Depersonalisering

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ca en måned på hver av de. Litt mer på den jeg tar nå. Tror ikke depersonalisering står som bivirkning. Men kanskje en konsekvens likevel? 

Jeg har ett godt råd til deg: Ikke søk på nettet etter diagnoser for å selvdiagnostisere deg selv. La terapeuten din utrede deg og finne ut av dette. Det du nå skal fokusere på, er å besvare hennes spørsmål. Det er på den måten du får svar på dine spørsmål.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er litt redd for å slutte pga jeg tror jeg trenger, men samtidig virker det jo åpenbart ikke da. 

Hvem har sagt at du skal slutte med medisiner? Det må du ta opp med fagfolk som kan sakene sine. Om du går på diabetesmedisin eller epilepsimedisin, er det da en god idé å slutte fordi medisinene muligens gir en ekkel bivirkning?

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det gir jo kanskje mening at det er sånn pga overaktivert angstsystem, men at det er sånn hele tiden, og vanskeliggjør alt fra tenking husking planlegging, tilstedeværelse. Og har ikke mental kapasitet til å distrahere meg

Jeg synes det i så fall høres ut som en naturlig reaksjon på å gå med mye angst/stress i kroppen over tid.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Tenker du at det kan skyldes medisin? Har tatt et par måneder, men to forskjellige typer.

Har også tenkt tanken at man kan bli slik av AD, jeg tror kanskje jeg var litt sånn før det, men ikke så ille! Men var også littegrann bedre en liten periode inni der med medisin. hvis det skyldes medisin blir det bedre om man slutter? 

Anonymkode: 29c1a...af9

Dette må du ta opp med behandleren din - jeg vet ikke.

 

Jeg skal nå være helt ærlig med deg. Det er ikke vondt ment, men jeg håper å bokstavelig talt dytte deg litt mer i riktig retning. Jeg ser for meg at du er en Billiard-kule som dyttes av sted, og i blant endrer retning, og i neste omgang endrer en ny retning. Stadig på en frenetisk leting etter hva som gjør at du har blitt som du har blitt. Du spør, søker på nettet, spør litt mer, leser tråder, spør igjen, sammenholder opplysninger, søker litt mer - og ikke minst grubler, grubler og grubler. Hvem som helst hadde blitt fullstendig utmattet av denne 140% jobben. Jeg mistenker at denne intense letingen kan være med på å opprettholde symptomene dine gjennom at du stadig overvåker de (for å sjekke hvordan det står til nå).

 

Jeg spurte deg tidligere, om du kunne se for deg noe du selv kunne hjelpe for egen tilstand. Jeg skal gi deg et godt råd til, som sikkert ikke høres OK ut, men det får så være... Logg av. Ikke søk etter symptomer og relaterte emner på nettet. Det tror jeg er det mest helsefremmende du kan gjøre for deg selv akkurat nå. Fokuser istedenfor på hobbyer. Ikke forum. Ikke DOL. Her spør du mer enn hva en dåre kan svare... 🫶

Endret 28. november 2023 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Jeg har ett godt råd til deg: Ikke søk på nettet etter diagnoser for å selvdiagnostisere deg selv. La terapeuten din utrede deg og finne ut av dette. Det du nå skal fokusere på, er å besvare hennes spørsmål. Det er på den måten du får svar på dine spørsmål.

Hvem har sagt at du skal slutte med medisiner? Det må du ta opp med fagfolk som kan sakene sine. Om du går på diabetesmedisin eller epilepsimedisin, er det da en god idé å slutte fordi medisinene muligens gir en ekkel bivirkning?

Jeg synes det i så fall høres ut som en naturlig reaksjon på å gå med mye angst/stress i kroppen over tid.

Dette må du ta opp med behandleren din - jeg vet ikke.

 

Jeg skal nå være helt ærlig med deg. Det er ikke vondt ment, men jeg håper å bokstavelig talt dytte deg litt mer i riktig retning. Jeg ser for meg at du er en Billiard-kule som dyttes av sted, og i blant endrer retning, og i neste omgang endrer en ny retning. Stadig på en frenetisk leting etter hva som gjør at du har blitt som du har blitt. Du spør, søker på nettet, spør litt mer, leser tråder, spør igjen, sammenholder opplysninger, søker litt mer - og ikke minst grubler, grubler og grubler. Hvem som helst hadde blitt fullstendig utmattet av denne 140% jobben. Jeg mistenker at denne intense letingen kan være med på å opprettholde symptomene dine gjennom at du stadig overvåker de (for å sjekke hvordan det står til nå).

 

Jeg spurte deg tidligere, om du kunne se for deg noe du selv kunne hjelpe for egen tilstand. Jeg skal gi deg et godt råd til, som sikkert ikke høres OK ut, men det får så være... Logg av. Ikke søk etter symptomer og relaterte emner på nettet. Det tror jeg er det mest helsefremmende du kan gjøre for deg selv akkurat nå. Fokuser istedenfor på hobbyer. Ikke forum. Ikke DOL. Her spør du mer enn hva en dåre kan svare... 🫶

Ja takk😊 

Men du spurte angående medisin, og derfor svarte jeg på det- siden du spurte tenkte jeg du hadde i tankene at de kunne gi slike symptomer. 
 

