Alvorlig psyke mennesker som nekter behandling - tvangsbehandling vs livskvalitet

[Vhanja]

Jeg kjenner ei som er alvorlig psykisk syk. Jeg kan selvsagt ikke diagnostisere henne på noen måte, eneste jeg kan si er at hennes oppførsel stemmer godt overens med symptonene på schizofreni (selv om det selvsagt kan være en annen diagnose, evt kombinert med noe annet).

Hun bor alene og har isolert seg. Hun omgir seg med katter som hun ikke klarer å ta ordentlig vare på og som enten dør fra henne eller parer seg slik at det hele tiden kommer nye kattunger. Hun har verken penger eller særlig boevne/ressurser så huset hun bor i råtner på rot rundt henne.

Hun har egentlig mange venner og familiemedlemmer, men har blitt mer og mer skeptisk til alle. Nå nekter hun å ha kontakt med noen, selv nære familiemedlemmer, fordi hun mener at det skjer noe negativt i livet hennes hver gang hun prater med noen hun kjenner. Så hun har isolert seg helt.

Hun har mye såkalt "magisk tankegang" om at alt hun ser og alt som skjer er et tegn på noe, som regel et tegn rettet mot henne.

Hun har det egentlig helt forferdelig. Isolert og alene uten kontakt med noen fordi hun ikke tør, sint på hele verden pga ting hun har opplevd i sin barndom og låst i sine egne vrangforestillinger, med masse sinne og angst knyttet til traumer hun har opplevd.

(Jeg vet alt dette fordi hun har perioder hvor hun skriver masse på Facebook, blant annet disse tingene).

Men hun nekter jo selvsagt å ta i mot hjelp, fordi alle er jo ute etter henne. Så helsevesenet vil jo bare skade henne. Derfor ender hun opp fullstendig fastlåst i sin egen sykdom, som bare gjør henne verre og gir henne gradvis dårligere livskvalitet.

For meg som står litt utenfor og ser på dette så får jeg helt vondt. Jeg er selvsagt for at man skal ha høye krav og kriterier for å gå inn med tvang, men jeg synes det er så forferdelig at det er mennesker som lider kraftig hver dag fordi sykdommen de har gjør at de nekter å ta i mot hjelp.

Er det noe som kan gjøres for å hjelpe de som har det sånn? Nå tenker jeg ikke nødvendigvis bare på hun jeg kjenner, men også andre. Det er nok flere som sliter med tilsvarende.

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid at innleggelse er det som er mest hjelp. 

For meg virker det som hun heller trenger noe oppsøkende hjelp hjemme hos seg. 

Anonymkode: c15c1...d66

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke alltid at innleggelse er det som er mest hjelp. 

For meg virker det som hun heller trenger noe oppsøkende hjelp hjemme hos seg. 

Anonymkode: c15c1...d66

Jeg tenker ikke nødvendigvis på tvangsinnleggelse, kanskje heller tvangsmedisinering slik at hun kanskje kan klare å være mer rasjonell og se ting klarere. Og dermed forstå at hun trenger hjelp. Men det er vel umulig å få til uten tvangsinnleggelse. Og det kan jo være traumatisk i seg selv det også. Pest eller kolera?

Oppsøkende hjelp blir jo vanskelig når hun ikke tar mot besøk av noen.

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (48 minutter siden):

Jeg tenker ikke nødvendigvis på tvangsinnleggelse, kanskje heller tvangsmedisinering slik at hun kanskje kan klare å være mer rasjonell og se ting klarere. Og dermed forstå at hun trenger hjelp. Men det er vel umulig å få til uten tvangsinnleggelse. Og det kan jo være traumatisk i seg selv det også. Pest eller kolera?

Oppsøkende hjelp blir jo vanskelig når hun ikke tar mot besøk av noen.

Da må du bare innse at hun vil ikke ha hjelp. Sånn er det med noen. Noen liker å leve i sin egen verden og vil ikke ha hjelp

Anonymkode: c15c1...d66

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da må du bare innse at hun vil ikke ha hjelp. Sånn er det med noen. Noen liker å leve i sin egen verden og vil ikke ha hjelp

Anonymkode: c15c1...d66

Du misforstår. Hun liker ikke å leve sin egen verden, hun har det helt jævlig. Det er sykdommen som gjør at hun nekter hjelp, ikke at hun har det bra.

