Mannsdominert miljø

[AnonymBruker]

Jeg er dame og driver med sportsskyting og har gjort det i 10 år. 

Det er et mannsdominert miljø, og det er vanskelig for meg å forholde meg til menn fordi jeg ikke vet og har lært hvordan jeg skal oppføre meg sammen med («fremmede») menn i tillegg til at jeg har unnvikende pf og sosial angst. 

 

Jeg har byttet klubb 3 ganger av samme årsak (fordi jeg ikke har taklet det). 

 

Jeg er i ferd med å gi opp. Jeg har på 10 år ikke greid å få til et stabilt oppmøte pga mine vansker. Jeg har noen andre vansker som også gjør min vei ekstra kronglete. Det blir for ustabilt for meg, og det er ikke sånn jeg vil ha det.

 

Jeg har mål. Jeg har lyst til å være en del av et sosialt felleskap og jeg har utsatt meg for betydelig mye vanskelg som ingen forstår. Men jeg mislykkes gang på gang. 

 

Jeg har trent  mye alene og kommet ganske langt poengmessig pga det. Men jeg vil jo så gjerne være en del av et sosialt fellesskap og delta på stevner og nm også. 

 

Jeg er i ferd med å innse at jeg må gi meg. Jeg har forsøkt så mange ganger, og jeg har virkelg hoppet i ting og trosset min angs mange ganger. Men hver gang husker jeg hvor vanskelig det var forrige gang, så det hjelper ikke å tenke sånn heller.  

 

Hva ville du gjort om du var meg?  

 

Jeg er i ferd med å gi opp. Prøver her en siste gang og et siste forsøk. 

Anonymkode: 5cd20...93e

[Everybody]

Her er det tydelig at eksponering ikke hjelper. Tar du medisiner mot sosial angst? Tar du AD?

[Trinity80]

Er ikke overskriften litt misvisende? Med Eupf og sosial angst har det vel ikke noe å si om det er mannsdominert eller ei? Du hadde vel uansett følt på det samme?

[Gjest Vendi]

Trinity80 skrev (8 minutter siden):

Er ikke overskriften litt misvisende? Med Eupf og sosial angst har det vel ikke noe å si om det er mannsdominert eller ei? Du hadde vel uansett følt på det samme?

Ikke eupf (emosjonell ustabil), men unnvikende pf. Jeg kan helt klart se at det, pluss sosial angst, kan gjøre det krevende å være i et hvilket som helst sosialt miljø, men at det i tillegg kan være enda mer utfordrende i et mannsdominert miljø når man er kvinne selv. Så hva er det du ikke forstår?

Endret 15. november 2023 av Vendi

[Trinity80]

Vendi skrev (9 minutter siden):

Ikke eupf (emosjonell ustabil), men unnvikende pf. Jeg kan helt klart se at det, pluss sosial angst, kan gjøre det krevende å være i et hvilket som helst sosialt miljø, men at det i tillegg kan være enda mer utfordrende i et mannsdominert miljø når man er kvinne selv. Så hva er det du ikke forstår?

Stemmer stemmer. Skrev feil.

Ikke noe jeg ikke forstår, hvor fikk du det fra? Reagerte på sammenhengen mellom sosial angst og at et miljø er mannsdominert. Sosial angst er vel ikke kjønnsbetinget? 

[ISW]

Jeg får en følelse her av at du egentlig fungerer helt fint sammen med menn, og at du er flink og pliktoppfyllende men at du har fått en eller annen sjalu kommentar som du sliter litt med. 

Man oppfører seg normalt ovenfor det motsatte kjønn, som man ville vært ovenfor sitt eget. Og man gir blaffen i surmulende ektefeller (med forbehold om at jeg har misforstått). 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (27 minutter siden):

Stemmer stemmer. Skrev feil.

Ikke noe jeg ikke forstår, hvor fikk du det fra? Reagerte på sammenhengen mellom sosial angst og at et miljø er mannsdominert. Sosial angst er vel ikke kjønnsbetinget? 

Hun skrev jo spesifikt at hun sliter med å være sammen med menn

Anonymkode: 221c1...373

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hun skrev jo spesifikt at hun sliter med å være sammen med menn

Anonymkode: 221c1...373

Da er vel svaret innlysende siden vedkommende har byttet jobb tre ganger på grunn av dette allerede? Jobbe sammen med kvinner da, og se hvordan det går.

[frosken]

Trinity80 skrev (37 minutter siden):

Da er vel svaret innlysende siden vedkommende har byttet jobb tre ganger på grunn av dette allerede? Jobbe sammen med kvinner da, og se hvordan det går.

Ikke jobb, men klubb. 

