Redsel for følelser

[AnonymBruker]

Noen andre her som sliter med redsel for følelser? Tror det kalles affektfobi. Hvordan behandles det? Hvilken terapiretning er best ift det?

Anonymkode: 13f9b...08a

[AnonymBruker]

Kognitiv atferdsterapi?

Anonymkode: 509ff...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Kognitiv atferdsterapi?

Anonymkode: 509ff...3da

Takk for tips, er kognitiv atferdsterapi slikt som alle behandlere kan?

Anonymkode: 13f9b...08a

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for tips, er kognitiv atferdsterapi slikt som alle behandlere kan?

Nei. Du må finne en behandler som har spesialisert seg i det.

[kupton]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er kognitiv atferdsterapi slikt som alle behandlere kan?

Anonymkode: 13f9b...08a

I 2023 vil jeg anta at de fleste behandlere behersker denne formen for terapi.

[Drømmeautomat]

kupton skrev (1 minutt siden):

I 2023 vil jeg anta at de fleste behandlere behersker denne formen for terapi.

Men behandlere har jo gjerne en retning de har spesialisert seg i og også foretrekker å jobbe innenfor. Grovt sett psykodynamisk vs. kognitiv, men også innenfor disse fins det spesialiseringer. F.eks. later ISTDP og EMDR til å være populært i Norge, mens jeg ikke har inntrykk av at så mange andre behandlere i Europa har interesse for det.

Er det ikke en stor fordel for pasienten om behandleren virkelig kan og ønsker å jobbe med det pasienten etterspør? Mitt inntrykk av det offentlige helsevesenet i Norge er at er nokså vanskelig for pasienten å finne ut av de ulike retningene, og at det kan være tilfeldig hva de henvises til, om de ikke selv setter seg aktivt inn i det. Jeg syns det er rart at det ikke opplyses klarere om det.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (1 time siden):

Men behandlere har jo gjerne en retning de har spesialisert seg i og også foretrekker å jobbe innenfor. Grovt sett psykodynamisk vs. kognitiv, men også innenfor disse fins det spesialiseringer. F.eks. later ISTDP og EMDR til å være populært i Norge, mens jeg ikke har inntrykk av at så mange andre behandlere i Europa har interesse for det.

Er det ikke en stor fordel for pasienten om behandleren virkelig kan og ønsker å jobbe med det pasienten etterspør? Mitt inntrykk av det offentlige helsevesenet i Norge er at er nokså vanskelig for pasienten å finne ut av de ulike retningene, og at det kan være tilfeldig hva de henvises til, om de ikke selv setter seg aktivt inn i det. Jeg syns det er rart at det ikke opplyses klarere om det.

Kjenner på det siste der. Skulle gjerne visst litt om metoden som brukes og hvorfor.

Anonymkode: 9d1fc...a94