Gå til innhold

Kan mennesker med autisme se seg selv utenifra og andre innenfra?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hva mener du med å se andre innenfra? 

Kompisen min er veldig redd for å gjøre feil. Han er en som ikke under noen omsrendighet går på rødt lys en gang om ingen biler er i sikte. Han er veldig opptatt av å oppføre seg "ordentlig", og han dømmer andre fort hvis de gjør feil. Jeg vet det ikke er vondt ment, og han liker jo meg, så det er nok bare sånn at han blir uforstående når han ikke kjenner folk. Og så tilgir han ikke lett om noen har gjort ham noe. Han misliker enda en mann som spente bein på ham som barn, fordi det var helt umotivert sier han. 

Empati har han ikke mye av, men han har kjæreste som har lært ham mye! Ikke sånn at han forandrer personlighet, men at han lærer å gjøre de riktige tingene. Det gjør jo mye lettere for ham. 

Jeg vet ikke om jeg svarte relevant til spørsmålet ditt. 

Glitter skrev (54 minutter siden):

Jeg har diagnosen og jeg har vel ikke den beste mentaliseringsevnen. Jeg har blitt flinkere, men det kommer liksom ikke helt naturlig for meg tror jeg. 

Kan du sette mer ord på hva som er vanskelig ifh til det? Vil lære.

Anonymkode: 27d6d...86f

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kan du sette mer ord på hva som er vanskelig ifh til det? Vil lære.

Anonymkode: 27d6d...86f

Vet ikke helt. Jeg er ikke så god på å skjønne andre fra deres innside. Eller hvordan jeg blir sett på utenifra. Kommer egentlig ikke på noe godt eksempel. Har bare blitt fortalt tidligere at jeg har nedsatt mentaliseringsevne. Men det er som sagt blitt bedre. 

Annonse

kupton skrev (8 minutter siden):

Det er alltid noe å skjønne med andre mennesker. 

Ja, men det betyr ikke at man er pliktig til det, slik en del autister lures til å tro - ofte av sine egne. Det er lov å være ignorant og uvitende. Og så kan man stille spørsmål om det er ønskelig å forstå f.eks. overgripere og voldspersoner.

Nei, ikke jeg i hvert fall. Det fungerer sånn at jeg ikke skjønner at det jeg gjør kan påvirke andre. Jeg må minnes på eller minne meg selv på å gjøre fine ting for andre. Jeg tar ikke mannen min med i planene jeg gjør for meg selv, for jeg glemmer at det er viktig for han å vite. Jeg blir like overrasket hver gang noen setter seg selv inn i en situasjon som angår meg og beskriver hvordan det oppleves for dem. Jeg klarer ikke sette meg skikkelig inn i mine nærmestes sorg f.eks. og glemmer at de har det vondt. Jeg gjør det ikke med vilje, og blir lei meg når jeg blir fortalt hvordan ståa er, men vet at spesielt samboeren min synes det er litt ensomt å være i forhold med meg. 

Anonymkode: c97a2...394

UtakknemligDiva

Mener dere å nærmest vite hvordan andre har det? 
Jeg merker hvis folk jeg omgås ofte har en spesielt dårlig periode. Men stort sett er de fleste ganske stabile. Noen er mer sprudlende og energiske, andre mer stille og tungsinnet. 
Så det er mulig det ikke er så mye å skjønne. 
Jeg vil tro siden jeg går godt over ens med de fleste, så liker de meg. 

Det jeg tror KAN være irriterende, er at jeg alltid har et svar på hvorfor noe feil har skjedd (på jobb feks). Jeg ser ting de fleste ikke ser. Dette er feil som ikke er vår feil, men ser du ikke feilen blir resultatet feil. 
En annen ting som KAN være irriterende  er hvis feks sjefen kommer til meg og har kanskje printet ut papirer med «oppgaver» jeg skal gjøre på jobb, så er svarer mitt at jeg er nettopp ferdig med det. 
 


Men fra mitt perspektiv er det derimot svært irriterende at de andre har så dårlig oversikt til tross for å ha vært der lenger. Jeg synes det er helt utrolig for å være ærlig. Jeg sier såklart ikke dette høyt. Og jeg sier absolutt ikke at jeg er flinkere enn andre i alt. De andre virker flinkere til å holde fokus når de er slitne feks. 

 

Så jeg vet ikke om det er noe her å forstå, hverken fra ut eller innsiden. Nei, jeg er ikke flink til å se situasjoner på en slik måte at jeg kunne vært politi eller noe sånn. Jeg hadde rett og slett ikke visst når jeg hadde måttet bryte inn eller la det være. Men er det om å gjøre egentlig? Kan vi ikke bare godta at vi er forskjellige? 

Jeg bryr meg heller ikke om at andre bryter regler. Om noen på jobb stod og røyket hasj i arbeidstiden hadde jeg ikke brydd meg over hodet. Mest sannsynlig kunne jeg fort spurt om å få et drag selv. Mens inntrykket er at «vanlige» folk hadde fått hetta. 
 

Som vanlig et langt innlegg fra meg. 

Endret av UtakknemligDiva

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...