@kupton: innbilt svangerskap - behandling?

[AnonymBruker]

@kupton

Jeg er nærmeste pårørende til en person som opplever å være gravid. Personen er 55+ og har fra DPS fått diagnosen F22.0. De har gitt opp behandlingen. Mye faller derfor på pårørende (les: i dette tilfellet meg). Vedkommende har vært «gravid» i flere år nå og innretter livet sitt veldig på det som skal komme. Hun har vært hos utallige jordmødre, gynekologer og andre leger. Jeg vet ikke hva de tenker, men det later ikke til at noe skjer i etterkant av slike konsultasjoner. Vedkommende har (omsider) fått en hyggelig fastlege men det skjer ingenting behandlingsmessige. Vedkommende opplever seg ikke selv som syk men at de på DPS bare satt den diagnosen for å være greie og hjelpe henne til en uføretrygd.

Jeg er fortvilet over situasjonen. Jeg føler meg veldig alene i relasjonen til vedkommende. Hun bor alene sammen med en myndig ungdom. Hennes virkelighetsoppfatning påvirker naturlig nok ungdommen. Den syke leser mye på nettet og finner bekreftelse på at det ikke er «uvanlig» med slike graviditeter og at dette overkommer utvalgte personer. Hun selv er gjenfødelsen av div. bibelske og religiøse personer. På mange måter støtter hun seg til at slike graviditeter er reelt gjennom referanse til bibelen og det vi alle nå faktisk skal feire om en måneds tid. Dette gjør det ekstra vanskelig for meg. Det er som å stange hodet i veggen hele tiden.

Vel, nå ble det mye kontekst. Jeg skulle så gjerne vite hva slags erfaring du har med slike tilfeller. Har du opplevd at noe kan hjelpe? Dette med graviditeten er bare en liten flik av den galskapen som vedkommende er fanget i. Hele hennes hverdag, ja hele hennes liv går med til å være i dette sitt eget, faktisk isolerte univers, selvom hun jo kommuniserer med hele verden og verdensrommet. Er dette med graviditet «typisk» for kvinner med vrangforestillingslidelse? Hva kan en fastlege gjøre for å realitetorientere? Jeg kjenner at jeg har mange, mange spørsmål innabords men stopper her fordi jeg snart er målløs over hvor «spaca» et liv kan bli.

Anonymkode: cea4d...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

@kupton

Jeg er nærmeste pårørende til en person som opplever å være gravid. Personen er 55+ og har fra DPS fått diagnosen F22.0. De har gitt opp behandlingen. Mye faller derfor på pårørende (les: i dette tilfellet meg). Vedkommende har vært «gravid» i flere år nå og innretter livet sitt veldig på det som skal komme. Hun har vært hos utallige jordmødre, gynekologer og andre leger. Jeg vet ikke hva de tenker, men det later ikke til at noe skjer i etterkant av slike konsultasjoner. Vedkommende har (omsider) fått en hyggelig fastlege men det skjer ingenting behandlingsmessige. Vedkommende opplever seg ikke selv som syk men at de på DPS bare satt den diagnosen for å være greie og hjelpe henne til en uføretrygd.

Jeg er fortvilet over situasjonen. Jeg føler meg veldig alene i relasjonen til vedkommende. Hun bor alene sammen med en myndig ungdom. Hennes virkelighetsoppfatning påvirker naturlig nok ungdommen. Den syke leser mye på nettet og finner bekreftelse på at det ikke er «uvanlig» med slike graviditeter og at dette overkommer utvalgte personer. Hun selv er gjenfødelsen av div. bibelske og religiøse personer. På mange måter støtter hun seg til at slike graviditeter er reelt gjennom referanse til bibelen og det vi alle nå faktisk skal feire om en måneds tid. Dette gjør det ekstra vanskelig for meg. Det er som å stange hodet i veggen hele tiden.

Vel, nå ble det mye kontekst. Jeg skulle så gjerne vite hva slags erfaring du har med slike tilfeller. Har du opplevd at noe kan hjelpe? Dette med graviditeten er bare en liten flik av den galskapen som vedkommende er fanget i. Hele hennes hverdag, ja hele hennes liv går med til å være i dette sitt eget, faktisk isolerte univers, selvom hun jo kommuniserer med hele verden og verdensrommet. Er dette med graviditet «typisk» for kvinner med vrangforestillingslidelse? Hva kan en fastlege gjøre for å realitetorientere? Jeg kjenner at jeg har mange, mange spørsmål innabords men stopper her fordi jeg snart er målløs over hvor «spaca» et liv kan bli.

Anonymkode: cea4d...1ac

Merker jeg blir bekymret for ungdommen til tross for myndighetsalderen, dersom dette har pågått i flere år. Hvorfor er ikke vdk på medisiner? Vil ikke antagelig?

Anonymkode: a43e9...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Merker jeg blir bekymret for ungdommen til tross for myndighetsalderen, dersom dette har pågått i flere år. Hvorfor er ikke vdk på medisiner? Vil ikke antagelig?

