Fk it. Den vekta

[AnonymBruker]

Samme runde igjen. Depresjon som bygger seg opp til det krasjer, så helt slått ut for noen uker, mister matlyst, glemmer å drikke osv. Etter noen uker endrer perspektivet seg og jeg begynner litt om litt å bli interessert i vektendringa som har skjedd. Så blir det veiing to ganger daglig og fortsatt dager uten noen ting. Og det går på magisk vis. Ikke trist lenger, ikke glad heller, men bare opptatt av den ene suksessen. Når det etterhvert tilsynelatende virkelig går bedre med depresjonen så kommer matlysten tilbake på kveld og da er jeg plutselig kjempe sulten fordi jeg ikke har vært sulten eller spist på dagtid. Det er ikke sånn at jeg hiver i meg tusenvis av kalorier eller noe, men allerede en vanlig kveldsmat med et par brødskiver og en jogurt gjør meg så urolig at det ikke roer seg igjen før jeg har gjort noe med det. Og det synes jeg er et problem. Ikke vektnedgangen som jeg håper fortsetter, men det at jeg blir så satt ut av litt ekstra en kveld - ikke en gang noe usunt men noe som kan føre til at vekta ikke har beveget seg videre ned dagen etter. Akkurat dette gidder jeg ikke snakke med behandler om fordi det kun er et symptom når jeg blir deprimert, når det har utviklet seg videre på et vis, har sett det før. Men er allikevel slitsomt og frykter jo å virkelig begynne å overspise med den tendensen jeg ser nå. Det tåler ikke psyken nå. 

Anonymkode: 17c71...9f9

[Glitter]

Hvis du skal unngå å begynne å overspise så er det nok nødvendig å få i deg mer mat jevnt over. Det var sånn jeg klarte å slutte å spise for lite. At jeg ble så lei overspisingen at jeg bestemte meg for at jeg måtte slutte med underspising. Det var vanskelig i starten, men etter hvert gikk det lettere. Nå har jeg lagt på meg en del pga alkoholinntak, så må ned i vekt. Men jeg tar det ganske sakte for å ikke trigge meg selv verken ene eller andre veien. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Hvis du skal unngå å begynne å overspise så er det nok nødvendig å få i deg mer mat jevnt over. Det var sånn jeg klarte å slutte å spise for lite. At jeg ble så lei overspisingen at jeg bestemte meg for at jeg måtte slutte med underspising. Det var vanskelig i starten, men etter hvert gikk det lettere. Nå har jeg lagt på meg en del pga alkoholinntak, så må ned i vekt. Men jeg tar det ganske sakte for å ikke trigge meg selv verken ene eller andre veien. 

Takk. Jeg har innsett det egentlig selv også. Har f.eks spist frokost i dag noe som gjør meg ille til mote fordi det å ha noe i magen får magen til å se annerledes ut. I tillegg til vann så vet jeg at jeg kommer til å se et høyere tall enn de siste ukene om jeg går på vekta nå. Jeg er best på alt eller Ingenting. En mellomting er en utfordring. 

Ja. Har skjønt at du sliter med rus og jobber hardt med det. Da er det det som er hovedfokus. Kroppsform får komme senere. Hør på meg. Hykleren:/ 

Anonymkode: 17c71...9f9

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk. Jeg har innsett det egentlig selv også. Har f.eks spist frokost i dag noe som gjør meg ille til mote fordi det å ha noe i magen får magen til å se annerledes ut. I tillegg til vann så vet jeg at jeg kommer til å se et høyere tall enn de siste ukene om jeg går på vekta nå. Jeg er best på alt eller Ingenting. En mellomting er en utfordring. 

Ja. Har skjønt at du sliter med rus og jobber hardt med det. Da er det det som er hovedfokus. Kroppsform får komme senere. Hør på meg. Hykleren:/ 

Anonymkode: 17c71...9f9

Hehe, jeg kjenner meg veldig igjen i å være litt "hykler". For jeg har sittet og gitt kostholdsråd til folk som jeg ikke har fulgt selv når jeg har vært som mest spiseforstyrret.

