Beklager

Anonymkode: 50f3c...de0

Ble nysgjerrig på hva som gjorde at jeg virker sint på meg selv ut fra det jeg skrev. (Analyserer om det ligger selvsinne bak her som jeg ikke er bevisst😆)

Anonymkode: fbb4b...9c5

[Emoji]

Ikke grav dere ned i følelser og analysering av disse. Bruk heller tiden og enegien på å lære dere å mestre utfordringer dere har  

Endret 10. november 2023 av Emoji

[AnonymBruker]

Emoji skrev (21 minutter siden):

Ikke grav dere ned i følelser og analysering av disse. Bruk heller tiden og enegien på å lære dere å mestre utfordringer dere har  

Men når utfordringene kanskje er der pga noe, kan man da komme seg videre uten å ta veien om følelsene og alt det der? Føler det er litt opplest og vedtatt at man MÅ grave og kjenne og føle for å komme seg videre. At alt annet er å ignorere og skyve bort osv 

Anonymkode: fbb4b...9c5

[AnonymBruker]

Emoji skrev (31 minutter siden):

Ikke grav dere ned i følelser og analysering av disse. Bruk heller tiden og enegien på å lære dere å mestre utfordringer dere har  

Jeg føler meg litt låst i at angst har tatt over- og nesten uansett hva jeg prøver å gjøre så er det lammende angst. Og da vet jeg ikke hvordan deale med det uten å prøve å finne ut hva som ligger bak - for det er ikke åpenbart når det er slik lammende angst uten system

hvordan kan man bruke metakognitive teknikker i slik sammenheng?

Anonymkode: fbb4b...9c5

[Emoji]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler meg litt låst i at angst har tatt over- og nesten uansett hva jeg prøver å gjøre så er det lammende angst. Og da vet jeg ikke hvordan deale med det uten å prøve å finne ut hva som ligger bak - for det er ikke åpenbart når det er slik lammende angst uten system

hvordan kan man bruke metakognitive teknikker i slik sammenheng?

Anonymkode: fbb4b...9c5

Regisrer angsten. Aksepter at den er der. Men ikke begynn å gruble på den, og ikke skyv den unna. La den bare vandre uten å gå inn i den og følelsene. Da blir den lettere å forholde seg til.
Det er lett å bli sittende fast om man begynner å grave i angsten og følelsene. 

[AnonymBruker]

Emoji skrev (7 minutter siden):

Regisrer angsten. Aksepter at den er der. Men ikke begynn å gruble på den, og ikke skyv den unna. La den bare vandre uten å gå inn i den og følelsene. Da blir den lettere å forholde seg til.
Det er lett å bli sittende fast om man begynner å grave i angsten og følelsene. 

Men blir det borte etterhvert da?

Sånn det er nå så er jeg bare lammer av masse rare reaksjoner som antagelig ee angst og det er slik uten at det er noe spesielt jeg er redd for og vanskelig å ignorere det- og så kommer det mer uro og panikk av å ha det sånn og så følger desperasjon og depressive tanker som nevnt i første innlegg. Hvordan kan man registrere og forholde seg til uten å la seg rive med når det er så tilstedeværende ?

Anonymkode: fbb4b...9c5

[AnonymBruker]

Altså angst har lammet meg uten at jeg skjønner helt hvorfor og den opptrer ulogisk og det som da videre gir panikk og desperasjon og depressive tanker er jo det at jeg plutselig har blitt sånn her og dermed ikke fungerer eller er som vanlig. For å presisere 

Anonymkode: fbb4b...9c5

[Emoji]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men blir det borte etterhvert da?

Sånn det er nå så er jeg bare lammer av masse rare reaksjoner som antagelig ee angst og det er slik uten at det er noe spesielt jeg er redd for og vanskelig å ignorere det- og så kommer det mer uro og panikk av å ha det sånn og så følger desperasjon og depressive tanker som nevnt i første innlegg. Hvordan kan man registrere og forholde seg til uten å la seg rive med når det er så tilstedeværende ?

Anonymkode: fbb4b...9c5

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Altså angst har lammet meg uten at jeg skjønner helt hvorfor og den opptrer ulogisk og det som da videre gir panikk og desperasjon og depressive tanker er jo det at jeg plutselig har blitt sånn her og dermed ikke fungerer eller er som vanlig. For å presisere 

Anonymkode: fbb4b...9c5

Hvis du er i behandling vil jeg anbefale at du tar det opp der.

 

[AnonymBruker]

Emoji skrev (9 timer siden):

 

Hvis du er i behandling vil jeg anbefale at du tar det opp der.

 

Må klare meg litt på egenhånd så syns det hadde vært fint med noen innspill herfra/fra dere med erfaring  så enklere å vite litt før jeg tar det opp etterhvert hvis jeg får behandling 

Anonymkode: fbb4b...9c5