Gå til innhold

Du som er deprimert; klarer du å bytte ut grubling med aktivitet?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg forsøker så godt jeg kan, men vil samtidig bare sove og sove (og gruble).

Anonymkode: a7786...d56

Ikke tenk, bare gjør det. Ikke for store mål. En gåtur ute hver dag. 30 minutter. 

Jeg klarte ikke å kutte det ut. Men aktivitet gjorde at jeg ble tvunget til å rette fokuset utover og ikke innover mot all grublingen.  Jeg fikk på den måten pause fra grublingen.

Jeg er ikke deprimert lenger, men aktivitet hjelper meg fortsatt når jeg ikke har det bra og tenker mye. For meg var aktivitet min viktigste medisin både under depresjonen og nå på vonde dager. 

Jeg håper du klarer å gi deg selv indre pauser ved å tvinge deg selv til å vende fokuset utover. 

Endret av Emoji
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg hverken grubler eller gjør noe. Ikke satan om jeg går ut på noe tur. 

Anonymkode: 23a1e...cb6

Hehe. Du er ikke glad i å gå tur skjønner jeg. Bra at du ikke grubler da. Er du deprimert?

Anonymkode: a7786...d56

Emoji skrev (54 minutter siden):

Jeg klarte ikke å kutte det ut. Men aktivitet gjorde at jeg ble tvunget til å rette fokuset utover og ikke innover mot all grublingen.  Jeg fikk på den måten pause fra grublingen.

Jeg er ikke deprimert lenger, men aktivitet hjelper meg fortsatt når jeg ikke har det bra og tenker mye. For meg var aktivitet min viktigste medisin både under depresjonen og nå på vonde dager. 

Jeg håper du klarer å gi deg selv indre pauser ved å tvinge deg selv til å vende fokuset utover. 

Jeg skal øve og forsøke så godt jeg kan fremover.

Anonymkode: a7786...d56

Annonse

Nei. Med mindre endeløs scrolling på mobilen og lesing av forumtråder på dol og kvinneguiden teller som aktivitet? 

Det er utrolig vanskelig å komme i gang med en aktivitet, men det stemmer jo at det hjelper. Så det må være målet: å gjøre et eller annet som ikke er å ligge i senga eller på sofaen. Og det letteste er jo noe som tidligere ga glede, for kanskje blir det litt OK å holde på med, selv om man ikke tror det før man er i gang. 😊

Kan klare å gjøre noe men kjenner oftest bare på at jeg ikke klarer å bære i aktiviteten slik jeg gjorde før og ikke klarer å konsentrere meg eller føle det på samme måte 

Anonymkode: c2223...af6

Lett til lett moderat grubler jeg. Under det er hjernen tom, jo lengre ned jo tommere. Som moderat gjør jeg ting, men helt uten tenking. Som alvorlig ligger jeg kun i sengen. Er akkurat som jeg da ikke eksisterer. 

Så for meg er faktisk moderat og oppover verst. Er da jobben må gjøres. Det å ikke eksistere er ikke et problem. For meg..

 

Anonymkode: 72df0...452

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Lett til lett moderat grubler jeg. Under det er hjernen tom, jo lengre ned jo tommere. Som moderat gjør jeg ting, men helt uten tenking. Som alvorlig ligger jeg kun i sengen. Er akkurat som jeg da ikke eksisterer. 

Så for meg er faktisk moderat og oppover verst. Er da jobben må gjøres. Det å ikke eksistere er ikke et problem. For meg..

 

Anonymkode: 72df0...452

Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Problemet når jeg er på det sykeste er å forsøke å late som jeg bryr meg om noe/noen, av hensyn til de rundt meg. Apati i seg selv er jo ikke særlig slitsomt....

AnonymBruker skrev (På 16.11.2023 den 22.06):

Hehe. Du er ikke glad i å gå tur skjønner jeg. Bra at du ikke grubler da. Er du deprimert?

Anonymkode: a7786...d56

Jeg vet ikke lenger. Ble sykemeldt for depresjon men nå vet jeg ikke lenger. Er ikke trist og kjenner pent lite bortsett fra likegyldighet og rastløshet.

Men har begynt med én aktivitet da, som dere snakker om her i tråden. Nettshopping. Det er vel bedre enn ingenting. 

Anonymkode: 23a1e...cb6

Annonse

Jeg syns @frosken skrev et av de klokeste innlegg her inne i dag ( i går? ) Hun satt ord på noebjeg ikke bevisst tenkte og har tenkt selv : Rett blikket utover.

For det var det jeg gjorde da det var som mørkest. Jeg tok opp fotografering. 

Jeg fikk det som sånn slags "side- hobby ved siden av ridning og svømming da jeg var tenåring. Jeg ble plutselig opptatt av annet enn meg selv og konkurranse. Så hadde jeg det som fra- og- til- hobby i alle år. Ironisk nok var det det jeg ble flinkest i også. 

Så ble jeg tungt deprimert og skaffet meg hund- ja, egoistisk for å ta vare på noe(n) , men jeg kjedet meg enormt på tur i skau og mark ( er ikke noe naturmenneske fysisk, men "rømte" til en bygd ) 

Og jeg tok opp foto. Tok bilder i hytt og pine sv hunden og detaljer i skogen, og mange av insekter 😀 jeg har ikke tenkt på at det nok reddet mye for meg før Frosken nevnte det i dag ( i går )

Jeg tror virkelig det gjorde det! Å RETTE BLIKKET utover 🙂

Prøv? 

Endret av Kashmir

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...