Passiv aggressive meldinger fra kollegaer på jobb

[AnonymBruker]

Har vært sykemeldt i snart seks uker og er usikker på når jeg kommer tilbake. Har ikke blitt kontaktet av arbeidsgiver men bare fullfører noen oppgaver hjemmefra uten avtale og legger dem inn i systemet. Føler bare jeg må. 

Nå begynner den kollegaen jeg jobber tettest med å gi oppdatering på hva som er gjort ila uka og har hintet om at kommer en nokså stor arbeidsoppgave i desember. Skriver også "Håper du er bedre nå!" For meg virker det som det er en veldig irritert tone og litt sånn overbærende. Akkurat som hen tenker at jeg er hjemme på ferie. 

Bør jeg forklare bp2 diagnose selv om jeg egentlig ikke ønsker snakke om det? Bør ikke arbeidsplassen sørge for at jeg erstattes i tiden jeg ikke er der slik at jeg ikke får sinte meldinger og overbelaster kollegaen som tydeligvis står igjen med oppgaver for to? 

Anonymkode: 6e24f...ab6

[AnonymBruker]

Du har ingen plikt til å informere om diagnosen. Du vil helst holde det privat? Har du depresjon? Kom den snikende?

Anonymkode: 13d9e...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har ingen plikt til å informere om diagnosen. Du vil helst holde det privat? Har du depresjon? Kom den snikende?

Anonymkode: 13d9e...25a

Jeg vet ikke hvilken stilling du jobber i , men det er nok ikke alltid så lett å finne en erstatter for en kortere periode?

Anonymkode: 13d9e...25a

[AnonymBruker]

Bipolar 2.Jeg har en depressiv periode som har blitt verre og verre gjennom hele høsten. Det jeg mest ville unngå var sykemelding fordi jeg føler på det og er redd for å skape misnøye. For egen del går det også betydelig verre når jeg er hjemme men det er vanskelig å stå i min jobb som lærer når jeg har såpass dårlig fungering at jeg har nok med å organisere og opprettholde de mest grunnleggende tingene hjemme. 

Har sagt til arbeidsgiver i en telefonsamtale jeg selv tok initiativ til at jeg minst er sykemeldt ut måneden og at det er uklart hvor lenge mer. Det er tre uker siden. Sikkert ikke lett å finne erstatter men jeg har ikke helt forutsetningene til å ta ansvar for det nå. 

Anonymkode: 6e24f...ab6

[AnonymBruker]

Hva arbeidsgiver må gjøre for å erstatte deg er det siste du skal bry deg om.

Klarer du å være litt "aggressiv" mot din kollega å si du er nå sykemeldt og trenger ro?

Anonymkode: 44f16...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva arbeidsgiver må gjøre for å erstatte deg er det siste du skal bry deg om.

Klarer du å være litt "aggressiv" mot din kollega å si du er nå sykemeldt og trenger ro?

Anonymkode: 44f16...d07

Det er ikke så lett å erstatte meg på et av mine fagområder. Men mest av alt er det nok slitsomt for en kollega jeg deler oppgaver med. Jeg har forståelse for at det må være slitsomt for den som står igjen, og for vårt felles felt har jeg ikke gjort noe heller. Har nok med det jeg er alene om. 

Nei. Det er litt vanskelig fordi vi egentlig har en god tone men ikke vet så mye privat om hverandre. Har en del skam fordi jeg ikke vet hva som er best heller. Helst skulle jeg bare hoppet inn igjen og håpet at det bare flyter. Det er mulig det hadde fungert, men jeg vet det ikke. Holder normalt sett på lenge sånn før det til slutt ryker. Faste rammer er ganske viktig for meg og hverdager er til vanlig der jeg trives best med. Det er lenge siden jeg har gjort noe på fritiden vært sosial o.l. Jobben var der jeg hadde utenom barn annenhver uke. Kanskje et år snart. Så synes virkelig ikke det er stas å være borte. Frykter at folk tenker at jeg nyter en ekstra ferie, men her er der bare grunnleggende ting som søvn og noenlunde stell på barn og husholdning som gjelder. Selv ser jeg ut som en dass og er livredd for å treffe kjente når jeg av og til må på butikken... arbeidsplassen er ikke langt unna...

Anonymkode: 6e24f...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke så lett å erstatte meg på et av mine fagområder. Men mest av alt er det nok slitsomt for en kollega jeg deler oppgaver med. Jeg har forståelse for at det må være slitsomt for den som står igjen, og for vårt felles felt har jeg ikke gjort noe heller. Har nok med det jeg er alene om. 

Nei. Det er litt vanskelig fordi vi egentlig har en god tone men ikke vet så mye privat om hverandre. Har en del skam fordi jeg ikke vet hva som er best heller. Helst skulle jeg bare hoppet inn igjen og håpet at det bare flyter. Det er mulig det hadde fungert, men jeg vet det ikke. Holder normalt sett på lenge sånn før det til slutt ryker. Faste rammer er ganske viktig for meg og hverdager er til vanlig der jeg trives best med. Det er lenge siden jeg har gjort noe på fritiden vært sosial o.l. Jobben var der jeg hadde utenom barn annenhver uke. Kanskje et år snart. Så synes virkelig ikke det er stas å være borte. Frykter at folk tenker at jeg nyter en ekstra ferie, men her er der bare grunnleggende ting som søvn og noenlunde stell på barn og husholdning som gjelder. Selv ser jeg ut som en dass og er livredd for å treffe kjente når jeg av og til må på butikken... arbeidsplassen er ikke langt unna...

Anonymkode: 6e24f...ab6

*der = det

Anonymkode: 6e24f...ab6