Traumeminner

[Fru2020]

Min psykomotoriske fysioterapeut brukte et bilde på dette som jeg syntes var fint så jeg vil dele det med dere.

I et bibliotek har de fast ansatte organisert bøkene slik at man både kan søke på dem etter tittel, etter forfatter, etter sjanger, etter tema. Det er god orden.

Et traumeminner er ikke organisert av de fast ansatte, men av en sommervikar uten helt kontroll. Man kan tenke på det som at disse bøkene er kastet skjødeløst i en pappeske sammen med andre papirer, ting og tang og stablet bort på et lager. 

Man vet at esken er der, men ingen har riktig oversikten over hva som er inni der.

 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (19 minutter siden):

Min psykomotoriske fysioterapeut brukte et bilde på dette som jeg syntes var fint så jeg vil dele det med dere.

I et bibliotek har de fast ansatte organisert bøkene slik at man både kan søke på dem etter tittel, etter forfatter, etter sjanger, etter tema. Det er god orden.

Et traumeminner er ikke organisert av de fast ansatte, men av en sommervikar uten helt kontroll. Man kan tenke på det som at disse bøkene er kastet skjødeløst i en pappeske sammen med andre papirer, ting og tang og stablet bort på et lager. 

Man vet at esken er der, men ingen har riktig oversikten over hva som er inni der.

 

Jeg føler at hodet mitt har blitt en sånn pappeske nå. Før var det organisert. Kan man få rydda i pappesken så det man kan se hyllene igjen?🤪

Anonymkode: 3987b...765

[AnonymBruker]

Meg som skrev kommentaren over.glemte skrive at «alt» i mitt hode har blitt til pappesken. Også det som før var i hyller.. hvis det gir mening.. 

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan man få rydda i pappesken så det man kan se hyllene igjen?🤪

Det er mange som har klart det, men alle har gjort det på sin egen måte. Jeg arrangerte en situasjon der jeg var nødt til å konfrontere de tankene jeg var mest redd for, og etter den "opprydningen" ble alle hyllene mye bedre organisert enn før.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (11 minutter siden):

Det er mange som har klart det, men alle har gjort det på sin egen måte. Jeg arrangerte en situasjon der jeg var nødt til å konfrontere de tankene jeg var mest redd for, og etter den "opprydningen" ble alle hyllene mye bedre organisert enn før.

Men kan noe traumatisk rote til alt man har i hyllene fra før? Eller er det mer det at den rotete pappesken hindrer en i å komme frem til de hyllene som egentlig er ryddig?😆

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men kan noe traumatisk rote til alt man har i hyllene fra før?

Ja, og jeg tror det skjer oftere enn folk er klar over, jfr. diskusjonen om traumebegrepet i en annen tråd.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Eller er det mer det at den rotete pappesken hindrer en i å komme frem til de hyllene som egentlig er ryddig?😆

Også ja. (Min egen erfaring)

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Ja, og jeg tror det skjer oftere enn folk er klar over, jfr. diskusjonen om traumebegrepet i en annen tråd.

 

Også ja. (Min egen erfaring)

Interresant, men det kan rote til det man har i hyllene fra før uten at det er noe traumatisk i de hyllene, på en måte? Evt hvorfor blir de hyllene rotete? 
 

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

Ja, fordi tankene og minnene våre må organiseres på en eller annen måte for at de skal gi mening. Når denne organiseringen av tankene og minnene som er der fra før blir rotet til så finner man ikke frem i sin egen hjerne lengre. Det er både min og mange andres erfaring.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Ja, fordi tankene og minnene våre må organiseres på en eller annen måte for at de skal gi mening. Når denne organiseringen av tankene og minnene som er der fra før blir rotet til så finner man ikke frem i sin egen hjerne lengre. Det er både min og mange andres erfaring.

 

Hvorfor blir eksisterende ting rota til? Er det fordi tankene og minnene som er der fra før blir rota til primært fordi det skjer et eller annet som krever «mer kapasitet» da? At man ikke klarer koble seg helt på andre ting. Altså litt som å ikke komme seg frem til den hylla pga rotet foran?

Anonymkode: 3987b...765

[knas]

Dette ga lite mening for min del. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor blir eksisterende ting rota til?

Gode spørsmål du stiller. Jeg tror det henger sammen med hvordan hjernens "operativsystem" fungerer. Mange er nok uenige i dette, men jeg forholder meg til at hjernen og bevisstheten er basert på gjenkjenning av mønstre. Vi lagrer minner og kunnskap ved å koble dem sammen med allerede eksisterende minner og kunnskap. Men dersom et veldig sterkt minne legger seg oppå det som allerede befinner seg på en minneplassering, overskriver det minnet og koblingene som allerede er der. (Litt som "sound-on-sound" funksjonen på gamle analoge båndspillere.) Ut fra den teorien fungerer eksponeringsterapi ved at man tvinger hjernen til å overskrive ett spesifikt sett feilkoblede minner tilbake til slik det egentlig var.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Gode spørsmål du stiller. Jeg tror det henger sammen med hvordan hjernens "operativsystem" fungerer. Mange er nok uenige i dette, men jeg forholder meg til at hjernen og bevisstheten er basert på gjenkjenning av mønstre. Vi lagrer minner og kunnskap ved å koble dem sammen med allerede eksisterende minner og kunnskap. Men dersom et veldig sterkt minne legger seg oppå det som allerede befinner seg på en minneplassering, overskriver det minnet og koblingene som allerede er der. (Litt som "sound-on-sound" funksjonen på gamle analoge båndspillere.) Ut fra den teorien fungerer eksponeringsterapi ved at man tvinger hjernen til å overskrive ett spesifikt sett feilkoblede minner tilbake til slik det egentlig var.