[emilie321]

Vhanja skrev (12 minutter siden):

Du misforstår. Hun liker ikke å leve sin egen verden, hun har det helt jævlig. Det er sykdommen som gjør at hun nekter hjelp, ikke at hun har det bra.

Hva med å skrive en bekymringsmelding til fastlegen hennes? Og vet du ikke hvem det er, så skriv den til kommunelegen. 

[Vhanja]

emilie321 skrev (12 minutter siden):

Hva med å skrive en bekymringsmelding til fastlegen hennes? Og vet du ikke hvem det er, så skriv den til kommunelegen. 

Jeg har vurdert å gjøre det. Det føles inngripende og litt som om jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med. Samtdig gjør det så vondt å stå på utsiden og se på dette.

Men hva kan kommunelegen gjøre? De sender kanskje noen ut til henne: Antagelig vil hun ikke svare om de banker på og de reiser hjem igjen, skriver en kort rapport og så er saken lukket. 

Jeg håper jeg tar feil, men det er det jeg er redd for vil skje.

[Vhanja]

Men nå var det ikke meningen at tråden bare skulle handle om min bekjent. Jeg brukte henne som eksempel, men det jeg egentlig lurer mest på er deres tanker rundt det etiske omkring dette.

Tvangsbehandling er svært inngripende og kan være traumatisk, og bør brukes med stor omhu. Det er etisk problematisk å overstyre et annet menneske på den måten.

Men er det ikke også etisk problematisk å se på et menneske lide pga en sykdom, hvor det er sykdommen som gjør at de nekter behandling?

[emilie321]

Vhanja skrev (46 minutter siden):

Jeg har vurdert å gjøre det. Det føles inngripende og litt som om jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med. Samtdig gjør det så vondt å stå på utsiden og se på dette.

Men hva kan kommunelegen gjøre? De sender kanskje noen ut til henne: Antagelig vil hun ikke svare om de banker på og de reiser hjem igjen, skriver en kort rapport og så er saken lukket. 

Jeg håper jeg tar feil, men det er det jeg er redd for vil skje.

Det som bør skje, er at kommunelegen gir beskjed videre til hennes fastlege og at fastlegen så kaller henne inn. Det var iallefall det jeg fikk beskjed om da jeg spurte en fagperson om råd ang en lignende situasjon. 

[psykedeliker]

Vhanja skrev (3 timer siden):

Hun har mye såkalt "magisk tankegang" om at alt hun ser og alt som skjer er et tegn på noe, som regel et tegn rettet mot henne.

Har du vært i kontakt med det norske antikonspirasjonsmiljøet? De vet nok hvordan man håndterer dette.

[Glitter]

Vhanja skrev (1 time siden):

Jeg har vurdert å gjøre det. Det føles inngripende og litt som om jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med. Samtdig gjør det så vondt å stå på utsiden og se på dette.

Men hva kan kommunelegen gjøre? De sender kanskje noen ut til henne: Antagelig vil hun ikke svare om de banker på og de reiser hjem igjen, skriver en kort rapport og så er saken lukket. 

Jeg håper jeg tar feil, men det er det jeg er redd for vil skje.

Jeg opplevde at naboene mine sendte inn bekymringsmelding på meg. Det pluss meldinger fra politi, familie og sykehus gjorde at jeg ble tvangsinnlagt i rusbehandling. 

Noen ganger er slikt nødvendig. Selv om det er inngripende. 

Vhanja skrev (1 time siden):

Men nå var det ikke meningen at tråden bare skulle handle om min bekjent. Jeg brukte henne som eksempel, men det jeg egentlig lurer mest på er deres tanker rundt det etiske omkring dette.

Tvangsbehandling er svært inngripende og kan være traumatisk, og bør brukes med stor omhu. Det er etisk problematisk å overstyre et annet menneske på den måten.

Men er det ikke også etisk problematisk å se på et menneske lide pga en sykdom, hvor det er sykdommen som gjør at de nekter behandling?

Jeg vil i alle fall ønske å bli tvangsinnlagt hvis jeg blir så syk at jeg ikke skjønner mitt eget beste. 

Før kunne man tvangsinnlegge hvis man led overlast. Dessverre har det blitt mer vanskelig nå. 

[psykedeliker]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Før kunne man tvangsinnlegge hvis man led overlast. Dessverre har det blitt mer vanskelig nå.

Det er også en annen side av saken, og det er at lovverket tidligere ble misbrukt som et skjult politisk styringsverktøy. Så dette er en pris vi må betale for å opprettholde demokratiet.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (38 minutter siden):

Jeg opplevde at naboene mine sendte inn bekymringsmelding på meg. Det pluss meldinger fra politi, familie og sykehus gjorde at jeg ble tvangsinnlagt i rusbehandling. 

