Hvordan klarer man snu selvmordstanker og depressivitet?

[AnonymBruker]

Jeg har siste uken slitt veldig. Mest med depressivitet. Tanker om at jeg ikke er verdt noe, at verden ville være best uten meg i den, at jeg aldri kommer til å bli bedre - Ja, slike tanker. Jeg har også noe selvmordstanker. 

Jeg jobber med å holde på hverdagen, gå på jobb, møte folk, lage middag osv osv. Men hva annet kan jeg gjøre for å klare å snu det?

Anonymkode: 22842...c4e

[Glitter]

Har du noen å snakke med? Det opplever jeg som svært viktig når jeg er dårlig. Altså for min del er det fastlegen, tidligere behandler eller hvis jeg er innlagt et sted de som jobber der. Det blir mye verre av å holdes helt for seg selv. 

Selvmordstanker jobber jeg med ved å blant annet huske på at ingenting er statisk og det er heller ikke graden eller tilstedeværelse av selvmordstanker. Jeg tenker på at jeg ville jo ikke dø for en stund siden og hvis jeg holder meg i live så vil jeg høyst sannsynlig ikke ønske å dø resten av mitt liv. Det blir bedre. Som så mange ganger før. 

Også gjør jeg ting som trening, gå tur, lage mat, gjøre husarbeid osv. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Har du noen å snakke med? Det opplever jeg som svært viktig når jeg er dårlig. Altså for min del er det fastlegen, tidligere behandler eller hvis jeg er innlagt et sted de som jobber der. Det blir mye verre av å holdes helt for seg selv. 

Selvmordstanker jobber jeg med ved å blant annet huske på at ingenting er statisk og det er heller ikke graden eller tilstedeværelse av selvmordstanker. Jeg tenker på at jeg ville jo ikke dø for en stund siden og hvis jeg holder meg i live så vil jeg høyst sannsynlig ikke ønske å dø resten av mitt liv. Det blir bedre. Som så mange ganger før. 

Også gjør jeg ting som trening, gå tur, lage mat, gjøre husarbeid osv. 

Ja, jeg har teamet jeg følges opp av. Heldigvis. Er jo ikke alle som er like lette å snakke med, men jeg har bestemt meg for å snakke uansett hvem som kommer på mandag. Jeg trenger det virkelig. Kjennes ut som hjernen snart sprenger. Er det greit å bare tømme all gørra på noen som en egentlig ikke helt kjenner? Jeg veit ikke. (Det kan jo være jeg får noen jeg kjenner men kan også være jeg får noen jeg ikke kjenner noe særlig).

Veldig fint sagt. Jeg skal forsøke tenke lignende.

Anonymkode: 22842...c4e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg har teamet jeg følges opp av. Heldigvis. Er jo ikke alle som er like lette å snakke med, men jeg har bestemt meg for å snakke uansett hvem som kommer på mandag. Jeg trenger det virkelig. Kjennes ut som hjernen snart sprenger. Er det greit å bare tømme all gørra på noen som en egentlig ikke helt kjenner? Jeg veit ikke. (Det kan jo være jeg får noen jeg kjenner men kan også være jeg får noen jeg ikke kjenner noe særlig).

Veldig fint sagt. Jeg skal forsøke tenke lignende.

Anonymkode: 22842...c4e

De jobber jo med det, så ja, det er greit. 

Hva er vitsen med å følges opp av et team hvis du kun skal snakke overfladisk? Det er ved å åpne opp at du får utbytte av oppfølgingen. Har du tenkt på det sånn? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

De jobber jo med det, så ja, det er greit. 

Hva er vitsen med å følges opp av et team hvis du kun skal snakke overfladisk? Det er ved å åpne opp at du får utbytte av oppfølgingen. Har du tenkt på det sånn? 

Godt poeng. Er bare at flere ganger når jeg har forsøkt snakke om det som er vanskelig så har vedkommende fra teamet sagt at jeg ikke må fokusere så mye på sykdom, og heller ha fokus på det som er bra osv. Så jeg blir litt usikker? Selv tenker jeg egentlig at det ville være bra for meg å fokusere på det negative når ting faktisk er negativt, men jeg vet ikke? Er det en feil tanke?

Anonymkode: 22842...c4e

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har siste uken slitt veldig. Mest med depressivitet. Tanker om at jeg ikke er verdt noe, at verden ville være best uten meg i den, at jeg aldri kommer til å bli bedre - Ja, slike tanker. Jeg har også noe selvmordstanker. 

Jeg jobber med å holde på hverdagen, gå på jobb, møte folk, lage middag osv osv. Men hva annet kan jeg gjøre for å klare å snu det?