Når det er sagt trenger jeg ikke tenke så mye, symptonene gjør jobben og ja det er umulig å fokusere på noe annet. Det er et problem helt klart😊 Men så lenge jeg ikke finner svar eller noe som hjelper så vil jeg jo fortsatt være redd for dette.

Anonymkode: 29c1a...af9

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja takk😊 

Men du spurte angående medisin, og derfor svarte jeg på det- siden du spurte tenkte jeg du hadde i tankene at de kunne gi slike symptomer. 
 

Når det er sagt trenger jeg ikke tenke så mye, symptonene gjør jobben og ja det er umulig å fokusere på noe annet. Det er et problem helt klart😊 Men så lenge jeg ikke finner svar eller noe som hjelper så vil jeg jo fortsatt være redd for dette.

Anonymkode: 29c1a...af9

Jeg synes du grubler deg selv i senk, og det hele ser ut til å bli selvforsterkende i negativ retning. 

Jeg er enig med @Eva Sofie Det lureste du sannsynligvis kan gjøre er å slutte med all søkningen, alle spørsmålene osv. Og spare de til din behandler som sammen med deg kan se hele bildet. 

Det virker ikke for meg som at all denne spinningen har ført deg noe sted. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (12 minutter siden):

Jeg synes du grubler deg selv i senk, og det hele ser ut til å bli selvforsterkende i negativ retning. 

Jeg er enig med @Eva Sofie Det lureste du sannsynligvis kan gjøre er å slutte med all søkningen, alle spørsmålene osv. Og spare de til din behandler som sammen med deg kan se hele bildet. 

Det virker ikke for meg som at all denne spinningen har ført deg noe sted. 

Jada. Det er vel angsten som fores og maser om at jeg må finne løsningen. Men jeg syns det er nyttig å høre andres opplevelser. Syns ikke behandler tar det på alvor eller hjelper, så da må jeg finne ut på egenhånd da😆

Anonymkode: 29c1a...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja høres  ganske likt ut! Er heller ikke tilstede i meg selv eller føler tilhørighet eller noe til noe- heller ikke meg selv. Vet du hvorfor du ble sånn?  Hørtes lenge ut med flere år da..
Jeg har aldri opplevd noe slikt før så er skremmende og håper det går over igjen

 

kan jo stemme med en slags depresjon/utmattelse/angst forsåvidt. 

Anonymkode: 29c1a...af9

Jeg hadde en depresjon som var ganske graverende med tanke på funksjonsfall. Sto ikke lenger opp, og alt som følger med. Så skjedde det noe ganske dramatisk da barnet på 3 år holdt på å bli kvalt. Jeg reddet barnet men det var allerede blått i ansiktet og det var uklart hva som skjedde. Det tok følt lang tid før det pustet igjen. Jeg reddet det. Jeg tror jeg skrudde av kontakt til følelsene og mye annet da. Også tok det noen år med lite tilknytning til alt og alle, mange rare uforklarlige handlinger som var ganske farlige. Jeg hadde flere impulsive selvmorssforsøk og forsto ikke alvoret i det hele tatt. Tilstanden har bare vært glidende over til der jeg er nå. Aldri fått behandling for det. 

Har du opplevd noe dramatisk i det siste? Du må tenke godt etter for jeg husket ikke det som var skjedd før mange måneder etterpå. Sikkert fortrengt det. 

Anonymkode: 11efd...328

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde en depresjon som var ganske graverende med tanke på funksjonsfall. Sto ikke lenger opp, og alt som følger med. Så skjedde det noe ganske dramatisk da barnet på 3 år holdt på å bli kvalt. Jeg reddet barnet men det var allerede blått i ansiktet og det var uklart hva som skjedde. Det tok følt lang tid før det pustet igjen. Jeg reddet det. Jeg tror jeg skrudde av kontakt til følelsene og mye annet da. Også tok det noen år med lite tilknytning til alt og alle, mange rare uforklarlige handlinger som var ganske farlige. Jeg hadde flere impulsive selvmorssforsøk og forsto ikke alvoret i det hele tatt. Tilstanden har bare vært glidende over til der jeg er nå. Aldri fått behandling for det. 

Har du opplevd noe dramatisk i det siste? Du må tenke godt etter for jeg husket ikke det som var skjedd før mange måneder etterpå. Sikkert fortrengt det. 

Anonymkode: 11efd...328

Blitt sånn etter å ha hatt langvarig belastning og stress- fikk en overload stress reaksjon og så har det eskalert derfra. Så alt dette er forholdsvis dramatisk, ikke én hendelse, men mye forskjellig. Så er jo et eller annet som er både skrudd på for fullt og noe som er skrudd fullstendig av. 
jeg merker jo at jeg er sånn da og er i behandling. Men håper det vil gå seg til litt raskere enn som så🙁

Anonymkode: 29c1a...af9