Et friskhetstegn?

[Kashmir-]

Glitter skrev (1 time siden):

Tusen takk for alle svar. 

Jeg opplevde ikke noe som slemt. Men det er heller ikke slik at jeg verken overtenker eller analyserer noe her. Jeg bare kom til å tenke på at jeg har hatt mindre behov for å ha like tett oppfølging som jeg har hatt og et større behov for å komme meg hjem. Også ville jeg høre om ikke det er et sunnhetstegn. 

Det var i grunn ikke mer komplisert enn det. At det ikke sier noe om hvordan det går når jeg kommer hjem er nå så, men det må vel være lov å glede seg over et framskritt? Eller skal jeg liksom gå rundt og tenke negativt om min situasjon fordi det har vært mye negativt før? Jeg er ganske realistisk mtp situasjonen min, men jeg vil også glede meg over det som er bra. 

Du. Les de fire siste spørsmåleme i hovedinnlegget ditt 🙃 Du spør om du liksom skal gå rundt å tenke negativt her, samtidig som du i hi spør om dette er et faresignal, og hvis dette ikke er et sunnhetstegn vil du ha begrunnelse. 

?

[Glitter]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Du. Les de fire siste spørsmåleme i hovedinnlegget ditt 🙃 Du spør om du liksom skal gå rundt å tenke negativt her, samtidig som du i hi spør om dette er et faresignal, og hvis dette ikke er et sunnhetstegn vil du ha begrunnelse. 

?

Da tror jeg du har missforstått hva jeg mente. Les innlegget jeg nettopp skrev. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Da tror jeg du har missforstått hva jeg mente. Les innlegget jeg nettopp skrev. 

Ja. Å se ting fra alle vinkler er å analysere og vurdere. 

Men nå ble det jo bare litt morsomt, for jeg blir bare forvirret 😅

Endret 12. november 2023 av Kashmir

[Glitter]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Ja. Å se ting fra alle vinkler er å analysere og vurdere. 

Men nå ble det jo bare litt morsomt, for jeg blir bare forvirret 😅

Jeg har sikkert formulert meg litt klønete. Sorry.

[Kashmir-]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Jeg har sikkert formulert meg litt klønete. Sorry.

😀 det ble litt... uklart her ja. Men det går bra. 

[Glitter]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

😀 det ble litt... uklart her ja. Men det går bra. 

Hehe ja. 

Jeg tror i hvert fall selv det er et friskhetstegn, men lurer på om det er negativt at jeg snakker mindre med de ansatte. Men det er kanskje ikke det for hjemme har jeg jo ikke noen der 24/7. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (33 minutter siden):

Jeg mente ikke selv at framskritt betyr forverring. Jeg slengte det bare med for å se det fra alle vinkler. Selv tror jeg at jeg er bedre, men frosken sa at det har ingenting å si i forhold til hvordan jeg vil klare meg hjemme. Men det får jo tiden vise. 

Det jeg kanskje også mente var om det at jeg har mindre behov for å samtale med personalet er en negativ ting i den forstand at jeg skal jo utnytte hjelpen til det fulle. 

Ikke at jeg var redd for forverring. 

Ja var det jeg mente. At du spurte jo bare😊og jeg syns det var rart noen tolker der som negativ tenking fra din side. Og at jeg videre bare ee nysgjerrig på evt forklaringer på hvorfor det evt skulle bety forverring 😊

Anonymkode: cacdb...381

[Eva Sofie]

Glitter skrev (20 timer siden):

Det jeg kanskje også mente var om det at jeg har mindre behov for å samtale med personalet er en negativ ting i den forstand at jeg skal jo utnytte hjelpen til det fulle. 

Ikke at jeg var redd for forverring. 

Jeg vil se på det som en positiv ting, om det er slik at du nå har et par ukers tid igjen. Og hva er egentlig det å benyte seg av hjelpen som avdelingen tilbyr? Er det å få til flest mulige samtaler eller å få til et mest mulig fungerende liv som du kan vente deg som utskrevet? Med andre ord, benytte seg av samtaler, men samtidig ikke gjøre seg avhengig av det. Jeg synes du ser ut til å ha utnyttet tiden godt, ut ifra det du sier her.

Hjemme har du ikke mulighet for samme type oppfølgning.

Har du ev. snakket om en plan for å i større og større grad skulle stå på egne bein? Jeg ville jo tenke at det er gradvis det du har gjort nå ved å ikke ha et like stort behov for samtaler. For døgninnlagte pasienter i psykiatrien generelt, er jo overgangen til eget hjem den mest krevende perioden. Jeg håper du og behandlerne dine legger gode planer for de første dagene hjemme hos deg selv - at de er realistisk gjennomførbare. Det var gode planer for dagene som gjorde at det gikk fint for meg å klare meg hjemme etter de siste lengre innleggelsene.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (25 minutter siden):

Jeg vil se på det som en positiv ting, om det er slik at du nå har et par ukers tid igjen. Og hva er egentlig det å benyte seg av hjelpen som avdelingen tilbyr? Er det å få til flest mulige samtaler eller å få til et mest mulig fungerende liv som du kan vente deg som utskrevet? Med andre ord, benytte seg av samtaler, men samtidig ikke gjøre seg avhengig av det. Jeg synes du ser ut til å ha utnyttet tiden godt, ut ifra det du sier her.

Hjemme har du ikke mulighet for samme type oppfølgning.

Har du ev. snakket om en plan for å i større og større grad skulle stå på egne bein? Jeg ville jo tenke at det er gradvis det du har gjort nå ved å ikke ha et like stort behov for samtaler. For døgninnlagte pasienter i psykiatrien generelt, er jo overgangen til eget hjem den mest krevende perioden. Jeg håper du og behandlerne dine legger gode planer for de første dagene hjemme hos deg selv - at de er realistisk gjennomførbare. Det var gode planer for dagene som gjorde at det gikk fint for meg å klare meg hjemme etter de siste lengre innleggelsene.

Hei.

Jeg har helt til 3 januar, men jeg tar en del permisjoner hjem framover. 

Ja, du har rett i det. Jeg har ikke gjort meg avhengig av samtalene. I starten da jeg var her ble jeg ganske dårlig så for å forhindre videre forverring fikk jeg en samtale per vakt fra miljøpersonal, to samtaler i uken med psykolog og to i uken med behandler. Det var ganske mye med andre ord. Men nå snakker jeg ikke med miljøpersonal hver dag (altså vi snakker jo, men ikke som I en sånn terapi-samtale), snakker bare en gang i uken med psykolog og pga noe undervisningsgreier fortsatt to ganger i uken med behandler. 

Hjemme får jeg 3-4 møtepunkt i uken med psykiatrisk sykepleier og ruskonsulent. 

Jeg forbereder meg på utskrivelse ved å ta permisjoner. Nå skal jeg ha en 6 dagers lang permisjon fra i morgen av. Så skal jeg ha ny permisjon andre uken i desember. Også en til i jula. Sånn at jeg er mest mulig vant til å være hjemme. 

Nå er det slik at mamma og stefar bor hos meg i perioden jeg skrives ut da de ikke har fått kjøpt seg noe eget ennå. Så blir vel litt hjelp i dem. Selv om jeg hadde foretrukket å være alene i eget hjem. 

Jeg skal prøve denne uken et fritidstilbud som er rusfritt. Det er et møtepunkt for folk som sliter med rus hvor det også av og til er aktiviteter som kino etc. De har åpent fem dager i uken. Jeg håper jeg liker det.