Går det an å være deprimert slik?

[AnonymBruker]

Tenkte å la være ta over annen tråd, men var noe angående løgn osv, og aktivitet vs grubling som fikk meg til å nettopp gruble over dette. 

Jeg er sykemeldt for depresjon. De første ukene lå jeg bare i senga og bare var der uten å sove som regel. Har hatt søvnproblemer hele veien. Men tiden bare flyter avgårde og det spiller ingen rolle om det er natt eller dag, hvilken dag osv.

Nå har det forandret seg en del. Føler det veldig tungt eller tomt på dagtid og ligger for det meste I senga. Sover ofte ikke, selv om jeg har våknet veldig tidlig. Jeg spiser nesten ingenting fortsatt, men på kvelden kan jeg våkne skikkelig til. At jeg blir sulten når kvelden kommer virker kanskje naturlig, men har ikke vært sånn hele tiden. Har også vært helt uten apetitt. Men nå altså blir jeg sulten og rastløs. Kan ringe til familiemedlemmer og prate en halvtimes tid, selv om jeg unngår all kontakt med omverdenen på dag. Det er jo hyggelig det og jeg tenker at jeg er bra igjen. Men dagen etter er det helt likt igjen. 

Noen ganger har jeg ikke tid til å legge meg fordi jeg shopper, planlegger julegaver, eller rett og slett danser. Er oppriktig liksom lettet og tror at NÅ er det bra igjen. Jeg har riktignok bipolar på papiret, men har ikke opplevd slikt før. Ikke som jeg husker. 

Er det et bedringstegn å bli glad på kveld? 

Kan jeg fortsatt være deprimert eller går ikke det slik? 

På en måte er jeg likegyldig, men hvis ikke jeg er deprimert må jeg tilbake på jobb, og det vet jeg ikke om jeg klarer. Jeg surrer fælt og synes fortsatt det er mange vanlige ting som ikke går helt. Men vet virkelig ikke hva jeg skal tenke. I kveld har jeg hatt en skikkelig shopping spree og brukt tusenvis av kroner. Kjenner jeg kanskje angrer litt på det, men samtidig er det snart jul, så tenker det er rettferdiggjort når det meste er julegaver. 

Bør jeg si noe til behandler om at det svinger så masse, eller hva kan skje med det? Noen mener også at jeg har eupf, så er på en måte redd for at de skal si at "sånn er det bare med slike" , men det er jo som regel ikke det for meg...

Anonymkode: 07725...f0c

[AnonymBruker]

Ved borderline er det vanlig at det svinger fra time til time typ at man har selvmordstanker ene sekundet og neste time er man ute på fest og danser og smiler. 

Ved bipolar varer periodene som regel i flere uker eller måneder. 

Anonymkode: f8e81...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ved borderline er det vanlig at det svinger fra time til time typ at man har selvmordstanker ene sekundet og neste time er man ute på fest og danser og smiler. 

Ved bipolar varer periodene som regel i flere uker eller måneder. 

Anonymkode: f8e81...b1c

Ja. Jeg vet det. Men jeg pleier ikke gjøre det. Pleier å ha ulike faser gjennom året. Ikke bytte på så ofte. Samtidig er visst trekkene av eupf først og fremst til stede under depresjoner og ikke til vanlig. Kan hende dette er en ny side jeg ikke har kjent til ennå. 

Har tidligere også kjent at depresjonen blir lettere mot kvelden, men ikke at jeg blir gira. 

Takk for svar. 

Anonymkode: 07725...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ved borderline er det vanlig at det svinger fra time til time typ at man har selvmordstanker ene sekundet og neste time er man ute på fest og danser og smiler. 

Ved bipolar varer periodene som regel i flere uker eller måneder. 

Anonymkode: f8e81...b1c

Jeg kan forresten legge til hva det er jeg egentlig frykter. Det har skjedd én gang at jeg var deprimert med tiltagende destruktive tanker og samtig var energisk og rastløs på samme tid. Tenker en slags blandet episode. Det er ikke det at det kjennes likt må, for hvordan det var er litt blurry i hukommelsen. Men er nok det jeg frykter, at det skal bli noe slikt. 

Det er liksom enten det eller faktisk bare et bedringstegn. 

Anonymkode: 07725...f0c