Alvorlig psyke mennesker som nekter behandling - tvangsbehandling vs livskvalitet

[Vhanja]

frosken skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er avgjørende å skille mellom folk som er "nysyke" og de som har en langvarig sykehistorie med mulige negative behandlingserfaringer. Jeg synes det er klart etisk riktig at det gjøres et forsøk på å avklare situasjonen og tilby mulig behandling, men jeg synes også det er viktig at omgivelsene aksepterer at i noen tilfeller hjelper ikke behandling, men tvert i mot innebærer en betydelig belastning for den det gjelder. 

Noen ganger tenker jeg at det foreligger for stor optimisme mht hvilken effekt (tvangs-)behandling har for de som har vrangforestillingslidelser. 

Når det gjelder å sende en bekymringsmelding til kommuneoverlegen, så kan det med fordel gjøres av de som ikke nødvendigvis står nærmest den som er syk. Det er mindre ille om en litt mer fjerntstående blir "lagt for hat" i etterkant, enn en av de nærmeste. Så om den du beskriver ikke har blitt utredet og tilbudt behandling, så hadde jeg sendt en bekymringsmelding. 

Ja, det er vanskelig. Jeg har ingen problemer med å se at tvang når en person er så inne i egne vrangforestillinger vil være forferdelig. Spørsmålet er om det vil være bedre eller ikke i det lange løp.

Ang. min bekjent så vet jeg ikke om hun har blitt utredet og tilbudt behandling tidligere. Men hun har visst pratet med psykylog før, men "snakker dem rundt" utfra hva de som kjenner henne bedre har sagt. Og hun har av og til fått besøk av mestringstjenesten. Så hun er nok i systemet. 

Ja, jeg for min del har ikke noe problem med å bli "lagt for hat" siden jeg egentlig ikke har noe direkte med henne å gjøre, men hun skriver jo masse på Facebook og navngir personer. Masse rants som ikke gir mening for noen annen enn henne selv.

Men jeg vil jo ikke gjøre det hvis det ikke i det lange løp vil føre til at hun får det bedre, da er det jo bare slemt.