Den smerten man kjenner seg når man er depresjonssyk

[AnonymBruker]

En slik ekstensiell smerte. Hva er det egentlig og hvor sitter den? Er det angst? Jeg kjenner den på en måte i hele kroppen, mest i overkroppen. 

Anonymkode: 10bda...c44

[AnonymBruker]

Det heter eksistensiell, ikke ekstensiell

Anonymkode: 39e6a...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det heter eksistensiell, ikke ekstensiell

Anonymkode: 39e6a...6d5

Takk for oppklaringen.

Anonymkode: 10bda...c44

[Emoji]

Kan det være negative og vonde tanker og følelser, håpløshetsfølelse, skyldfølelser, en følelse av å være i et kronisk mørke osv du sikter til? 

Jeg husker også at jeg hadde en helt spesiell smerte da jeg var syk/deprimert, og som er vanskelig å beskrive. 

[Drømmeautomat]

Jeg opplever det mest som en fysisk følelse av kronisk fortvilelse. De fleste følelser kjennes jo i kroppen om de er sterke nok. Jeg opplever det ikke som angst.

[AnonymBruker]

Emoji skrev (3 timer siden):

Kan det være negative og vonde tanker og følelser, håpløshetsfølelse, skyldfølelser, en følelse av å være i et kronisk mørke osv du sikter til? 

Jeg husker også at jeg hadde en helt spesiell smerte da jeg var syk/deprimert, og som er vanskelig å beskrive. 

Ja, det er nok som du sier. Et kronisk mørke som det er vanskelig å beskrive.

Anonymkode: 10bda...c44

[Sokk]

Jeg føler det gnager på en måte. Og all energien blir sugd ut. Også skulle jeg så gjerne ønske jeg kunne få føle på litt lettelse av og til, men jeg vet ikke hva som virker. 

[Trinity80]

Sokk skrev (7 minutter siden):

Jeg føler det gnager på en måte. Og all energien blir sugd ut. Også skulle jeg så gjerne ønske jeg kunne få føle på litt lettelse av og til, men jeg vet ikke hva som virker. 

Jeg tenkte også på samme her jeg satt å tenkte på hvordan jeg hadde det under tung depresjon. At man kjenner energien blir sugd ut. 

Heldigvis et vondt minne nå, men kan dele erfaringer hvis det hjelper. Jeg for min del tror depresjon er fraværet av noe, enn tilstedeværelsen av depresjonen selv. 

[AnonymBruker]

Hadde typisk sånn tristhet og mye gråt for et par uker siden. Nå føler jeg egentlig ikke særlig tristhet i det hele tatt men er liksom "fornøyd" hvis jeg får være i fred. Usikker på om jeg er deprimert ennå eller bare unngår ubehagelige ting. Kan være irritert og sint, en del skam over å være sykemeldt, kjenne på angst hvis jeg må ut. Ellers er det mest fokus og konsentrasjon som holder meg fra å starte på jobb igjen i morgen. Kan ikke fikse både hus, barn, meg selv, tider og dager, og i tillegg jobb tror jeg. 

 

Anonymkode: 32b0b...506

[AnonymBruker]

Er ikke trist når jeg er deprimert. Kjenner det i overkroppen som noe jeg har lyst til å få pustet ut av meg gjennom munnen. Men den sitter fast, trekker meg inn og frister meg til å la meg falle inn i det mørke den tilbyr. Er ikke deprimert nå, men kjenner på det når jeg løper. Som om det å løpe åpner opp noe i meg. 

 

 

 

Anonymkode: 88cba...14d

[lavender]

For meg kjennes det ut som en nummenhet, en slags nummen smerte som føles ut som sitter i hver celle i kroppen. En oppsamling av desperasjon. Og som nevnt av andre over her, man blir desperat etter noe som kan lindre. Men ingenting hjelper.