Angstbehandling

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaring med å gå i terapi for alvorlig angst? Jeg skal snart starte i behandling, og merker jeg ikke skjønner hvordan det skal kunne behandles når man ikke fungerer og det bare er time en gang i uka. Det er heller ikke angst for noe spesielt, det er bare en invalidiserende alltid tilstedeværende angst. Jeg har forsøkt å pushe meg på egenhånd, men det bare forverrer alt. 

Hvordan kan det være til hjelp å ha en psykologtime i uka ved invalidiserende tilstander? Jeg har lest en del om angst, og grunnprinsippet er at man skal føle seg trygg før man jobber videre, men når man ikke klarer det hva gjør man da?

Anonymkode: 5130e...90f

[AnonymBruker]

Trinn 1: distrahere seg og vende blikket mot noe annet enn egne symptomer og DOL

Anonymkode: de8b9...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Trinn 1: distrahere seg og vende blikket mot noe annet enn egne symptomer og DOL

Anonymkode: de8b9...26b

Det var ikke svar på spørmålet? Hvordan  jobber man med slik angst i terapi, og hvordan kan man jobbe med det når grunnprinsipper er trygghet.

 

Anonymkode: 5130e...90f

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er det noen her som har erfaring med å gå i terapi for alvorlig angst? Jeg skal snart starte i behandling, og merker jeg ikke skjønner hvordan det skal kunne behandles når man ikke fungerer og det bare er time en gang i uka. Det er heller ikke angst for noe spesielt, det er bare en invalidiserende alltid tilstedeværende angst. Jeg har forsøkt å pushe meg på egenhånd, men det bare forverrer alt. 

Hvordan kan det være til hjelp å ha en psykologtime i uka ved invalidiserende tilstander? Jeg har lest en del om angst, og grunnprinsippet er at man skal føle seg trygg før man jobber videre, men når man ikke klarer det hva gjør man da?

Anonymkode: 5130e...90f

Jeg har god erfaring med det. Man jobber med verktøy som fungerer for deg, og da må du teste ulike ting.

Og det motsatte av angst er ikke trygghet, jeg tror det er tillit. Til deg selv, fremtiden, situasjoner, mennesker osv. 

Angsten er ikke borte, men klarer klarer fint å balansere livet nå med verktøy jeg har fått. Noe fra DOL faktisk!

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (4 minutter siden):

Jeg har god erfaring med det. Man jobber med verktøy som fungerer for deg, og da må du teste ulike ting.

Og det motsatte av angst er ikke trygghet, jeg tror det er tillit. Til deg selv, fremtiden, situasjoner, mennesker osv. 

Angsten er ikke borte, men klarer klarer fint å balansere livet nå med verktøy jeg har fått. Noe fra DOL faktisk!

Sant nok. Men det sies at man må føle seg trygg for å gå inn i det, før man begynner å jobbe med angsten.

Jeg har foreløpig ikke funnet noe som fungerer for meg, nettopp fordi det er så invalidiserende. Så derfor jeg har så vanskelig for å se hvordan en terapaut skulle kunne gjøre en forskjell. Føler at jeg egentlig burde hatt oppfølging kontinuerlig så ille som det er nå

Hva med følelser og ting som eventuelt ligger til grunn for at kroppen reagerer med angst?

Anonymkode: 5130e...90f

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sant nok. Men det sies at man må føle seg trygg for å gå inn i det, før man begynner å jobbe med angsten.

Jeg har foreløpig ikke funnet noe som fungerer for meg, nettopp fordi det er så invalidiserende. Så derfor jeg har så vanskelig for å se hvordan en terapaut skulle kunne gjøre en forskjell. Føler at jeg egentlig burde hatt oppfølging kontinuerlig så ille som det er nå

Hva med følelser og ting som eventuelt ligger til grunn for at kroppen reagerer med angst?

Anonymkode: 5130e...90f

Ikke ha så behov for kontroll er en god start. Ønske om trygghet er en side ved det, som mange av oss som har kontrollbehov forteller oss selv. Man må lære seg å leve med utrygghet. 