Anonymkode: a43e9...ccf

Stemmer! Vil ikke.

Lovverket gjør det vanskelig å intervenere pluss at mye av ansvar og ivaretagelse legges over på pårørende.

Anonymkode: cea4d...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2023 den 13.54):

@kupton

Jeg er nærmeste pårørende til en person som opplever å være gravid. Personen er 55+ og har fra DPS fått diagnosen F22.0. De har gitt opp behandlingen. Mye faller derfor på pårørende (les: i dette tilfellet meg). Vedkommende har vært «gravid» i flere år nå og innretter livet sitt veldig på det som skal komme. Hun har vært hos utallige jordmødre, gynekologer og andre leger. Jeg vet ikke hva de tenker, men det later ikke til at noe skjer i etterkant av slike konsultasjoner. Vedkommende har (omsider) fått en hyggelig fastlege men det skjer ingenting behandlingsmessige. Vedkommende opplever seg ikke selv som syk men at de på DPS bare satt den diagnosen for å være greie og hjelpe henne til en uføretrygd.

Jeg er fortvilet over situasjonen. Jeg føler meg veldig alene i relasjonen til vedkommende. Hun bor alene sammen med en myndig ungdom. Hennes virkelighetsoppfatning påvirker naturlig nok ungdommen. Den syke leser mye på nettet og finner bekreftelse på at det ikke er «uvanlig» med slike graviditeter og at dette overkommer utvalgte personer. Hun selv er gjenfødelsen av div. bibelske og religiøse personer. På mange måter støtter hun seg til at slike graviditeter er reelt gjennom referanse til bibelen og det vi alle nå faktisk skal feire om en måneds tid. Dette gjør det ekstra vanskelig for meg. Det er som å stange hodet i veggen hele tiden.

Vel, nå ble det mye kontekst. Jeg skulle så gjerne vite hva slags erfaring du har med slike tilfeller. Har du opplevd at noe kan hjelpe? Dette med graviditeten er bare en liten flik av den galskapen som vedkommende er fanget i. Hele hennes hverdag, ja hele hennes liv går med til å være i dette sitt eget, faktisk isolerte univers, selvom hun jo kommuniserer med hele verden og verdensrommet. Er dette med graviditet «typisk» for kvinner med vrangforestillingslidelse? Hva kan en fastlege gjøre for å realitetorientere? Jeg kjenner at jeg har mange, mange spørsmål innabords men stopper her fordi jeg snart er målløs over hvor «spaca» et liv kan bli.

Anonymkode: cea4d...1ac

Hvorfor tror du at det vil hjelpe om fastlegen "realitetsorienterer"?

Anonymkode: 622fa...d47

[kupton]

Dette er ikke den tilstanden som kalles innbilt svangerskap. Dette er en psykoselidelse av typen "Vedvarende vrangforestillingslidelse"

Det eneste som kan hjelpe, men ofte ikke gjør det, er betydelige doser antipsykotika over lengre tid.

Forsøk på korreksjoner eller realitetsorientering har vanligvis absolutt ingen effekt. Beklager, men her er det ikke mye en kan gjøre. Det vil hjelpe en selv om en stadig minner seg om at dette er sykdom.

[AnonymBruker]

kupton skrev (18 timer siden):

Dette er ikke den tilstanden som kalles innbilt svangerskap. Dette er en psykoselidelse av typen "Vedvarende vrangforestillingslidelse"

Det eneste som kan hjelpe, men ofte ikke gjør det, er betydelige doser antipsykotika over lengre tid.

Forsøk på korreksjoner eller realitetsorientering har vanligvis absolutt ingen effekt. Beklager, men her er det ikke mye en kan gjøre. Det vil hjelpe en selv om en stadig minner seg om at dette er sykdom.

@kupton:

Takk, det var opplysende at dette ikke er hva som forstås med «innbilt svangerskap». Der har jeg åpenbart brukt begrepet feil. Jeg må innrømme at det er fortvilende at dette er vedvarende som du skriver og at det er lite utsikt til bedring. Hun vil selvsagt ikke ta medisiner når hun er gravid. Når hun i tillegg ikke anser seg som syk men som utvalgt og begavet er det ikke mulig å få henne til å underlegge seg noen form for behandling. Jeg forsøker å holde frustrasjon, irritasjon og faktisk sorg nede over denne situasjonen som vi befinner oss i. Jeg føler meg litt alene i pårørenderollen selvom jeg har et utenforstående menneske jeg kan diskutere/lufte situasjonen med. Galskapen er grenseløs. Det er fortvilende.

Anonymkode: cea4d...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2023 den 8.46):

Hvorfor tror du at det vil hjelpe om fastlegen "realitetsorienterer"?

Anonymkode: 622fa...d47

Det ville være en lettelse for meg at et menneske med «autoritet» tidvis sa til henne at «dette er sykdom». Slik føles det selvom jeg jo leser det kupton skriver om diagnosen: at den er så til de grader behandlingsresistent. 

Anonymkode: cea4d...1ac