[Trinity80]

frosken skrev (7 minutter siden):

Ikke jobb, men klubb. 

Takk @frosken. Tipper det samme er løsningen der også - etter tre klubbytte? Om man ikke trives og har så store utfordringer, så bør man ordne løsning på en annen måtte å eksponere seg for det samme med samme resultat igjen. Eventuelt bare konsentrere om egentrening og egne resultater.

Med unnvikende personlighet og sosial angst så er dette eneste løsningen jeg kommer på.

[AnonymBruker]

Normalt sett skulle jeg ha forholdt meg til menn på samme måter som damer. Men jeg har unngått å omgås og snakke med menn store deler av livet fordi jeg har vært redd for menn og følt meg usikker og underdanig. Jeg har liksom ikke lært å omgås menn på en vanlig måte, og har hatt bare overfladiske forhold til dem der jeg forlater situasjonen så fort jeg kan. Jeg blir fryktelig stresset og usikker. Jeg skynder meg for å komme meg unna slike situasjoner. Jeg har unnveket dem. I tillegg har jeg alltid tenkt at menn ser ned på meg, ikke liker meg og slammer seg over meg osv. 

Jeg har pgså hele livet hatt en feiltanke om at jeg er redd for at menn skal tro jeg er ute etter et forhold til dem om jeg snakker med dem. Da jeg ble forlovet og senere giftet meg var det en lettelse for meg fordi jeg følte at det var et signal fra meg om at jeg ikke var ute etter et forhold til de menn jeg omgikk.  Da var jeg liksom safe. 

Jeg vet det høres veldig rart ut.. det er også vanskelig å beskrive det.  

Dette i kombinasjon med utfordringer med sosial angst og unnvikende pf og mere til gjør at det er vanskellg å være deltaker i et mannsdominert miljø.

Anonymkode: 5cd20...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Normalt sett skulle jeg ha forholdt meg til menn på samme måter som damer. Men jeg har unngått å omgås og snakke med menn store deler av livet fordi jeg har vært redd for menn og følt meg usikker og underdanig. Jeg har liksom ikke lært å omgås menn på en vanlig måte, og har hatt bare overfladiske forhold til dem der jeg forlater situasjonen så fort jeg kan. Jeg blir fryktelig stresset og usikker. Jeg skynder meg for å komme meg unna slike situasjoner. Jeg har unnveket dem. I tillegg har jeg alltid tenkt at menn ser ned på meg, ikke liker meg og slammer seg over meg osv. 

Jeg har pgså hele livet hatt en feiltanke om at jeg er redd for at menn skal tro jeg er ute etter et forhold til dem om jeg snakker med dem. Da jeg ble forlovet og senere giftet meg var det en lettelse for meg fordi jeg følte at det var et signal fra meg om at jeg ikke var ute etter et forhold til de menn jeg omgikk.  Da var jeg liksom safe. 

Jeg vet det høres veldig rart ut.. det er også vanskelig å beskrive det.  

Dette i kombinasjon med utfordringer med sosial angst og unnvikende pf og mere til gjør at det er vanskellg å være deltaker i et mannsdominert miljø.

Anonymkode: 5cd20...93e

Jeg skammer meg veldig over dette, over meg selv og det å fortelle det til noen. Det er lettere å håndtere når det er bare jeg selv som vet. Jeg føler meg unormal. 

Anonymkode: 5cd20...93e

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skammer meg veldig over dette, over meg selv og det å fortelle det til noen. Det er lettere å håndtere når det er bare jeg selv som vet. Jeg føler meg unormal. 

Anonymkode: 5cd20...93e

Du har INGEN grunn til å skamme deg! ❤️

[frosken]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er dame og driver med sportsskyting og har gjort det i 10 år. 

Det er et mannsdominert miljø, og det er vanskelig for meg å forholde meg til menn fordi jeg ikke vet og har lært hvordan jeg skal oppføre meg sammen med («fremmede») menn i tillegg til at jeg har unnvikende pf og sosial angst. 

 

Jeg har byttet klubb 3 ganger av samme årsak (fordi jeg ikke har taklet det). 

 

Jeg er i ferd med å gi opp. Jeg har på 10 år ikke greid å få til et stabilt oppmøte pga mine vansker. Jeg har noen andre vansker som også gjør min vei ekstra kronglete. Det blir for ustabilt for meg, og det er ikke sånn jeg vil ha det.

 

Jeg har mål. Jeg har lyst til å være en del av et sosialt felleskap og jeg har utsatt meg for betydelig mye vanskelg som ingen forstår. Men jeg mislykkes gang på gang. 

