Hvordan håndtere min irritasjon?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av jobbsituasjonen. Begynner å grue meg til å gå på jobb fordi det er fravær hver uke som følge av bl a fagforbund og sykdom, og så settes det inn bare en person i stedet for to pga manko på folk.  Vi har en kollega som ikke vil bidra og mye ekstra faller på meg. Vi har en sjef som ikke gjør jobben sin. Lei av at min gruppe alltid blir nedprioritert og prioritert sist, og lei av å være skuffet pga det hele tiden. Lei av så mye. 

Jeg begynner å miste tålmodet. Det har vært sånn i over 1 år på mim gruppe, men udugelig sjef har vart i 6,5 år. Det jobbes også med alt på høyere hold, i regi av fagforbund og verneombud. Men følelsene mine må jeg så klart selv jobbe med. 

Jeg kan ikke noe for det. Det skal svært mye til for at jeg mister tålmodet. Nå orker jeg snart ikke bidra mer.  Jeg håper bare at vikaren som ofte må jobbe for to sier fra om det. Jeg får dårlig samvittighet for å ikke stille opp.

Jeg har søkt råd og fått disse: holde Ut eller gjøre noe med forholdene.

Siden jeg har gjort alt jeg kan for å gjøre noe med forholdene sier det seg selv at jeg bare må holde ut og møte smellen når den kommer. For nå er jeg snart ikke i stand til å regulere meg mer. Jeg har allerede holdt ut og vært tålmodig i snart 1,5 år.  

Hva ville du gjort eller håndtert følelsene dine og tålmodet som er i ferd med å gå over? Jeg har av mange på jobb (både kolleger og øvrige ansatte) fått høre at jeg er så tålmodig, men nå kjenner jeg som sagt at det snart er slutt. Kroppen sier fra. 

Anonymkode: e30a8...a79

[Nicklusheletida]

Dette innlegget har gått igjen ofte her inne. 

På tide å søke ny jobb ? 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (10 minutter siden):

Dette innlegget har gått igjen ofte her inne. 

På tide å søke ny jobb ? 

Hvis du ikke har noen råd å komme med kan du avstå fra å svare!

Anonymkode: e30a8...a79

[Vhanja]

Jeg hadde søkt ny jobb.

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvis du ikke har noen råd å komme med kan du avstå fra å svare!

Anonymkode: e30a8...a79

Jeg kom jo med et råd. Jeg ville ha startet med å søke ny jobb, siden du ikke klarer å endre forholdene på arbeidsplassen. 

[Ekstra]

Nicklusheletida skrev (19 minutter siden):

Jeg kom jo med et råd. Jeg ville ha startet med å søke ny jobb, siden du ikke klarer å endre forholdene på arbeidsplassen. 

Spørsmålet ligger under psykiatri og hun spør hvordan hun skal håndtere sin situasjon. Jeg har heller ikke svar på spørsmålet, men jeg forstår jo at svaret ikke er det meste åpenbare - "søk ny jobb".

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (16 minutter siden):

Spørsmålet ligger under psykiatri og hun spør hvordan hun skal håndtere sin situasjon. Jeg har heller ikke svar på spørsmålet, men jeg forstår jo at svaret ikke er det meste åpenbare - "søk ny jobb".

Takk!

Anonymkode: e30a8...a79

[Nicklusheletida]

Ekstra skrev (1 time siden):

Spørsmålet ligger under psykiatri og hun spør hvordan hun skal håndtere sin situasjon. Jeg har heller ikke svar på spørsmålet, men jeg forstår jo at svaret ikke er det meste åpenbare - "søk ny jobb".

Jeg svarte jo hva jeg ville gjort, ikke hva du ville gjort.

Du kan komme med et eget svar

Til syvende og sist er det opp til trådstarter.

[frosken]

Ekstra skrev (8 timer siden):

Spørsmålet ligger under psykiatri og hun spør hvordan hun skal håndtere sin situasjon. Jeg har heller ikke svar på spørsmålet, men jeg forstår jo at svaret ikke er det meste åpenbare - "søk ny jobb".

Hvorfor ikke?

[frosken]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er så lei av jobbsituasjonen. Begynner å grue meg til å gå på jobb fordi det er fravær hver uke som følge av bl a fagforbund og sykdom, og så settes det inn bare en person i stedet for to pga manko på folk.  Vi har en kollega som ikke vil bidra og mye ekstra faller på meg. Vi har en sjef som ikke gjør jobben sin. Lei av at min gruppe alltid blir nedprioritert og prioritert sist, og lei av å være skuffet pga det hele tiden. Lei av så mye. 

Jeg begynner å miste tålmodet. Det har vært sånn i over 1 år på mim gruppe, men udugelig sjef har vart i 6,5 år. Det jobbes også med alt på høyere hold, i regi av fagforbund og verneombud. Men følelsene mine må jeg så klart selv jobbe med. 

Jeg kan ikke noe for det. Det skal svært mye til for at jeg mister tålmodet. Nå orker jeg snart ikke bidra mer.  Jeg håper bare at vikaren som ofte må jobbe for to sier fra om det. Jeg får dårlig samvittighet for å ikke stille opp.

Jeg har søkt råd og fått disse: holde Ut eller gjøre noe med forholdene.

Siden jeg har gjort alt jeg kan for å gjøre noe med forholdene sier det seg selv at jeg bare må holde ut og møte smellen når den kommer. For nå er jeg snart ikke i stand til å regulere meg mer. Jeg har allerede holdt ut og vært tålmodig i snart 1,5 år.  