Jeg er også litt alt eller ingenting. Når jeg ruser meg slutter jeg å trene, jeg driter i kosthold, avtaler til og med ungene mine. Men når jeg slutter å ruser meg så skal jeg trene, spise sunt, er nazi på døgnrytme og avtaler og jeg tenker på ungene hele tiden. 

Jeg tror ikke det er så uvanlig å være litt svart/hvitt. Men noen er det kanskje mer enn andre. 

For øvrig så er det unødvendig å veie seg gjennom dagen. Det fyrer opp under spiseforstyrret adferd. Det sier seg selv at vekten går opp når en spiser og drikker. Hvis du må veie deg gjør det på morgenen og kun da. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 5.12.2023 den 10.47):

Hehe, jeg kjenner meg veldig igjen i å være litt "hykler". For jeg har sittet og gitt kostholdsråd til folk som jeg ikke har fulgt selv når jeg har vært som mest spiseforstyrret.

Jeg er også litt alt eller ingenting. Når jeg ruser meg slutter jeg å trene, jeg driter i kosthold, avtaler til og med ungene mine. Men når jeg slutter å ruser meg så skal jeg trene, spise sunt, er nazi på døgnrytme og avtaler og jeg tenker på ungene hele tiden. 

Jeg tror ikke det er så uvanlig å være litt svart/hvitt. Men noen er det kanskje mer enn andre. 

For øvrig så er det unødvendig å veie seg gjennom dagen. Det fyrer opp under spiseforstyrret adferd. Det sier seg selv at vekten går opp når en spiser og drikker. Hvis du må veie deg gjør det på morgenen og kun da. 

I går fikk jeg beskjed om at jeg meldes til bv (igjen!!!) pga psykisk helsestasjon, alvorlig depresjon. Jeg mener at jeg ikke er deprimert lenger og skjønner ingenting. Avslutter nå behandling hos DPS og går aldri tilbake. Trodde egentlig jeg hadde begynt med sunne vaner igjen f.eks spise frokost og middag med barna etc. Til og med trening. Siden beskjeden i går har jeg ikke spist noen ting og kjenner ikke behovet heller. Alt er ødelagt og ble skikkelig demotivert og føler at innsatsen og dermed fremskritt jeg har gjort ikke er verdt noe for nå eks-behandler. Snakk om nedtur. Ble også tilbudt innleggelse og det må jeg bare si at jeg nesten må le høyt av. Ikke om helvetet fryser til is. 

Anonymkode: 17c71...9f9

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 5.12.2023 den 10.47):

Hehe, jeg kjenner meg veldig igjen i å være litt "hykler". For jeg har sittet og gitt kostholdsråd til folk som jeg ikke har fulgt selv når jeg har vært som mest spiseforstyrret.

Jeg er også litt alt eller ingenting. Når jeg ruser meg slutter jeg å trene, jeg driter i kosthold, avtaler til og med ungene mine. Men når jeg slutter å ruser meg så skal jeg trene, spise sunt, er nazi på døgnrytme og avtaler og jeg tenker på ungene hele tiden. 

Jeg tror ikke det er så uvanlig å være litt svart/hvitt. Men noen er det kanskje mer enn andre. 

For øvrig så er det unødvendig å veie seg gjennom dagen. Det fyrer opp under spiseforstyrret adferd. Det sier seg selv at vekten går opp når en spiser og drikker. Hvis du må veie deg gjør det på morgenen og kun da. 

Selv om jeg ikke ruser meg kjenner jeg det igjen. Forstår veldig godt at man kan være så variabel. 

Man gir kostholdsråd ut fra det man vet er best, ikke det man gjør selv. Det er som man sier til barna sine: gjør som jeg sier og ikke det jeg faktisk gjør. 

