Skam

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg over at jeg er som jeg er på enkelte områder fordi det er utenfor normalen. Det er andres ansvar at jeg ble sånn (incest, vitne til voldtekt osv). Men jeg ser det sånn at det er mitt ansvar at jeg er sånn og mitt ansvar å endre meg.  

Jeg skammer meg så fælt over det når jeg snakker med behandleren min om det. Hadde jeg ikke sagt det til noen hadde det vært lettere. 

Er det noen som kjenner seg igjen i dette og har noen korrigerende tanker å dele?

Anonymkode: fd309...56d

[Eva Sofie]

Om du møtte en person som strevde med ettervirkninger av et bankran e.l., ville du da tenke at personen burde klare å rydde opp i reaksjonene selv, komme seg videre og leve livet? Ja, helst ikke si det til noen. Fordi, om han/hun fikk menneskelige reaksjoner på å være utsatt på en traumatisk hendelse, bør han/hun bære ansvaret for reaksjonen. Gå og skamme seg for psykiske smerter andre har påført en...

 

Vet ikke om dette hjalp, men det var ment å få deg til å tenke. Det å sammenligne handlingen med en mindre følelsesladd og ulovlig handling, kan sette det hele i perspektiv. Dette er noen av teknikkene jeg selv har lært i min egen terapiprosess.

[AnonymBruker]

Behandleren din har hørt lignende historier mange ganger. At du forteller om dette er jo kjempebra. 
Alle har sine ting, og når du blir misbrukt er det jo ikke rart at du føler og tenker som du gjør. Alle er «rar» på sin måte, det har ikke noe å si.

Du har ingenting å skamme deg over. Skammen bør overgriper bære. Hvertfall ikke deg. 
prøv å tenk på at det som skjedde er over, det er historie og det er et minne. Du skal ikke tilbake dit. 
Jobb deg gjennom det, og se framover. 
se minst mulig bakover. 
 

Anonymkode: 1618e...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Behandleren din har hørt lignende historier mange ganger. At du forteller om dette er jo kjempebra. 
Alle har sine ting, og når du blir misbrukt er det jo ikke rart at du føler og tenker som du gjør. Alle er «rar» på sin måte, det har ikke noe å si.

Du har ingenting å skamme deg over. Skammen bør overgriper bære. Hvertfall ikke deg. 
prøv å tenk på at det som skjedde er over, det er historie og det er et minne. Du skal ikke tilbake dit. 
Jobb deg gjennom det, og se framover. 
se minst mulig bakover. 
 

Anonymkode: 1618e...adb

Det er vanskelig når jeg ikke får noen tilbakemelding fra behandleren min på det. Jeg skammer meg bare enda mer over det på den måten og angrer på at jeg fortalte det. Han tenker sikkert sitt om meg. 

Anonymkode: fd309...56d

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vanskelig når jeg ikke får noen tilbakemelding fra behandleren min på det. Jeg skammer meg bare enda mer over det på den måten og angrer på at jeg fortalte det. Han tenker sikkert sitt om meg. 

Anonymkode: fd309...56d

Han tenker sikkert sitt om deg ja, det tror jeg enhver behandler gjør med pasientene sine, men det behøver ikke å bety at det er fordømmende tanker Mest sannsynlig er behandlere opptatt av hvordan de kan hjelpe pasientene sine best mulig, og tenker utfra det. 

[Gjest Vendi]

Huff, ser at det jeg skrev kanskje kunne misforstås. Jeg mente bare at det er uunngåelig at behandlere gjør seg sine tanker om pasientene sine. Det må de jo gjøre. Men det trenger altså ikke å være fordømmende og negative tanker, jeg tror det heller er tanker om hvordan de skal hjelpe på best måte.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er vanskelig når jeg ikke får noen tilbakemelding fra behandleren min på det. Jeg skammer meg bare enda mer over det på den måten og angrer på at jeg fortalte det. Han tenker sikkert sitt om meg. 

