Depersonalisering

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (17 minutter siden):

Det kan utløses av mange ulike faktorer, bl.a. kognitiv dissonans over lengre tid. Har du ingen tanker selv om hva grunnen kan være?

skrev litt om det litt lengre opp hva som har utløst det- kan utdype: langvarig stress og emosjonell belastning førte til mental utbrenthet - som utløste sterk angst- og gradvis når jeg ble gående i dette alene lenge så kom disse symptomene sterkt. Vet ikke nøyaktig hvoror denne opplevelsen har kommet og satt seg.

men spørsmålet er jo hvordan komme ut av det, går det an og blir man seg selv igjen?

Jeg var et følelsesmenneske, hadde følelser for venner familie og var interessert og empatisk.
 Nå er det helt dødt og jeg er bare desperat fortvilt og føler på ugne følelser og klarer ikke koble meg på noe. Føler meg ikke tilstede

Anonymkode: 29c1a...af9

[psykedeliker]

Kan bare snakke av egen erfaring, men det går an å bli seg selv igjen ja. Og jeg vet ikke hva du legger i å være et "følelsesmenneske" ut over det du beskriver. Kanskje er det nødvendig å gjøre noen endringer ift. grensesetting og eierskap over egne følelser, det vet du bare selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Går på det, men hjelper åpenbart ikke.. 

høres det ut som depresjon symptomer?

Anonymkode: 29c1a...af9

kombinasjon av angst og depresjon ja

Anonymkode: 36a66...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Går på det, men hjelper åpenbart ikke.. 

høres det ut som depresjon symptomer?

Anonymkode: 29c1a...af9

da kan det være du bør bytte eller endre dose

Anonymkode: 36a66...711

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Kan bare snakke av egen erfaring, men det går an å bli seg selv igjen ja. Og jeg vet ikke hva du legger i å være et "følelsesmenneske" ut over det du beskriver. Kanskje er det nødvendig å gjøre noen endringer ift. grensesetting og eierskap over egne følelser, det vet du bare selv.

Har du opplevd lignende da?

Vet ikke om det er sånn fordi jeg har brukt meg opp- har ikke kapasitet - systemet er opptatt med å holde meg i live og er utslitt egentlig 

eller om det er en angst/depresjon / traumatisk reaksjon på å ha gått på denne smellen og gå i det uten funksjon 

Eller om det er vonde vanskelige følelser man ikke tør å kjenne på som blokkerer. eller noe helt annet. Eller en kombi

 mener at jeg hadde følelser, reagerte/responderte på ting, følte tilhørighet, trygghet, glede, interesser, engasjement, meninger. Nå har jeg ikke noe, og hvis jeg prøver å tenke på ting/folk osv så klarer jeg ikke koble meg på, det er bare ekkelt. 
mine vanlige tanker og indre liv er erstatta med denne låste frykttilstabden der heg bare vil finne meg selv igjen og klare å både ta inn og gi

Anonymkode: 29c1a...af9

[psykedeliker]

Ja, jeg har opplevd lignende, men jeg visste hele tiden hvorfor det skjedde - og dessuten er jeg et faktamenneske som håndterer utfordringer med intellektet og ikke med følelsene. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg her.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg har opplevd lignende, men jeg visste hele tiden hvorfor det skjedde - og dessuten er jeg et faktamenneske som håndterer utfordringer med intellektet og ikke med følelsene. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg her.

Var du sånn over tid? 
jeg kan jo kjenne meg igjen i å håndtere ting intellektuelt, forstå osv. men samtidig er jeg vant til å ha følelser som en del av personligheten min. 
hva gjorde deg bedre?

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

kombinasjon av angst og depresjon ja

Anonymkode: 36a66...711

Har du lest alt jeg beskriver? Visste ikke at man ble slik av det. Jeg opplever at jeg blir redd og deprimert av å være sånn. 
Kan det også ha noe med utbrent/mental kapasitet å gjør?

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

da kan det være du bør bytte eller endre dose

Anonymkode: 36a66...711

Utover det; noe spesielt man kan gjøre for å jobbe med sånn tilstand?

kognitivt? Følelser? Metoder?

har det ikke noe å si Hva som evt har utløst det?

Anonymkode: 29c1a...af9

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

hva gjorde deg bedre?

Det som gjorde meg bedre var å identifisere og eliminere hver enkelt årsakssammenheng. Bl.a. var det en del folk jeg brøt all kontakt med, da de ikke bidro til noe positivt i livet mitt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du lest alt jeg beskriver? Visste ikke at man ble slik av det. Jeg opplever at jeg blir redd og deprimert av å være sånn. 
Kan det også ha noe med utbrent/mental kapasitet å gjør?

Anonymkode: 29c1a...af9

uvirkelighetsfølelse er jo et symptom på angst/depr. depresjon og angst er mer enn å være trist.

Anonymkode: 36a66...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

uvirkelighetsfølelse er jo et symptom på angst/depr. depresjon og angst er mer enn å være trist.

Anonymkode: 36a66...711

Jo, men hele tiden? Og å være helt separert fra følelser, seg selv og andre? At identitets og selvoppfattelsen og personligheten er «borte»? At ikke tankene og indre liv fungerer som før? Og at man ikke er «tilstede» og tar inn eller gir noe? Det er kanskje uvirkelighetsfølelse dette kalles? Føles som no mer enn det siden jeg ikke klarer dra meg ut av det

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

uvirkelighetsfølelse er jo et symptom på angst/depr. depresjon og angst er mer enn å være trist.

