Hvor skal man ha fokuset for å bli bedre?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på: Hvor skal man ha fokuset for å bli bedre? På det som er negativt eller positivt, eller en slags gyllen middelvei? Hvordan vet man hva som er best for en?

Anonymkode: 47221...c36

[Everybody]

Det blir vel det negative som blir fokuset.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (8 minutter siden):

Det blir vel det negative som blir fokuset.

Jeg blir bare mer og mer forvirret over akkurat det egentlig. For når jeg har forsøkt snakke om det som er vanskelig så har flere vedkommende fra teamet jeg følges opp av sagt at jeg ikke må fokusere så mye på sykdom, og heller ha fokus på det som er bra osv. 

Anonymkode: 47221...c36

[AnonymBruker]

Man skal forsøke å gjøre seg selv bedre ved å fylle på med positive aktiviteter. Fokus fremover .

Anonymkode: 3e15d...d86

[aa-k-j]

Jeg måtte ha fokus på det negative først for å få fokuset på det positive. Gikk 22 år med traumer uten hjelp uten å bli bedre fordi det kun var fokus på å distrahere meg selv og unngå det vonde. Da jeg endelig fikk rett hjelp med å snakke om vonde ting som hadde skjedd fikk jeg snu det vonde til noe bedre. Og jeg jobbet godt mellom behandlingstimene. Er mye bedre i dag. For 5 år siden hadde jeg dårlig funksjonsnivå og i dag er det mye bedre. Frisk blir jeg aldri noe jeg har akseptert og aksept er også viktig i behandling. Og det er ikke alltid det indre som er problemet. For meg var det mye ytre påvirkninger også. Men folk er jo ulike. 

Endret 26. november 2023 av aa-k-j

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg lurer på: Hvor skal man ha fokuset for å bli bedre? På det som er negativt eller positivt, eller en slags gyllen middelvei? Hvordan vet man hva som er best for en?

Anonymkode: 47221...c36

Vil tro at mye kommer an på problemstilling og hva en skal jobbe med... Men generelt, helt overfladisk, er min erfaring at det å få en forståelse av at jeg kan tåle å stå i egne følelser, at det faktisk kan oppleves som å ha kontroll, har vært nyttig. Det samme har også vært for tanker, forestillinger, flashbacks etc. - å vite at det ikke er farlig og det går over. Samt lære små strategier for å håndtere hverdagen eller ev. få hjelp til å se hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Ev. bare akseptere at slik ble det og slik er det nå, som @aa-k-j nevner.

 

Min erfaring med terapi, er at en har alt å vinne på å tørre å si ting en egentlig ikke tør å si til sin terapeut, i trygge omgivelser (på et terapikontor). Stole på at terapeuten tåler det en sier, tåler følelsene, og få erfare at det går bra. Terapi handler mange ganger om å avkrefte ideer, tanker, forestillinger etc. og få justert en adferd inn på en normal kurs.

 

Det viktigste er allerede nevnt: Å fylle livet med aktiviteter du trives med mellom terapitimene, som gir livet ditt mening, som gir deg glede og gjør at du trives. Om livet består for mye av terapi, blir ikke det optimalt heller... - Men, som nevnt i andre tråder, er det fint å både tenke igjennom innholdet fra sist time og forberede seg til neste time. Av egen erfaring vet jeg at det blir lite fremgang om tankene kun er påkoblet under terapien den ene timen i uken og deretter skynder en seg ut av kontoret.

 

PS: Ha små og konkrete mål for terapien som er lett å vurdere. "Få bedre livskvalitet" er høytsvevende, men hva innebærer det for deg? Er det å stå opp hver dag og fylle dagen med innhold? Eller "Bedre selvfølelse" er også vanskelig målbart, men hva gjør at du da har lav selvfølelse? Er målet å bli mer sosial med venner...

 

Det ble litt langt - men viktig emne...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Man skal forsøke å gjøre seg selv bedre ved å fylle på med positive aktiviteter. Fokus fremover .

Anonymkode: 3e15d...d86

Hvordan balansere det med det negative? Burde man ikke kjenne på følelser for å slippe det fri og klare å fokusere positivt?