Anonymkode: fd309...56d

Hva med å si nettopp det til ham? Din automatiske respons er trolig "nei, aldri i verden" på det forslaget. Det å gå i terapi handler om å utfordre seg selv og gjøre nye ting. Min erfaring med å spørre for å få oppklaring med terapeuten om tanker/følelser rundt samtaler vi har hatt og hvor jeg er usikker, har vært oppklarende og nyttige - og ikke kun for meg.

Vet terapeuten din ellers om det du strever med? Det finnes flere innfallsvinkler til å jobbe med hvordan du skal tåle og takle situasjonen din i dag ut ifra det du sier.

Men da må du ta utgangspunkt i hvilken type terapi du går i, om det er emosjonsfokusert terapi, kognitiv terapi, m.m. metakognitivterapi eller mer de retningene som mer ser seg bakover i tid enn fremover.

[kupton]

Det er som med andre ugrunnede følelser en har: En må snakke til seg selv på en positiv og oppklarende måte. Her som ellers er det ingen kvikkfix. En må snakke til seg selv om og om igjen over tid for at det skal påvirke følelsene. Etter hvert vil følelsene gradvis endres. Dessverre må en ha betydelig tålmodighet.

"Jeg har ingen grunn til å skamme meg. Det er ikke min skyld. Skylden ligger hos xx, men dessverre er det jeg som føler den. Denne følelsen har jeg ingen grunn til å ha. Jeg skal kvitte med med den, for jeg har ikke gjort noe galt".

[AnonymBruker]

kupton skrev (6 timer siden):

Det er som med andre ugrunnede følelser en har: En må snakke til seg selv på en positiv og oppklarende måte. Her som ellers er det ingen kvikkfix. En må snakke til seg selv om og om igjen over tid for at det skal påvirke følelsene. Etter hvert vil følelsene gradvis endres. Dessverre må en ha betydelig tålmodighet.

"Jeg har ingen grunn til å skamme meg. Det er ikke min skyld. Skylden ligger hos xx, men dessverre er det jeg som føler den. Denne følelsen har jeg ingen grunn til å ha. Jeg skal kvitte med med den, for jeg har ikke gjort noe galt".

Jeg er nok for utålmodig etter å fikse livet mitt. Jeg vil jo bare fikse det, og helst i går. Jeg bruker meget mye tid og energi på å lære meg ting og fikse livet mitt.

Jeg er ikke så flink til å snakke positivt til meg selv, men jeg er flink til å snakke negativt til meg selv om meg selv fordi det er det jeg har erfaring med. Jeg er ikke vant til at andre snakker positivt til meg heller, og om noen først gjør det har jeg vanskelig for å tro på det. Men jeg skal prøve som du sier. Kanskje det er håp for meg og. 

Anonymkode: fd309...56d

[Fru2020]

kupton skrev (7 timer siden):

Det er som med andre ugrunnede følelser en har: En må snakke til seg selv på en positiv og oppklarende måte. Her som ellers er det ingen kvikkfix. En må snakke til seg selv om og om igjen over tid for at det skal påvirke følelsene. Etter hvert vil følelsene gradvis endres. Dessverre må en ha betydelig tålmodighet.

"Jeg har ingen grunn til å skamme meg. Det er ikke min skyld. Skylden ligger hos xx, men dessverre er det jeg som føler den. Denne følelsen har jeg ingen grunn til å ha. Jeg skal kvitte med med den, for jeg har ikke gjort noe galt".

Takk. Det var et svar jeg fant god nytte av. Jeg kjenner også mye skam etter å ha vært gift med en voldelig mann i atten år. Jeg skal bruke frasene dine. 

[AnonymBruker]

Er nok her jeg skiller meg litt ut fra mange, jeg har aldri følt skam ang hva andre har gjort meg. Rett og slett deres problem. 

Klart jeg har reagert negativt på seksuelt misbruk som barn, reagerte med selvskading for å døyve smerte som tenåring. Voldelig forhold, manier der pengene fløt osv.

Etterpå godtok jeg det som har skjedd, da jeg ikke kan eller vil forandre noe i mitt liv. Alt har ført til det jeg er og det jeg har i dag. 

Kanskje greit å se at alle ikke føler den skamme  også. At det går an  å ikke føle det.