[kupton]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men det sies at man må føle seg trygg for å gå inn i det, før man begynner å jobbe med angsten.

Det er bare tull. Det er synd at mange forholder seg til ting som ikke er bedre fundert enn at "det sies".

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

Det er bare tull. Det er synd at mange forholder seg til ting som ikke er bedre fundert enn at "det sies".

Jeg viser til blant annet @angstpedagogen som selv har slitt med angst og skrevet bok og driver angstportalen. Der er første steg trygghet før man kan jobbe med følelser og eksponering. 

Har du erfaring med invalidiserende ekstrem angst? 
Jeg skjønner hvis man for eksempel har angst for noe spesifikt så kan man pushe seg litt og så gå tilbake til no trygt mellom slagene og så pushe litt og litt, men når hele tilværelsen er invalidisert av en eller annen uspesifisert angst/følelser og symptomer tilstede 24/7

Svar gjerne på spørmålet i HI da, om hvordan man tilnærmer seg det😊

Anonymkode: 5130e...90f

[AnonymBruker]

Ved så sterk angst, kan det være lurt å ta medisiner og få roet ned angsten, sammen med terapi 

Anonymkode: f5ab6...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ved så sterk angst, kan det være lurt å ta medisiner og få roet ned angsten, sammen med terapi 

Anonymkode: f5ab6...80b

Ja det var det da. Har foreløpig ikke funnet noe som hjelper noe særlig, så setter min lit til terapi. Selv om jeg egentlig hadde håpa at medisiner alene skulle løse det

Anonymkode: 5130e...90f

[AnonymBruker]

Håper det er håp da. Men det må da ta endeløs lang tid å bli bra av slikt? Så langt opplever jeg at det ikke går i noen retning, og med behandling en gang i uka så rekker man jo å bli enda dårligere igjen mellom hver gang.

hvordan opplever dere det som har gått i behandling for lignende?

Anonymkode: 5130e...90f

[AnonymBruker]

ingen som kan si noe om hvordan behandling i terapi foregår med slik angst?

Anonymkode: 5130e...90f

[kupton]

Det første som gjøres er en utredning. Det finnes ulike angstlidelser som skal ha ulik behandling. Når diagnosen er klar, vil behandler sammen med deg legge opp en behandlingsplan. Hva den vil inneholde kommer alt an på hva utredningen forteller.

[psykedeliker]

kupton skrev (18 timer siden):

Det er synd at mange forholder seg til ting som ikke er bedre fundert enn at "det sies".

Står det nå egentlig så mye bedre til i din profesjon?

"De psykiatriske diagnosene skiller seg fra diagnoser i den somatiske medisinen ved at de ikke bygger på funn gjennom forskning, men ved avstemming i en komite av psykiatere."

Fra: https://erfaringskompetanse.no/nyheter/diagnosene-mangler-validitet/

Dette kan jo forklare hvorfor mange leger og psykiatere gjør alt de kan for å slippe å diskutere verdispørsmål med pasientene.

[kupton]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Står det nå egentlig så mye bedre til i din profesjon?

"De psykiatriske diagnosene skiller seg fra diagnoser i den somatiske medisinen ved at de ikke bygger på funn gjennom forskning, men ved avstemming i en komite av psykiatere."

Fra: https://erfaringskompetanse.no/nyheter/diagnosene-mangler-validitet/

Dette kan jo forklare hvorfor mange leger og psykiatere gjør alt de kan for å slippe å diskutere verdispørsmål med pasientene.

Det høres alvorlig ut slik du skriver det, men så ille er det ikke. For å bestemme kriterier for en bestemt diagnose, settes det ned en ekspertgruppe som kjenner de vitenskapelige undersøkelser som er gjort om en bestemt sykdom. Men til slutt skal kriteriene for diagnose fastsettes. Hvor mange kriterier skap være med? Hvor mange av totalen må være oppfylt for at diagnosen skal stilles.

Et eksempel fra DSM-IV, ustabil pf: Skal det være 8 eller 9 kriterier, og hvor mange av disse skal vær oppfylt for å stille diagnosen? Jeg vet at kriterium (7) - kronisk tomhetsfølelse har vært heftig diskutert. I slike tilfeller har man avstemning der komitemedlemmene stemmer etter hva de mener vitenskapen har funnet vedre dette kriteriet.

