Skam

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er også en som ikke føler skam. Og har hatt mange traumer som seksuelt misbruk som veldig ung, neglisjert av en foreldre, fikk ikke lov å treffe den snille foreldren. Voldelige forhold, mobbing, selvskading, selvmordsforsøk, listen er lang. Men skam ligger ikke for meg, skylden går dit den skal, til de som har utført.

Har heller ikke hverdagsskam, men høy moral og med det gjør jeg sjeldent noe galt. Blir heller ikke flau.

Men får vondt inni meg og angst når jeg tror jeg kan ha såret noen ubevisst. Men snakker da med vedkommende og forteller hva jeg mente. Sarkasme og ironi er min form for humor, derfor kan dårlig samvittighet komme hvis folk ikke forstår det. Må da oppklare. Men det er på ingen måte skam. 

Anonymkode: fdb30...763

Ja, jeg tror dere fins 🙂

Men når noen understreker at veien for å bli krenket er lang!,  så bør de jo ha opplevd ganske drøy hets eller lignende. Ellers vet de jo ikke hvor lang veien er, og jeg er litt usikker på om det å ikke bli krenket selv om folk går langt over grensen, er en god ting...

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tror nok man bareer født med den egenskapen. Kanskje født med en fornuft få forunt i veldig ung alder?

Psykologen min synes jeg er fornuftig og plasserer skylden dit den skal. Letter mine traumer og gjør de enklere å bli "kvitt". Lever godt til tross for.

Anonymkode: fdb30...763

Tusen takk for svar. Kan hende det er egentlig litt lurt, det du sier. Ja, jeg lever heller ikke i fortiden i hodet. Mulig kroppen gjør, men alt er prosessert mentalt hos meg. 

[Trinity80]

Kashmir skrev (13 minutter siden):

Ja, jeg tror dere fins 🙂

Men når noen understreker at veien for å bli krenket er lang!,  så bør de jo ha opplevd ganske drøy hets eller lignende. Ellers vet de jo ikke hvor lang veien er, og jeg er litt usikker på om det å ikke bli krenket selv om folk går langt over grensen, er en god ting...

For min del så tar jeg ikke ting personlig. Liker absolutt ikke å bli utsatt for hets eller snakket nedlatende om. Der sier klart og tydelig fra. Er også veldig godt kjent med mine egne grenser, gjennom de kan jeg lett peile om andre tråkker over.

Men det å ikke ta ting personlig tror jeg er en frihet for meg. Mulig det å få en solid barndom når det gjelder selvtillit har vært bakgrunnen. Jeg står trygt i meg selv i veldig mange situasjoner. Og hvis jeg har behov for hjelp, er jeg veldig åpen og ærlig om det. Bruker dermed lite energi på ting som andre må prosessere veldig.

Men altså, jeg har jo mine ting. Kanskje bare ikke skam😉

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (15 minutter siden):

For min del så tar jeg ikke ting personlig. Liker absolutt ikke å bli utsatt for hets eller snakket nedlatende om. Der sier klart og tydelig fra. Er også veldig godt kjent med mine egne grenser, gjennom de kan jeg lett peile om andre tråkker over.

Men det å ikke ta ting personlig tror jeg er en frihet for meg. Mulig det å få en solid barndom når det gjelder selvtillit har vært bakgrunnen. Jeg står trygt i meg selv i veldig mange situasjoner. Og hvis jeg har behov for hjelp, er jeg veldig åpen og ærlig om det. Bruker dermed lite energi på ting som andre må prosessere veldig.

Men altså, jeg har jo mine ting. Kanskje bare ikke skam😉

Vi er nok veldig ulike mht det å bli krenket. Nå har jeg opplevd å bli diskriminert, og jeg kan ignorerer det fra personer jeg vet har teflonhjerner, men så kan jeg bli fly forbannet om mennesker med både intelligens og ikke minst makt gjør det og/ eller tillater det. Da kjenner jeg med hele meg at jeg skal stå opp for meg selv og si fra. Fordi det faktisk er en kre kels å bli dirskriminert og urettferdig behandket. Ikke f... om jeg lar det passere om det blir for drøyt.