 

Jeg har trent  mye alene og kommet ganske langt poengmessig pga det. Men jeg vil jo så gjerne være en del av et sosialt fellesskap og delta på stevner og nm også. 

 

Jeg er i ferd med å innse at jeg må gi meg. Jeg har forsøkt så mange ganger, og jeg har virkelg hoppet i ting og trosset min angs mange ganger. Men hver gang husker jeg hvor vanskelig det var forrige gang, så det hjelper ikke å tenke sånn heller.  

 

Hva ville du gjort om du var meg?  

 

Jeg er i ferd med å gi opp. Prøver her en siste gang og et siste forsøk. 

Anonymkode: 5cd20...93e

Hvis du liker skytetreningen, så synes jeg du skal fokusere på det. Ikke prøv å få til så mye sosialt. For mye forsøk på å opptre avslappet, når du er så selvbevisst, fungerer ikke alltid så bra. 

 

[Mëmëso]

Jeg holder på med hagleskyting (ikke konkurranse, bare for gøy), og kjenner meg igjen i at det er en del veldig seriøse menn, særlig eldre, som kan være vel bryske. Så vi har egen dameskyting der det møter ca. fem til åtte stk. hver gang. Der skyter vi og fjaser vi og har det veldig kjekt. Det har vært gull for selvtilliten min (har, eller har hatt unnvikende pf og eller asperger), og noe jeg ikke hadde fått til på de ordinære skytingene hvor det er mange. Det finnes ikke noe sånt i de klubbene som er rundt deg da? 

[Mëmëso]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Normalt sett skulle jeg ha forholdt meg til menn på samme måter som damer. Men jeg har unngått å omgås og snakke med menn store deler av livet fordi jeg har vært redd for menn og følt meg usikker og underdanig. Jeg har liksom ikke lært å omgås menn på en vanlig måte, og har hatt bare overfladiske forhold til dem der jeg forlater situasjonen så fort jeg kan. Jeg blir fryktelig stresset og usikker. Jeg skynder meg for å komme meg unna slike situasjoner. Jeg har unnveket dem. I tillegg har jeg alltid tenkt at menn ser ned på meg, ikke liker meg og slammer seg over meg osv. 

Jeg har pgså hele livet hatt en feiltanke om at jeg er redd for at menn skal tro jeg er ute etter et forhold til dem om jeg snakker med dem. Da jeg ble forlovet og senere giftet meg var det en lettelse for meg fordi jeg følte at det var et signal fra meg om at jeg ikke var ute etter et forhold til de menn jeg omgikk.  Da var jeg liksom safe. 

Jeg vet det høres veldig rart ut.. det er også vanskelig å beskrive det.  

Dette i kombinasjon med utfordringer med sosial angst og unnvikende pf og mere til gjør at det er vanskellg å være deltaker i et mannsdominert miljø.

Anonymkode: 5cd20...93e

Jeg kjenner meg forresten veldig igjen i det du skriver her, så jeg synes ikke det er så rart

[AnonymBruker]

Mëmëso skrev (5 timer siden):

Jeg holder på med hagleskyting (ikke konkurranse, bare for gøy), og kjenner meg igjen i at det er en del veldig seriøse menn, særlig eldre, som kan være vel bryske. Så vi har egen dameskyting der det møter ca. fem til åtte stk. hver gang. Der skyter vi og fjaser vi og har det veldig kjekt. Det har vært gull for selvtilliten min (har, eller har hatt unnvikende pf og eller asperger), og noe jeg ikke hadde fått til på de ordinære skytingene hvor det er mange. Det finnes ikke noe sånt i de klubbene som er rundt deg da? 

Det er bare en dameskytter til der, men hun er rifleskytter, jeg pistol. Dessuten har hun blitt så god at hun nå konkurrerer på landslagsnivå og har et eget opplegg. Vi prøvde oss sammen en periode, men det funket ikke og jeg har ingen kontakt med henne lenger. 

Anonymkode: 5cd20...93e

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Normalt sett skulle jeg ha forholdt meg til menn på samme måter som damer. Men jeg har unngått å omgås og snakke med menn store deler av livet fordi jeg har vært redd for menn og følt meg usikker og underdanig. Jeg har liksom ikke lært å omgås menn på en vanlig måte, og har hatt bare overfladiske forhold til dem der jeg forlater situasjonen så fort jeg kan. Jeg blir fryktelig stresset og usikker. Jeg skynder meg for å komme meg unna slike situasjoner. Jeg har unnveket dem. I tillegg har jeg alltid tenkt at menn ser ned på meg, ikke liker meg og slammer seg over meg osv. 