I dag listes 9 kriterier, og en må ha minst 5 for å få diagnosen. La oss si at kronisk tomhetsfølelse ble tatt bort, skulle da grensen være 5 av 8 , eller skulle den da være 4 av 8?  Det er slike ting det stemmes over.

[psykedeliker]

kupton skrev (1 minutt siden):

I dag listes 9 kriterier, og en må ha minst 5 for å få diagnosen. La oss si at kronisk tomhetsfølelse ble tatt bort, skulle da grensen være 5 av 8 , eller skulle den da være 4 av 8?  Det er slike ting det stemmes over.

Sikkert riktig det du skriver, og det er stor forskjell på diagnoser. Men når leger og psykiatere tilsidesetter grunnleggende naturvitenskap og kritisk tenkning til fordel for en teknisk definisjon i diagnosemanualen, og heller ikke klarer å gjengi pasientenes beskrivelser av egne problemer korrekt i journal, må noen reagere. Det er legitim grunn til å stille spørsmål om noen er mer opptatt av å dekke over sine kollegers tabber enn å gi pasientene riktig helsehjelp.

Se f.eks. https://web.archive.org/web/20230325163336/https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen/forvirrende-diagnosepraksis-av-mennesker-med-asperger-syndrom-as

På den annen side skal det også sies at pasienter flest ikke er spesielt bevisste på sine rettigheter.

[Trinity80]

psykedeliker skrev (3 timer siden):

Sikkert riktig det du skriver, og det er stor forskjell på diagnoser. Men når leger og psykiatere tilsidesetter grunnleggende naturvitenskap og kritisk tenkning til fordel for en teknisk definisjon i diagnosemanualen, og heller ikke klarer å gjengi pasientenes beskrivelser av egne problemer korrekt i journal, må noen reagere. Det er legitim grunn til å stille spørsmål om noen er mer opptatt av å dekke over sine kollegers tabber enn å gi pasientene riktig helsehjelp.

Se f.eks. https://web.archive.org/web/20230325163336/https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen/forvirrende-diagnosepraksis-av-mennesker-med-asperger-syndrom-as

På den annen side skal det også sies at pasienter flest ikke er spesielt bevisste på sine rettigheter.

Men disse vurderingene gjøres basert på forskning. Så vil si at det er en deduktiv metodikk som brukes.

Psykiatrien har fremdeles en lang vei å gå, men vi har godt med fremgang. Ikke lenge siden (min levealder) vi holdt på med lobotomering i Norge. 

[psykedeliker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Men disse vurderingene gjøres basert på forskning. Så vil si at det er en deduktiv metodikk som brukes.

Med forbehold om at vi snakker om det samme: Deduktiv medodikk bygger på et sett av premisser. Dersom premissene er feil, påvirker det resultatet. Ta f.eks. Stanford Prison Experiment. Da det samme eksperimentet ble gjentatt i 2007 (hvis jeg husker rett), ble ett eneste premiss endret, og resultatet ble dermed helt annerledes.

[Trinity80]

psykedeliker skrev (2 timer siden):

Med forbehold om at vi snakker om det samme: Deduktiv medodikk bygger på et sett av premisser. Dersom premissene er feil, påvirker det resultatet. Ta f.eks. Stanford Prison Experiment. Da det samme eksperimentet ble gjentatt i 2007 (hvis jeg husker rett), ble ett eneste premiss endret, og resultatet ble dermed helt annerledes.

Snart kommer AI og tar over helsevesenet og diagnostisering uansett, så dette er ikke noe å diskutere😆😆

Vi får se hva slags metodikk den velger…

[Mëmëso]

psykedeliker skrev (7 timer siden):

På den annen side skal det også sies at pasienter flest ikke er spesielt bevisste på sine rettigheter.

Aner ikke hva pasienter spesielt er bevisste på, men det kan vel ikke være noen tvil om at om det er noe nordmenn generellt er bevisst på, så er det rettighetene sine?