Noen ganger er slikt nødvendig. Selv om det er inngripende. 

Jeg vil i alle fall ønske å bli tvangsinnlagt hvis jeg blir så syk at jeg ikke skjønner mitt eget beste. 

Før kunne man tvangsinnlegge hvis man led overlast. Dessverre har det blitt mer vanskelig nå. 

Hvordan fikk du vite at naboene hadde gjort det? Helsevesenet har vel taushetsplikt ovenfor de som bekymrer? 

Anonymkode: c15c1...d66

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan fikk du vite at naboene hadde gjort det? Helsevesenet har vel taushetsplikt ovenfor de som bekymrer? 

Anonymkode: c15c1...d66

De fortalte hva bekymringsmelding gikk ut på. Da skjønte jeg jo hvem det var. 

[Trinity80]

Jeg har vært litt frem og tilbake på dette spørsmålet. Men ser nå at et familiemedlem først fikk et bedre liv etter tvangsinnleggelse, senere av tvangsmedisinering. Hun kastet bort 30 år av livet på å motarbeidet, og familien gjorde ikke så mye for å hjelpe.

Med det jeg vet i dag hadde jeg gått for både tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering. Hun selv også mener det da jeg spurte henne. 

[psykedeliker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Da skjønte jeg jo hvem det var.

Hehe, h*n som ringte inn en bekymringsmelding på meg sist har det IKKE bra verken med seg selv eller andre idag, for å si det sånn!

[Glitter]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Hehe, h*n som ringte inn en bekymringsmelding på meg sist har det IKKE bra verken med seg selv eller andre idag, for å si det sånn!

Huff da. 😛

[Vhanja]

Takk for gode tilbakemeldinger. Jeg skal ta en vurdering, men kan være jeg ender med å sende en mail til kommunelegen. 

[frosken]

Vhanja skrev (5 timer siden):

Men nå var det ikke meningen at tråden bare skulle handle om min bekjent. Jeg brukte henne som eksempel, men det jeg egentlig lurer mest på er deres tanker rundt det etiske omkring dette.

Tvangsbehandling er svært inngripende og kan være traumatisk, og bør brukes med stor omhu. Det er etisk problematisk å overstyre et annet menneske på den måten.

Men er det ikke også etisk problematisk å se på et menneske lide pga en sykdom, hvor det er sykdommen som gjør at de nekter behandling?

Jeg synes det er avgjørende å skille mellom folk som er "nysyke" og de som har en langvarig sykehistorie med mulige negative behandlingserfaringer. Jeg synes det er klart etisk riktig at det gjøres et forsøk på å avklare situasjonen og tilby mulig behandling, men jeg synes også det er viktig at omgivelsene aksepterer at i noen tilfeller hjelper ikke behandling, men tvert i mot innebærer en betydelig belastning for den det gjelder. 

Noen ganger tenker jeg at det foreligger for stor optimisme mht hvilken effekt (tvangs-)behandling har for de som har vrangforestillingslidelser. 

Når det gjelder å sende en bekymringsmelding til kommuneoverlegen, så kan det med fordel gjøres av de som ikke nødvendigvis står nærmest den som er syk. Det er mindre ille om en litt mer fjerntstående blir "lagt for hat" i etterkant, enn en av de nærmeste. Så om den du beskriver ikke har blitt utredet og tilbudt behandling, så hadde jeg sendt en bekymringsmelding. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (23 minutter siden):

. 

Noen ganger tenker jeg at det foreligger for stor optimisme mht hvilken effekt (tvangs-)behandling har for de som har vrangforestillingslidelser. 

Når det gjelder å sende en bekymringsmelding til kommuneoverlegen, så kan det med fordel gjøres av de som ikke nødvendigvis står nærmest den som er syk. Det er mindre ille om en litt mer fjerntstående blir "lagt for hat" i etterkant, enn en av de nærmeste. Så om den du beskriver ikke har blitt utredet og tilbudt behandling, så hadde jeg sendt en bekymringsmelding. 

Ja i noen tilfeller så kan faktisk innblanding fra helsevesenet gjøre personer verre. Og åpenbart kan tvangsinngrep ofte føre til bare enda sintere og dårligere personer som får enda mer hat mot andre. 

Anonymkode: c15c1...d66