Anonymkode: 17c71...9f9

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I går fikk jeg beskjed om at jeg meldes til bv (igjen!!!) pga psykisk helsestasjon, alvorlig depresjon. Jeg mener at jeg ikke er deprimert lenger og skjønner ingenting. Avslutter nå behandling hos DPS og går aldri tilbake. Trodde egentlig jeg hadde begynt med sunne vaner igjen f.eks spise frokost og middag med barna etc. Til og med trening. Siden beskjeden i går har jeg ikke spist noen ting og kjenner ikke behovet heller. Alt er ødelagt og ble skikkelig demotivert og føler at innsatsen og dermed fremskritt jeg har gjort ikke er verdt noe for nå eks-behandler. Snakk om nedtur. Ble også tilbudt innleggelse og det må jeg bare si at jeg nesten må le høyt av. Ikke om helvetet fryser til is. 

Anonymkode: 17c71...9f9

Dette var riktig leit å høre. Jeg kan ikke si noe fra eller til om din behandler har rett eller feil, men at dette oppleves belastende vet jeg av erfaring. 

Det beste, men mest vanskelige du kan gjøre nå er å mobilisere kreftene til å ikke la det rakne slik at når barnevernet tar kontakt så får du vist dem at ditt funksjonsnivå er bedre enn hva din behandler tenker. Bare vær ærlig med barnevernet. 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Selv om jeg ikke ruser meg kjenner jeg det igjen. Forstår veldig godt at man kan være så variabel. 

Man gir kostholdsråd ut fra det man vet er best, ikke det man gjør selv. Det er som man sier til barna sine: gjør som jeg sier og ikke det jeg faktisk gjør. 

Anonymkode: 17c71...9f9

Ja det er nettopp det.

[emilie321]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I går fikk jeg beskjed om at jeg meldes til bv (igjen!!!) pga psykisk helsestasjon, alvorlig depresjon. Jeg mener at jeg ikke er deprimert lenger og skjønner ingenting. Avslutter nå behandling hos DPS og går aldri tilbake. Trodde egentlig jeg hadde begynt med sunne vaner igjen f.eks spise frokost og middag med barna etc. Til og med trening. Siden beskjeden i går har jeg ikke spist noen ting og kjenner ikke behovet heller. Alt er ødelagt og ble skikkelig demotivert og føler at innsatsen og dermed fremskritt jeg har gjort ikke er verdt noe for nå eks-behandler. Snakk om nedtur. Ble også tilbudt innleggelse og det må jeg bare si at jeg nesten må le høyt av. Ikke om helvetet fryser til is. 

Anonymkode: 17c71...9f9

Det var leit å høre, men nå må du vise de at de tar feil og at du er en god omsorgsperson. Det gjør du ikke ved å avslutte behandlingen og å slutte med å spise.  Nå må du mobilisere alt av krefter slik at du får dette til. Både for din egen skyld og for barna dine. Ønsker deg alt godt og håper virkelig du får dette til.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 timer siden):

Dette var riktig leit å høre. Jeg kan ikke si noe fra eller til om din behandler har rett eller feil, men at dette oppleves belastende vet jeg av erfaring. 

Det beste, men mest vanskelige du kan gjøre nå er å mobilisere kreftene til å ikke la det rakne slik at når barnevernet tar kontakt så får du vist dem at ditt funksjonsnivå er bedre enn hva din behandler tenker. Bare vær ærlig med barnevernet. 

Ja det er nettopp det.

 

emilie321 skrev (7 timer siden):

Det var leit å høre, men nå må du vise de at de tar feil og at du er en god omsorgsperson. Det gjør du ikke ved å avslutte behandlingen og å slutte med å spise.  Nå må du mobilisere alt av krefter slik at du får dette til. Både for din egen skyld og for barna dine. Ønsker deg alt godt og håper virkelig du får dette til.