Men hva legges i at eksisterende ting blir rota til egentlig? 
 

Slik jeg føler meg er - hvis vi skal følge metaforen med bokhylle og pappeske- at det før  har vært god orden i hyllene, lett å finne frem og huske og koble ting sammen og godt kategorisert på en måte. 
men nå føler jeg på en måte at alt bare er rotete og jeg finner ikke helt frem til hylla. Det er noe i mellom meg og hylla (udefinerbart rot) som gjør jeg nesten ikke helt føler at hylla og inneholdet er mitt! Veldig ekkelt.
Vet ikke om det rotet som er i veien nødvendigvis må være noe traumamtisk?, eller om det rett og slett kan oppleves sånn pga at det er for mye av noe følelsesmessig, angst, stress eller hva det måtte være?
Glidene overganger mellom traumer og ikke traumer? 

Anonymkode: 3987b...765

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (15 minutter siden):

Gode spørsmål du stiller. Jeg tror det henger sammen med hvordan hjernens "operativsystem" fungerer. Mange er nok uenige i dette, men jeg forholder meg til at hjernen og bevisstheten er basert på gjenkjenning av mønstre. Vi lagrer minner og kunnskap ved å koble dem sammen med allerede eksisterende minner og kunnskap. Men dersom et veldig sterkt minne legger seg oppå det som allerede befinner seg på en minneplassering, overskriver det minnet og koblingene som allerede er der. (Litt som "sound-on-sound" funksjonen på gamle analoge båndspillere.) Ut fra den teorien fungerer eksponeringsterapi ved at man tvinger hjernen til å overskrive ett spesifikt sett feilkoblede minner tilbake til slik det egentlig var.

Føler meg litt som å være separert fra egen identitet/historie- det at den eksisterende velorganiserte hylla ikke er tilgjengelig lenger eller rota til!

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

Men hvordan har du forholdt deg til egen identitet/historie fra før? Har du arbeidet aktivt med å opprettholde egen selvforståelse?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Men hvordan har du forholdt deg til egen identitet/historie fra før? Har du arbeidet aktivt med å opprettholde egen selvforståelse?

Hva mener du? Man utvikler seg jo og hvordan man ser på seg selv endres jo naturlig og endringer integreres underveis ja. 
 

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man utvikler seg jo og hvordan man ser på seg selv endres jo naturlig og endringer integreres underveis ja. 

Hva legger du i "naturlig" her?

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo det handler om at man opplever noe i en periode av livet som blir voldsomt og man blir jo da røsker ut av livet sitt på en måte og denne situasjonen blir altoppslukende og voldsom om man spnn sett «mister» seg selv og se rollene man har (som sønn/datter, bror/søster, onkel/tante, venn, kollega) osv, og interesser og personlighet blir litt borte fordi systemet ee opptatt med å håndtere det den tror er «pågående» fare..

og da er det på en måte pappesken som hindrer veien til kjernen og det som var/er organisert i hyllene bak

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

Ok, da snakket vi forbi hverandre. Jeg ville ikke brukt begrepet "naturlig" i denne sammenheng, fordi det i praksis er helt individuelt hvordan man håndterer slike situasjoner. Noen er forberedt og finner raskt tilbake til normalen, andre blir preget for livet. Klarer man å finne tilbake til seg selv har det jo ikke skjedd noen forandring (til noe annet enn det man var fra før).

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Ok, da snakket vi forbi hverandre. Jeg ville ikke brukt begrepet "naturlig" i denne sammenheng, fordi det i praksis er helt individuelt hvordan man håndterer slike situasjoner. Noen er forberedt og finner raskt tilbake til normalen, andre blir preget for livet. Klarer man å finne tilbake til seg selv har det jo ikke skjedd noen forandring (til noe annet enn det man var fra før).

Det var bare min teori. Ut fra hvordan jeg føler meg nå. Og håper at jeg kan finne tilbake til meg. Det er jo ikke noe mål at man skal bli en annen eller at man ikke skal finne frem til bokhylla og sin historie igjen? 

jeg vet ikke helt hva jeg mener med naturlig, men min opplevelse av meg selv har jo vært «konstant» men endret seg naturlig gjennom livet. Men med en fast kjerne av hvem man er, men at det utvikles og man trekker fra og legger til etter som man lever og erfarer. 

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo ikke noe mål at man skal bli en annen eller at man ikke skal finne frem til bokhylla og sin historie igjen?

Det er faktisk veldig mange mennesker som mener at det er et mål. Og de trekker ofte inn begrepet "naturlig" i sin argumentasjon.

Men jeg skjønner nå at du refererte til det som er naturlig for DEG - det blir noe annet.