Anonymkode: 22842...c4e

Det kommer nok av alvorlighetsgraden på depresjonen din. Dersom den er alvorlig og langvarig/ gjentakende burde du snakke med behandler om medisinering. Jeg tror ikke alvorlig, langvarig depresjon med det bildet du beskriver kan snakkes bort. Spesielt ikke om den er tilbakevendende.  

Min erfaring var at etter lang tid med terapi så fungerte medisiner på lav dose (AD). Ikke at alt ble topp med en gang, men at man ble stabilisert nok til å kunne ta tak i aktiviteter selv og å mestre tankevirksomhet som er positiv for tilværelsen. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (40 minutter siden):

Det kommer nok av alvorlighetsgraden på depresjonen din. Dersom den er alvorlig og langvarig/ gjentakende burde du snakke med behandler om medisinering. Jeg tror ikke alvorlig, langvarig depresjon med det bildet du beskriver kan snakkes bort. Spesielt ikke om den er tilbakevendende.  

Min erfaring var at etter lang tid med terapi så fungerte medisiner på lav dose (AD). Ikke at alt ble topp med en gang, men at man ble stabilisert nok til å kunne ta tak i aktiviteter selv og å mestre tankevirksomhet som er positiv for tilværelsen. 

Jeg er alt medisinert (både antidepressiva, psykotika og stemningsstabiliserende - har bipolar).

Anonymkode: 22842...c4e

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er alt medisinert (både antidepressiva, psykotika og stemningsstabiliserende - har bipolar).

Anonymkode: 22842...c4e

Da forstår jeg. Synes du skal oppdatere din behandler (uansett hvem det er, noen ganger betyr nye mennesker nye innfallsvinkler). Hvis du har diagnosen så er du antakelig ikke medisinert nok eller riktig husker jeg å ha lest ett sted. Selvmordstanker er jo ikke innafor, da klarer man ikke å leve - bare være i livet.

Men husk, din egen erfaring med din tilstand: det kommer i bølger. Noen ganger er man dårligere enn andre ganger. Gode tider er også der. Man må bare ta tak når ting ikke er greit. Skulle ønske det var mer jeg kunne gjøre enn disse ordene. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (10 minutter siden):

Da forstår jeg. Synes du skal oppdatere din behandler (uansett hvem det er, noen ganger betyr nye mennesker nye innfallsvinkler). Hvis du har diagnosen så er du antakelig ikke medisinert nok eller riktig husker jeg å ha lest ett sted. Selvmordstanker er jo ikke innafor, da klarer man ikke å leve - bare være i livet.

Men husk, din egen erfaring med din tilstand: det kommer i bølger. Noen ganger er man dårligere enn andre ganger. Gode tider er også der. Man må bare ta tak når ting ikke er greit. Skulle ønske det var mer jeg kunne gjøre enn disse ordene. 

Ja, det skal jeg gjøre. 

Ja, viktig å huske at der også er gode tider. Prøver være bevisst på det.

Anonymkode: 22842...c4e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Godt poeng. Er bare at flere ganger når jeg har forsøkt snakke om det som er vanskelig så har vedkommende fra teamet sagt at jeg ikke må fokusere så mye på sykdom, og heller ha fokus på det som er bra osv. Så jeg blir litt usikker? Selv tenker jeg egentlig at det ville være bra for meg å fokusere på det negative når ting faktisk er negativt, men jeg vet ikke? Er det en feil tanke?

Anonymkode: 22842...c4e

Jeg synes det blir feil å ikke skulle få snakke om det. Å ikke bare snakke om det er selvsagt viktig, men å fortelle hvordan en har det og snakke om hvordan håndtere det er jo en del av behandlingen tenker nå jeg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg synes det blir feil å ikke skulle få snakke om det. Å ikke bare snakke om det er selvsagt viktig, men å fortelle hvordan en har det og snakke om hvordan håndtere det er jo en del av behandlingen tenker nå jeg. 

Kjenner på det samme, når ingenting er bra- det føles på en måte verre å snakke om det (forsterker opplevelsen), samtidig så går det ikke å fokusere på annet..

må man kanskje tømme og kjenne på det vonde først?

Anonymkode: 33c87...690

[Trinity80]

Glitter skrev (3 timer siden):

Jeg synes det blir feil å ikke skulle få snakke om det. Å ikke bare snakke om det er selvsagt viktig, men å fortelle hvordan en har det og snakke om hvordan håndtere det er jo en del av behandlingen tenker nå jeg. 

Enig med @Glitter her. Du har sikkert snakket mye om problematikken for å få diagnosen også.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner på det samme, når ingenting er bra- det føles på en måte verre å snakke om det (forsterker opplevelsen), samtidig så går det ikke å fokusere på annet..

må man kanskje tømme og kjenne på det vonde først?

Anonymkode: 33c87...690

Ref dette, har du en kriseplan du har lagt i samråd med behandler? Noe konkrete ting du skal gjøre ved slike episoder?