Alt var i orden. Nå er alt ødelagt. Har avsluttet behandling og siste hendelse var at jeg dro dit og skjelte dem ut i dag. Ting gikk veldig bra og nå bare gir jeg opp. De har ødelagt mine muligheter for behandling for alltid. Alle piller har jeg helt i søpla og jeg har skrevet brev om at jeg straks avslutter og aldri kommer til å melde meg der igjen. Hvis det noen gang går galt skal jeg vie et eget avsnitt i brevet som rettes mot dem og gratulerer dem med hva de har bidratt til. Håper ikke det blir aktuelt noen gang, men jammen skal jeg huske det og adressere dem direkte. Håper de brenner. 

Anonymkode: 17c71...9f9

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Alt var i orden. Nå er alt ødelagt. Har avsluttet behandling og siste hendelse var at jeg dro dit og skjelte dem ut i dag. Ting gikk veldig bra og nå bare gir jeg opp. De har ødelagt mine muligheter for behandling for alltid. Alle piller har jeg helt i søpla og jeg har skrevet brev om at jeg straks avslutter og aldri kommer til å melde meg der igjen. Hvis det noen gang går galt skal jeg vie et eget avsnitt i brevet som rettes mot dem og gratulerer dem med hva de har bidratt til. Håper ikke det blir aktuelt noen gang, men jammen skal jeg huske det og adressere dem direkte. Håper de brenner. 

Anonymkode: 17c71...9f9

Synes dette virker veldig aggressivt, og noe sier meg at det er bra at BV skal undersøke litt nærmere..

[AnonymBruker]

Vendi skrev (4 minutter siden):

Synes dette virker veldig aggressivt, og noe sier meg at det er bra at BV skal undersøke litt nærmere..

Ønsker de ikke aggressive reaksjoner vil jeg anbefale å ikke ødelegge livet mitt og komme med usaklige meldinger til bv. Jeg har hatt depresjon men det er tydeligvis ikke lov når man er forelder. Jeg tenker det er naturlig å reagere når man blir utsatt for dette. 

Anonymkode: 17c71...9f9

[AnonymBruker]

Du må ikke avslutte behandling når du er meldt til bv! Det er mye bedre å vise at man mottar behandling og tar utfordringene på alvor. Den (over)reaksjonen du gir uttrykk for her er sannsynligvis en del av grunnlaget for bekymring. Nå må du være sterk for barna dine, og følge opp behandlingen. 

Anonymkode: ecccc...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må ikke avslutte behandling når du er meldt til bv! Det er mye bedre å vise at man mottar behandling og tar utfordringene på alvor. Den (over)reaksjonen du gir uttrykk for her er sannsynligvis en del av grunnlaget for bekymring. Nå må du være sterk for barna dine, og følge opp behandlingen. 

Anonymkode: ecccc...e47

 

Jeg har ingenting å skjule. De små drittungene som pleier dukke opp når jeg blir meldt er helt sjanseløse mot meg på alle måter. Jeg har vært meldt flere ganger og kun på grunnlag av at jeg har depresjoner. Aldri noen konkrete mistanker. Fordi det gikk så bra nå er det et ekstra stort svik. Om jeg i det hele tatt gidder å ta telefonen når bv ringer, så har jeg i grunnen ingenting å skjule som sagt. Aldri blitt funnet noe før heller, men stadig meldes jeg inn. Jeg mener seriøst at man som forelder virkelig ikke må finne på å søke hjelp for psykiske helseproblemer. De kommer til å bruke alt du forteller om egne utfordringer mot deg... Dette er en alvorlig advarsel. 

Min behandler var også en liten snørrunge på 25 år eller der omkring. Skulle ønske de sørget for å ha mennesker med ferdig utviklet hjerne i slike stillinger. 

Jeg kunne sikkert bedt om å bytte behandler men nå er jeg ferdig med hele systemet. Jeg er jo ikke mindre deprimert hos en annen behandler så måtte jo ha regnet med den tunge tilleggsbyrden det er å bli meldt til bv der også.   Så det er helt over. I januar skulle jeg begynt på kurs for bipolar. Det har også gått til helvete nå. Og det er deres feil. 