Anonymkode: 36a66...711

Kanskje jeg aldri har visst hva angst og depresjon egentlig er.. men rart hvis det er sånn her og..?

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

da kan det være du bør bytte eller endre dose

Anonymkode: 36a66...711

Eller så skyldes symptomene for eksempel utslitthet eller traumatisk reaksjon eller vanskelige følelser?

Uansett- det er vel ofte en grunn til at man får depresjon og angst- og da hjelper jo ikke medisiner så lenge årsaken er der? Eller?

men kan jo hende jeg trenger litt høyere dose, ble litt bedre de første ukene på medisin, men så ble det litt verre igjen.er det tegn på at man trenger høyere dose, eller at den ikke virker? 

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (9 timer siden):

Det oppstår i situasjoner der personen følte seg utrygg. Personen har på et tidligere stadium i livet opplevd gjentatte vonde hendelser. Personen blir aktivert i en følelsestilstand over lengre tid. Det kan også skje der en omsorgsperson f eks ofte var sint og der barnet ikke hadde noe skyld i dette. 

Depersonalisering er beskrevet som en plutselig brå hendelse, en frakobling mellom kroppen og selvet eller en ut av kroppen erfaring. 

Tror det du mener nå heter split. Og at man disassosisierer og da midlertidig går tilbake til personen man var, eller en delperson fra traumetiden? 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja jeg gjør det. 

Men kjennes det slik for deg og, eller annerledes?

Hadde håpet noen kjente seg igjen i lignende. 

Anonymkode: 29c1a...af9

Jeg tror jeg vet hvilken følelse du mener. Man kjenner seg fremmed for seg selv? Og kjenner ikke ordentlig på følelser men responderer på en tillært måte for å komme gjennom? 

Jeg hadde det slik i to år. I starten var også egen historie fremmed, selv om jeg egentlig husket den, var den ikke min. Føltes også som jeg hadde med fremmede barn å gjøre rundt mine egne, i ganske så lang tid. Samme med mannen og huset og alt. 

Vet ikke hva som hjelper for jeg har glidd ut av det gradvis over flere år. Kan fortsatt ha perioder der jeg kjenner meg selv og ting som fremmed eller ikke helt på ekte. Men alt i alt er det ganske på plass nå. 

Anonymkode: 11efd...328

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tror det du mener nå heter split. Og at man disassosisierer og da midlertidig går tilbake til personen man var, eller en delperson fra traumetiden? 

Jeg tror jeg vet hvilken følelse du mener. Man kjenner seg fremmed for seg selv? Og kjenner ikke ordentlig på følelser men responderer på en tillært måte for å komme gjennom? 

Jeg hadde det slik i to år. I starten var også egen historie fremmed, selv om jeg egentlig husket den, var den ikke min. Føltes også som jeg hadde med fremmede barn å gjøre rundt mine egne, i ganske så lang tid. Samme med mannen og huset og alt. 

Vet ikke hva som hjelper for jeg har glidd ut av det gradvis over flere år. Kan fortsatt ha perioder der jeg kjenner meg selv og ting som fremmed eller ikke helt på ekte. Men alt i alt er det ganske på plass nå. 

Anonymkode: 11efd...328

Ja høres  ganske likt ut! Er heller ikke tilstede i meg selv eller føler tilhørighet eller noe til noe- heller ikke meg selv. Vet du hvorfor du ble sånn?  Hørtes lenge ut med flere år da..
Jeg har aldri opplevd noe slikt før så er skremmende og håper det går over igjen

 

kan jo stemme med en slags depresjon/utmattelse/angst forsåvidt. 

Anonymkode: 29c1a...af9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jo, men hele tiden? Og å være helt separert fra følelser, seg selv og andre? At identitets og selvoppfattelsen og personligheten er «borte»? At ikke tankene og indre liv fungerer som før? Og at man ikke er «tilstede» og tar inn eller gir noe? Det er kanskje uvirkelighetsfølelse dette kalles? Føles som no mer enn det siden jeg ikke klarer dra meg ut av det

Anonymkode: 29c1a...af9

Er det lenge siden du startet på medisiner?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 minutt siden):

Er det lenge siden du startet på medisiner?

 

Tenker du at det kan skyldes medisin? Har tatt et par måneder, men to forskjellige typer.

Har også tenkt tanken at man kan bli slik av AD, jeg tror kanskje jeg var litt sånn før det, men ikke så ille! Men var også littegrann bedre en liten periode inni der med medisin. hvis det skyldes medisin blir det bedre om man slutter? 

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

Ca en måned på hver av de. Litt mer på den jeg tar nå. Tror ikke depersonalisering står som bivirkning. Men kanskje en konsekvens likevel? 
Er litt redd for å slutte pga jeg tror jeg trenger, men samtidig virker det jo åpenbart ikke da. 

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

Det gir jo kanskje mening at det er sånn pga overaktivert angstsystem, men at det er sånn hele tiden, og vanskeliggjør alt fra tenking husking planlegging, tilstedeværelse. Og har ikke mental kapasitet til å distrahere meg

Isåfall hvordan kan man dempe det da når antidep ikke fungerer? Er ofte ekstra ille morgen 

Anonymkode: 29c1a...af9