Hva ville du gjort eller håndtert følelsene dine og tålmodet som er i ferd med å gå over? Jeg har av mange på jobb (både kolleger og øvrige ansatte) fått høre at jeg er så tålmodig, men nå kjenner jeg som sagt at det snart er slutt. Kroppen sier fra. 

Anonymkode: e30a8...a79

Jeg tenker at du må gjøre noe med det du kan gjøre noe med, og slutte å fokusere på det andre. Jobb i et fornuftig tempo de timene du skal jobbe, ta de pausene du skal, og gå hjem fra jobb når arbeidstiden er over. Du beskriver en situasjon som mange kan kjenne seg igjen i, - det er ofte mer oppgaver enn tilgjengelige ressurser mange steder. 

[Ekstra]

Nicklusheletida skrev (18 timer siden):

Jeg svarte jo hva jeg ville gjort, ikke hva du ville gjort.

Du kan komme med et eget svar

Til syvende og sist er det opp til trådstarter.

 

frosken skrev (11 timer siden):

Hvorfor ikke?

Trådstarter har, så vidt jeg forstår, vært inne på temaet mange ganger, også at hun har forsøkt å finne ny jobb, uten hell. Når hun nå spør hvordan hun skal håndtere situasjonen, og legger spørsmålet under psykiatri, så oppfatter jeg det dithen at hun ønsker innspill til hvordan håndtere situasjonen innenfor rammen av nåværende jobb.

[Nicklusheletida]

Ekstra skrev (42 minutter siden):

 

Trådstarter har, så vidt jeg forstår, vært inne på temaet mange ganger, også at hun har forsøkt å finne ny jobb, uten hell. Når hun nå spør hvordan hun skal håndtere situasjonen, og legger spørsmålet under psykiatri, så oppfatter jeg det dithen at hun ønsker innspill til hvordan håndtere situasjonen innenfor rammen av nåværende jobb.

Jeg har svart på det tidligere, hvordan man kan prøve å håndere situasjonen. Det har ikke fungert.  Det var derfor jeg svarte som jeg gjorde denne gangen. 

 

[frosken]

Ekstra skrev (52 minutter siden):

 

Trådstarter har, så vidt jeg forstår, vært inne på temaet mange ganger, også at hun har forsøkt å finne ny jobb, uten hell. Når hun nå spør hvordan hun skal håndtere situasjonen, og legger spørsmålet under psykiatri, så oppfatter jeg det dithen at hun ønsker innspill til hvordan håndtere situasjonen innenfor rammen av nåværende jobb.

Du har kanskje rett i det:-) Samtidig så tenker jeg at dersom noen vedvarende er misfornøyd med arbeidssituasjonen sin og jobber innenfor et yrke hvor det er grunn til å tro at det finnes ledige jobber, så vil kanskje nettopp det å skifte jobb være løsningen. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (11 timer siden):

Jeg tenker at du må gjøre noe med det du kan gjøre noe med, og slutte å fokusere på det andre. Jobb i et fornuftig tempo de timene du skal jobbe, ta de pausene du skal, og gå hjem fra jobb når arbeidstiden er over. Du beskriver en situasjon som mange kan kjenne seg igjen i, - det er ofte mer oppgaver enn tilgjengelige ressurser mange steder. 

Takk for svar, frosken. Du har så rett i det du skriver. Det er sånn jeg kan tenke for å håndtere det bedre, for jeg får ikke gjort mer enn jeg har gjort. Saken er oppe og går på høyere hold, tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt med fagforeningen, verneombud og hovedverneombud, seksjonsleder og hens sjef, HRavd og en til som er litt lenger oppe i systemet har møter for å finne løsninger. Om det ikke blir endringer må sjefen fratre sin stilling. Jeg og mine kolleger har sagt fra mange ganger om ting som ikke fungerer, og vi har purret på og bedt om møter med sjefen. Vi kolleger snakker om ting sammen og prøver p finne løsninger. Jeg vet ikke hva mer jeg kunne gjort, så fokuset mitt nå er å endre fokus, slutte å være misfornøyd og holde ut og være tålmodig i håp om endringer. 

Anonymkode: e30a8...a79

[Nicklusheletida]

Hvis du ønsker et annet råd og som fungerer i mitt tilfelle er det å tenke på at irritasjonen kommer til å gå over denne gangen også og i mellomtiden bare gjøre så godt du kan. 

Nå i disse tider, så vil det kanskje å hjelpe å tenke at du er heldig som har en jobb ? Det tenker jeg mye på nå og er det hjelper virkelig. Hos oss har permitteringene startet. 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (23 timer siden):

Hvis du ønsker et annet råd og som fungerer i mitt tilfelle er det å tenke på at irritasjonen kommer til å gå over denne gangen også og i mellomtiden bare gjøre så godt du kan. 

Nå i disse tider, så vil det kanskje å hjelpe å tenke at du er heldig som har en jobb ? Det tenker jeg mye på nå og er det hjelper virkelig. Hos oss har permitteringene startet. 

Ja, jeg er takknemlig for at jeg har en jobb. 
jeg mener ikke å klage. men nå er jeg så sliten av alt at jeg ser at veggen nærmer seg. Jeg orker snart ikke snakke mer om det heller. Jeg har bare prøvd å gjøre det jeg kan for å forebygge sykdom. 
 

Anonymkode: e30a8...a79