Anonymkode: fdb30...763

[Trinity80]

Når vi snakker om skam - jeg har aldri kjent det. Vet ikke hvordan det kan føles heller. Er det flere som har det på samme måte?

Jeg har heller aldri forstått hvorfor man skammer seg, som for eksempel i trådstarters situasjon. Jeg forstår det ikke.

Er det noe man lærer seg i barndommen?

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (29 minutter siden):

Når vi snakker om skam - jeg har aldri kjent det. Vet ikke hvordan det kan føles heller. Er det flere som har det på samme måte?

Jeg har heller aldri forstått hvorfor man skammer seg, som for eksempel i trådstarters situasjon. Jeg forstår det ikke.

Er det noe man lærer seg i barndommen?

Det handler om at man blir krenket dypt og behandlet fullstendig uten respekt som eget individ. Da stiller man spørsmål til hva som er feil på en, når andre kan tillate seg å behandle en sånn. Man tror det er feil på en selv som ikke kan forhindre det eller unngå det. 

Å bli så nedverdiget fører til skamfølelselse fordi du blir behandlet som om du ikke er verdt noe.

Det er selvfølgelig ikke ens egen skyld. Det er ikke noe feil med en eller noe en gjør eller sier feil heller. Det tar nok mye tid og iblant terapi å forstå det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2023 den 17.08):

Det er vanskelig når jeg ikke får noen tilbakemelding fra behandleren min på det. Jeg skammer meg bare enda mer over det på den måten og angrer på at jeg fortalte det. Han tenker sikkert sitt om meg. 

Anonymkode: fd309...56d

Da kan du si at du blir usikker og trenger tilbakemelding fra han på det du sier. Ikke vær redd for å kreve det. Det er du som er klient og han behandler. Han vil kunne møte deg på en enda bedre måte om du forteller han slike ting. 
jeg gikk til psykolog for mange år siden. Hun begynte å ta opp en ting jeg ikke ønsket å gå inn på den timen, fordi det var ubehagelig, og det var andre ting jeg trengte den timen. Dette sa jeg fra om. Hun fortsatte å presse likevel. Da ba jeg henne høre på det jeg sier og respektere det. Skal jeg ha tillit til henne, må hun respektere mine grenser. Hun ble ganske rar og forfjamset, men hun stoppet. 
litt senere var jeg klar for å ta tak i den delen hun ville snakke om. 
drit i psykologens tanker og følelser, det må de deale med selv. Det er du som er i fokus og du som skal ha hjelpa 

Anonymkode: 1618e...adb

[Eva Sofie]

Trinity80 skrev (8 timer siden):

Når vi snakker om skam - jeg har aldri kjent det. Vet ikke hvordan det kan føles heller. Er det flere som har det på samme måte?

Jeg har heller aldri forstått hvorfor man skammer seg, som for eksempel i trådstarters situasjon. Jeg forstår det ikke.

Er det noe man lærer seg i barndommen?

Noen snakker om en sunn og normal form for skam (jeg kaller den her hverdagsskam i mangel av noe bedre ord). Denne er den de fleste av oss kan føle på i hverdagen i blant... En mild følelse av skam/flauhet som gjør at vi kan justere vår væremåte i møte med hverandre. I denne tråden er det den usunne og ødeleggende skamfølelsen som TS nevner.

Det blir feil om en har en altfor sterk følelse av hverdagsskam, og bedre kan en ikke si at det går dersom det går helt i motsatt retning. Skamfølelse er en helt avgjørende og grunnleggende menneskelig følelse.

[Trinity80]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Noen snakker om en sunn og normal form for skam (jeg kaller den her hverdagsskam i mangel av noe bedre ord). Denne er den de fleste av oss kan føle på i hverdagen i blant... En mild følelse av skam/flauhet som gjør at vi kan justere vår væremåte i møte med hverandre. I denne tråden er det den usunne og ødeleggende skamfølelsen som TS nevner.

Det blir feil om en har en altfor sterk følelse av hverdagsskam, og bedre kan en ikke si at det går dersom det går helt i motsatt retning. Skamfølelse er en helt avgjørende og grunnleggende menneskelig følelse.