Men jeg kjenner også på skam da. Jeg vet hvor urimelig det er å føle på det når andre ydmyker deg grovt eller verre ting som hi forteller om. Men jeg forstår godt hvorfor det skjer. Og det går heldigvis an å komme ut av det. 

 

Endret 15. november 2023 av Kashmir

[Trinity80]

Kashmir skrev (20 minutter siden):

Vi er nok veldig ulike mht det å bli krenket. Nå har jeg opplevd å bli diskriminert, og jeg kan ignorerer det fra personer jeg vet har teflonhjerner, men så kan jeg bli fly forbannet om mennesker med både intelligens og ikke minst makt gjør det og/ eller tillater det. Da kjenner jeg med hele meg at jeg skal stå opp for meg selv og si fra. Fordi det faktisk er en kre kels å bli dirskriminert og urettferdig behandket. Ikke f... om jeg lar det passere om det blir for drøyt.

Men jeg kjenner også på skam da. Jeg vet hvor urimelig det er å føle på det når andre ydmyker deg grovt eller verre ting som hi forteller om. Men jeg forstår godt hvorfor det skjer. Og det går heldigvis an å komme ut av det. 

 

Skjønner det, vi er alle forskjellig på ting, og det er enda godt!

Jeg tåler dårlig at andre blir utsatt for urettferdighet. Da føler jeg et behov for å si fra. Hardt. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (23 timer siden):

Det er som med andre ugrunnede følelser en har: En må snakke til seg selv på en positiv og oppklarende måte. Her som ellers er det ingen kvikkfix. En må snakke til seg selv om og om igjen over tid for at det skal påvirke følelsene. Etter hvert vil følelsene gradvis endres. Dessverre må en ha betydelig tålmodighet.

"Jeg har ingen grunn til å skamme meg. Det er ikke min skyld. Skylden ligger hos xx, men dessverre er det jeg som føler den. Denne følelsen har jeg ingen grunn til å ha. Jeg skal kvitte med med den, for jeg har ikke gjort noe galt".

Hvordan skal en tenke når behandleren blir avvisende i ettertid? At en ikke får respons når en før det fikk respons på ting en forteller. Er det rart en skammer seg ekstra mye da?

Anonymkode: fd309...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan skal en tenke når behandleren blir avvisende i ettertid? At en ikke får respons når en før det fikk respons på ting en forteller. Er det rart en skammer seg ekstra mye da?

Anonymkode: fd309...56d

Jeg skammer meg med god grunn. Det er det ingen tvil om. 

Anonymkode: fd309...56d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvordan skal en tenke når behandleren blir avvisende i ettertid? At en ikke får respons når en før det fikk respons på ting en forteller. Er det rart en skammer seg ekstra mye da?

Anonymkode: fd309...56d

Har du spurt behandler om hvorfor vedkommende ikke gir deg noen respons - eller er det din tolkning av situasjonen som ligger til grunn at du skammer deg? Jeg spør slik, for kan det være andre årsaker til at du får den responsen du opplever at du får nå fra din behandler? Du fortjener all mulig hjelp for å få det bedre med din skamfølelse og det er trolig kun en logisk grunn til at du føler sterkt på skamfølelsen: Fordi skammen ber om å bli hørt.

Jeg synes også at @kupton sitt svar var enkelt - og så praktisk gjennomførbart. På samme måte som en del av oss kan snakke ned seg selv på et utall mange måter, kan en på motsatt måte gi seg selv mental støtte. Jeg fikk videre litt assosiasjoner til hvordan idrettsutøvere veiledes til å mentalisere/tenke om seg selv/situasjonen for å yte bedre. Poenget mitt er at det er mye vi kan få til med tankene.

Masse lykke til!