Jeg har pgså hele livet hatt en feiltanke om at jeg er redd for at menn skal tro jeg er ute etter et forhold til dem om jeg snakker med dem. Da jeg ble forlovet og senere giftet meg var det en lettelse for meg fordi jeg følte at det var et signal fra meg om at jeg ikke var ute etter et forhold til de menn jeg omgikk.  Da var jeg liksom safe. 

Jeg vet det høres veldig rart ut.. det er også vanskelig å beskrive det.  

Dette i kombinasjon med utfordringer med sosial angst og unnvikende pf og mere til gjør at det er vanskellg å være deltaker i et mannsdominert miljø.

Anonymkode: 5cd20...93e

For det første, du har ingenting å skamme deg over. Dette er situasjonsbetinget, og det er mange gode løsninger på det.

Det kom inn forslag å kun fokusere på det du kan, og ikke tenke så mye over det du ikke får til. Skiskyte i vei, og se bort fra det sosiale når det plager deg. Lever resultatene som du selv ønsker, jeg leste at du gjør det ganske bra og at du er fornøyd med egeninnsats.

Du skriver at du også er gift, det er fint hvis du fremdeles er det. Da har du en trygg sone, og kanskje en flokk du har rundt seg. Sier det fordi jeg vet av egenerfaring i perioder jeg har vært dårlig - selvisolering er ikke helt bra.

Noen ganger må vi godta slik vi er skrudd sammen og gjøre det beste ut av det, det å prøve å være slik som det er forventet eller som alle andre, sliter oss ut. Innrede livet ditt best mulig som fungerer for DEG.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 time siden):

For det første, du har ingenting å skamme deg over. Dette er situasjonsbetinget, og det er mange gode løsninger på det.

Det kom inn forslag å kun fokusere på det du kan, og ikke tenke så mye over det du ikke får til. Skiskyte i vei, og se bort fra det sosiale når det plager deg. Lever resultatene som du selv ønsker, jeg leste at du gjør det ganske bra og at du er fornøyd med egeninnsats.

Du skriver at du også er gift, det er fint hvis du fremdeles er det. Da har du en trygg sone, og kanskje en flokk du har rundt seg. Sier det fordi jeg vet av egenerfaring i perioder jeg har vært dårlig - selvisolering er ikke helt bra.

Noen ganger må vi godta slik vi er skrudd sammen og gjøre det beste ut av det, det å prøve å være slik som det er forventet eller som alle andre, sliter oss ut. Innrede livet ditt best mulig som fungerer for DEG.

Jeg elsker å skyte og å trene på forbedring, og det er gøy og gjlør noe med selvtilliten min når et vanskelig arbeid gir resultater. Dette er meg. Jeg er liksom den som elsker å brodere og male vinduskarmer, jeg broderte mange bilder da jeg var tenåring.  

jeg har vært inne på tanken flere ganger om å ikke være med på fellestreningene fordi det ødelegger så mye for meg og min fremgang å være fokusert på å mestre et sosialt miljø som er så vanskelg for meg (og som ingen forstår, ikke en gang en fagperson forstår hva jeg trenger for å lykkes og og da er det rimelig håpløst).  

Det er kaskje det som blir løsningen for meg. Heller være fornøyd med det jeg får til og fokusere på å oppnå mål om poeng osv.

Anonymkode: 5cd20...93e

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg elsker å skyte og å trene på forbedring, og det er gøy og gjlør noe med selvtilliten min når et vanskelig arbeid gir resultater. Dette er meg. Jeg er liksom den som elsker å brodere og male vinduskarmer, jeg broderte mange bilder da jeg var tenåring.  

jeg har vært inne på tanken flere ganger om å ikke være med på fellestreningene fordi det ødelegger så mye for meg og min fremgang å være fokusert på å mestre et sosialt miljø som er så vanskelg for meg (og som ingen forstår, ikke en gang en fagperson forstår hva jeg trenger for å lykkes og og da er det rimelig håpløst).  

Det er kaskje det som blir løsningen for meg. Heller være fornøyd med det jeg får til og fokusere på å oppnå mål om poeng osv.

Anonymkode: 5cd20...93e

Jeg syne sabsolutt det er noe du kan gi et forsøk. Fokuser på deg selv, egeninnsats og egentrivsel. Da retter du energien dit, enn å skåre deg selv sosialt utfra gitte eksterne rammer. At ikke fagpersoner forstår, betyr ikke at det ikke er sannhet for deg.

Har man en utfordring, uansett hva det er så man forsøke ulike ting for å finne balansen. Jeg håper, og tror du finner denne balansen. Dine omgivelser gir deg en feed back mentalt, peile deg litt etter det. Men vær også ærlig og omsorgsfull med deg selv.