Anonymkode: 17c71...9f9

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Alt var i orden. Nå er alt ødelagt. Har avsluttet behandling og siste hendelse var at jeg dro dit og skjelte dem ut i dag. Ting gikk veldig bra og nå bare gir jeg opp. De har ødelagt mine muligheter for behandling for alltid. Alle piller har jeg helt i søpla og jeg har skrevet brev om at jeg straks avslutter og aldri kommer til å melde meg der igjen. Hvis det noen gang går galt skal jeg vie et eget avsnitt i brevet som rettes mot dem og gratulerer dem med hva de har bidratt til. Håper ikke det blir aktuelt noen gang, men jammen skal jeg huske det og adressere dem direkte. Håper de brenner. 

Anonymkode: 17c71...9f9

Uff da. Leit at du reagerer på denne måten for det slår bare tilbake på deg selv. Nå vil de tenke at det var god grunn å melde deg da du viser et aggressivt reaksjonsmønster noe som kan gå ut over ungene. 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

Jeg har ingenting å skjule. De små drittungene som pleier dukke opp når jeg blir meldt er helt sjanseløse mot meg på alle måter. Jeg har vært meldt flere ganger og kun på grunnlag av at jeg har depresjoner. Aldri noen konkrete mistanker. Fordi det gikk så bra nå er det et ekstra stort svik. Om jeg i det hele tatt gidder å ta telefonen når bv ringer, så har jeg i grunnen ingenting å skjule som sagt. Aldri blitt funnet noe før heller, men stadig meldes jeg inn. Jeg mener seriøst at man som forelder virkelig ikke må finne på å søke hjelp for psykiske helseproblemer. De kommer til å bruke alt du forteller om egne utfordringer mot deg... Dette er en alvorlig advarsel. 

Min behandler var også en liten snørrunge på 25 år eller der omkring. Skulle ønske de sørget for å ha mennesker med ferdig utviklet hjerne i slike stillinger. 

Jeg kunne sikkert bedt om å bytte behandler men nå er jeg ferdig med hele systemet. Jeg er jo ikke mindre deprimert hos en annen behandler så måtte jo ha regnet med den tunge tilleggsbyrden det er å bli meldt til bv der også.   Så det er helt over. I januar skulle jeg begynt på kurs for bipolar. Det har også gått til helvete nå. Og det er deres feil. 

Anonymkode: 17c71...9f9

Jeg har også blitt meldt til barnevernet noen ganger og ja det er belastende. Men vi har samarbeidet og kommet fram til det som er best for barna. BV er ikke lenger i bildet hos meg. Det er ikke automatikk i å melde til BV hvis mor er deprimert, men hvis de ser ting hos mor som kan gå ut over omsorgsevnen så melder de og bra er det. 

Prøv å ro deg ned nå. Ikke ta noen avgjørelser når du er i denne sinnsstemningen. Vent noen dager også prøver du å se situasjonen fra et rasjonelt ståsted. 

Jeg vet det ikke er lett jeg har mye historikk med å reagere på følelser på en irrasjonell måte, men som sagt det er nå du må mobilisere og ikke brenne alle broer. 

[emilie321]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ønsker de ikke aggressive reaksjoner vil jeg anbefale å ikke ødelegge livet mitt og komme med usaklige meldinger til bv. Jeg har hatt depresjon men det er tydeligvis ikke lov når man er forelder. Jeg tenker det er naturlig å reagere når man blir utsatt for dette. 

Anonymkode: 17c71...9f9

Hadde de ikke hatt noe grunn, så hadde du ikke hatt noe å være redd for heller.

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (45 minutter siden):

Hadde de ikke hatt noe grunn, så hadde du ikke hatt noe å være redd for heller.

Jeg er ikke redd. Jeg er forbannet. Begrunnelsen er depresjon. De har sendt en generell bekymringsmelding. 

Anonymkode: 17c71...9f9