Blir jo litt betenkt at jeg ikke har denne følelsen. Flauhet kan jeg føle på, ikke ofte - men dog. 

Kan jo snakke om dette med psykiater neste time. Er jo ikke psykopat eller sosiopat og har ellers ingen andre diagnoser enn angst/ depresjon etter lang utredning på DPS blant annet. Men kommer jo fra en annen kultur, så mulig det ka. Spille inn. 

Takk for svar!

Til trådstarter: ikke prosjekter andres handlinger over på deg selv. Du har en verdi, og den endres ikke av hva du har vært gjennom eller blitt utsatt for. Din kjerne er hel, du er hel. Hent det du har behov for for å åpne deg, og sette ord på dine følelser. Noen ganger er veien til et bedre sted gjennom prosessering av vonde hendelser i livet, ellers setter det spor i deg som sår tvil hos deg selv om egenverdi. Heier på deg!

[Trinity80]

Kashmir skrev (11 timer siden):

Det handler om at man blir krenket dypt og behandlet fullstendig uten respekt som eget individ. Da stiller man spørsmål til hva som er feil på en, når andre kan tillate seg å behandle en sånn. Man tror det er feil på en selv som ikke kan forhindre det eller unngå det. 

Å bli så nedverdiget fører til skamfølelselse fordi du blir behandlet som om du ikke er verdt noe.

Det er selvfølgelig ikke ens egen skyld. Det er ikke noe feil med en eller noe en gjør eller sier feil heller. Det tar nok mye tid og iblant terapi å forstå det. 

Tusen takk for svar! Jeg er nok mer på det at andres handlinger ikke endrer min egenverdi. Skal også veldig mye til før jeg blir krenket, den veien er lang!

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for svar! Jeg er nok mer på det at andres handlinger ikke endrer min egenverdi. Skal også veldig mye til før jeg blir krenket, den veien er lang!

Er du, eller har du vært utsatt for mange fornærmelser eller hets? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (13 minutter siden):

Er du, eller har du vært utsatt for mange fornærmelser eller hets? 

Jeg er også en som ikke føler skam. Og har hatt mange traumer som seksuelt misbruk som veldig ung, neglisjert av en foreldre, fikk ikke lov å treffe den snille foreldren. Voldelige forhold, mobbing, selvskading, selvmordsforsøk, listen er lang. Men skam ligger ikke for meg, skylden går dit den skal, til de som har utført.

Har heller ikke hverdagsskam, men høy moral og med det gjør jeg sjeldent noe galt. Blir heller ikke flau.

Men får vondt inni meg og angst når jeg tror jeg kan ha såret noen ubevisst. Men snakker da med vedkommende og forteller hva jeg mente. Sarkasme og ironi er min form for humor, derfor kan dårlig samvittighet komme hvis folk ikke forstår det. Må da oppklare. Men det er på ingen måte skam. 

Anonymkode: fdb30...763

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (28 minutter siden):

Blir jo litt betenkt at jeg ikke har denne følelsen. Flauhet kan jeg føle på, ikke ofte - men dog. 

Kan jo snakke om dette med psykiater neste time. Er jo ikke psykopat eller sosiopat og har ellers ingen andre diagnoser enn angst/ depresjon etter lang utredning på DPS blant annet. Men kommer jo fra en annen kultur, så mulig det ka. Spille inn. 

Takk for svar!

Til trådstarter: ikke prosjekter andres handlinger over på deg selv. Du har en verdi, og den endres ikke av hva du har vært gjennom eller blitt utsatt for. Din kjerne er hel, du er hel. Hent det du har behov for for å åpne deg, og sette ord på dine følelser. Noen ganger er veien til et bedre sted gjennom prosessering av vonde hendelser i livet, ellers setter det spor i deg som sår tvil hos deg selv om egenverdi. Heier på deg!

Tror nok man bareer født med den egenskapen. Kanskje født med en fornuft få forunt i veldig ung alder?

Psykologen min synes jeg er fornuftig og plasserer skylden dit den skal. Letter mine traumer og gjør de enklere å bli "kvitt". Lever godt til tross for.

Anonymkode: fdb30...763