Traumeminner

[AnonymBruker]

Jeg hadde alt pent og pyntelig i bokhyller før. Nå er mer svevende, og føler det faktisk er bedre. Det å vite akkurat hvor vonde minner er synes jeg var verre. Nå skal det godt la seg gjøre å finne de. Og nye gode minner fylles opp og svever rundt, så blir mer og mer gode minner. 

Anonymkode: c084f...360

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (9 minutter siden):

Det er faktisk veldig mange mennesker som mener at det er et mål. Og de trekker ofte inn begrepet "naturlig" i sin argumentasjon.

Men jeg skjønner nå at du refererte til det som er naturlig for DEG - det blir noe annet.

Ja jeg lengter jo tilbake til å føle meg som «vennen til», broren/søstra til, sønnen/dattera til, kollegaen til osv, og interessene mine og at jeg igjen kan føle en tilhørighet til den jeg var og alt jeg har gjort og følt. Jeg har en opplevelse av et slags brudd i den kontinuerlige livslinjen min om man kan kalle det det? Om det gir mening? En pappeske med rot som bare har blitt satt foran alt og delt opp rommet så jeg ikke får tilgang til bokhylla mi hvor alt er på stell 🤪

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

Ting tar tid. Nå vet jeg jo ikke hva som har skjedd, men slike prosesser kan også være en mulighet til å endre sitt eget fokus. Er du f.eks. sikker på at du må ha en følelsesmessig tilknytning til din identitet? Hvorfor ikke bruke intellektet til det samme formål? Det blir en vane det også, og så en dag tenker man ikke mer på det og alt er som før.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Ting tar tid. Nå vet jeg jo ikke hva som har skjedd, men slike prosesser kan også være en mulighet til å endre sitt eget fokus. Er du f.eks. sikker på at du må ha en følelsesmessig tilknytning til din identitet? Hvorfor ikke bruke intellektet til det samme formål? Det blir en vane det også, og så en dag tenker man ikke mer på det og alt er som før.

Ja jeg trenger å føle ja. 
Finne tilbake til seg selv. Håper jo at kjernen er der, men at det ikke er kapasitet til det i systemet nå. Gir ikke det litt mening da? At man er for sliten i hodet og har for høyt stressnivå i systemet og en slags vedvarende alarmberedskap som har hengt seg opp?

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

Det gir mening ja, men kanskje det likevel kan være hensiktsmessig å separere den prosessen fra behovet ditt for å føle. Altså at du setter følelsesbehovet til side frem til systemet har fått reparert seg selv.

Endret 17. november 2023 av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (16 minutter siden):

Det gir mening ja, men kanskje det likevel kan være hensiktsmessig å separere den prosessen fra behovet ditt for å føle. Altså at du setter følelsesbehovet til side frem til systemet har fått reparert seg selv.

Stoler ikke på at systemet får reparert seg tror jeg. Og merker at disse opplevelsene om å være separert fra seg selv og identitet osv i seg selv stresser meg veldig- noe som kanskje forsinker prosessen. Evt forsterker opplevelsen? 
Må man ikke vanligvis ha behandling for slikt da? Hvis det er som et traume? Virker jo slik ut fra eksemplet i hovedinnlegget her. Vi spora helt av fra det😀 Men var en så bra metafor! 

Anonymkode: 3987b...765

[psykedeliker]

Ja, det er en stressende situasjon å være i. Men jeg trodde du gikk til behandling for dette.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (8 minutter siden):

Ja, det er en stressende situasjon å være i. Men jeg trodde du gikk til behandling for dette.

Må nok kanskje det da. 

Anonymkode: 3987b...765