Anonymkode: c1a02...1d9

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Vil tro at mye kommer an på problemstilling og hva en skal jobbe med... Men generelt, helt overfladisk, er min erfaring at det å få en forståelse av at jeg kan tåle å stå i egne følelser, at det faktisk kan oppleves som å ha kontroll, har vært nyttig. Det samme har også vært for tanker, forestillinger, flashbacks etc. - å vite at det ikke er farlig og det går over. Samt lære små strategier for å håndtere hverdagen eller ev. få hjelp til å se hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Ev. bare akseptere at slik ble det og slik er det nå, som @aa-k-j nevner.

 

Min erfaring med terapi, er at en har alt å vinne på å tørre å si ting en egentlig ikke tør å si til sin terapeut, i trygge omgivelser (på et terapikontor). Stole på at terapeuten tåler det en sier, tåler følelsene, og få erfare at det går bra. Terapi handler mange ganger om å avkrefte ideer, tanker, forestillinger etc. og få justert en adferd inn på en normal kurs.

 

Det viktigste er allerede nevnt: Å fylle livet med aktiviteter du trives med mellom terapitimene, som gir livet ditt mening, som gir deg glede og gjør at du trives. Om livet består for mye av terapi, blir ikke det optimalt heller... - Men, som nevnt i andre tråder, er det fint å både tenke igjennom innholdet fra sist time og forberede seg til neste time. Av egen erfaring vet jeg at det blir lite fremgang om tankene kun er påkoblet under terapien den ene timen i uken og deretter skynder en seg ut av kontoret.

 

PS: Ha små og konkrete mål for terapien som er lett å vurdere. "Få bedre livskvalitet" er høytsvevende, men hva innebærer det for deg? Er det å stå opp hver dag og fylle dagen med innhold? Eller "Bedre selvfølelse" er også vanskelig målbart, men hva gjør at du da har lav selvfølelse? Er målet å bli mer sosial med venner...

 

Det ble litt langt - men viktig emne...

Målet mitt er å få tilbake følelsene og meg selv, være normalt fungerende med mitt normale følelsesliv og tanker. Hvordan før man det?

Anonymkode: c1a02...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg lurer på: Hvor skal man ha fokuset for å bli bedre? På det som er negativt eller positivt, eller en slags gyllen middelvei? Hvordan vet man hva som er best for en?

Anonymkode: 47221...c36

Det er interessant, fordi jeg opplever at ingen av delene fungerer. Så kanskje begge deler er svaret?

Anonymkode: c1a02...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er interessant, fordi jeg opplever at ingen av delene fungerer. Så kanskje begge deler er svaret?

Anonymkode: c1a02...1d9

Har du behandler? Har det ikke hjulpet bittelitt engang?

Anonymkode: 3e15d...d86

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Målet mitt er å få tilbake følelsene og meg selv, være normalt fungerende med mitt normale følelsesliv og tanker. Hvordan før man det?

Anonymkode: c1a02...1d9

Vi har snakket om dette før et par ganger, har jeg en mistanke om, og du oppretter noen tråder som kretser rundt det samme temaet. Jeg, vil anta at din vei til å bli bedre ligger i å bruke mindre tid på å tenke, gruble, sense innover, føle hvordan du har det etc., men tillate deg bare å være.

Jeg håper du får starte opp hos terapeuten din snart og får hjelp. Ta det som det kommer og ellers gjør det beste du kan ut av dagene  

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Vi har snakket om dette før et par ganger, har jeg en mistanke om, og du oppretter noen tråder som kretser rundt det samme temaet. Jeg, vil anta at din vei til å bli bedre ligger i å bruke mindre tid på å tenke, gruble, sense innover, føle hvordan du har det etc., men tillate deg bare å være.

Jeg håper du får starte opp hos terapeuten din snart og får hjelp. Ta det som det kommer og ellers gjør det beste du kan ut av dagene  

Burde nok gruble mindre ja, men det er umulig når disse opplevelsene er så sterke og hindrer meg i å være tilstede i noe med meg selv eller annet. Det er veldig ubehagelig å ikke være seg selv,og er for utslitt til å bare være eller slippe oppmerksomheten. Og når jeg kjenner på dIsse opplevelsene, så kommer panikken. 

Kan man bli kvitt slikt?  Og hvordan jobber man med det i behandling?

Anonymkode: c1a02...1d9