Gå til innhold

Kan politiet overvåke folks mobiltelefoner uten at man vet det?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan ikke se du har ryddet nok. Hva med beskyldninger om at jeg juger og at mine opplevelser står til stryk-karakter? Hva med beskyldninger om å påberope seg sårbarhet? At jeg bærer sårbarhetsfanen og egentlig ikke kan kalle noen sårbare? At jeg er en krenkehysteriker? Jeg kan bare se at  du har ryddet for beskyldninger om å ønske å være sykest mulig. 

Men tråden er gammelt nytt nå uansett, og alle har lest, også det du har ryddet. Men det er egentlig ikke noe å bry seg om. Jeg skriver som anonym og ingen vet hvilket nick jeg har. Livet har gått videre. 

Men jeg blir litt skremt av at noen i tråden her tror at folk tuller om å være redd for slike ting som tråden handler om. Det å bli møtt sånn gjør at jeg blir litt redd for å skrive nye ting. Er redd noen skal kaste seg over meg som glupske ulver igjen ved den minste ting jeg skriver om mine problemer, og forsøke å sette meg på plass ved å diskreditere (eller hva det heter) meg og mine opplevelser. Det er jo synd ( for meg). 

 

 

Anonymkode: 35982...962

Dette blir kanskje bare mine teorier igjen, men paranoia er jo noe det kanskje er litt vanskelig for mange å forholde seg til.

Et eksempel: Jeg kjente engang en person som kjøpte og røyket enorme mengder cannabis. Problemet med å røyke flere hundre gram cannabis i måneden var at vedkommende ble mer og mer paranoid. Han trodde hasjen var forgiftet og at han var overvåket av politiet, osv, så han turte ikke lengre kjøpe hasj. Men slutte å røyke kunne han ikke. Løsningen var at han startet sin egen hasjplantasje, for å være sikker på at ingen forgiftet han. Denne ble imidlertid funnet av politiet, og han endte opp med større problemer enn om han bare hadde handlet på gata....

---

Noen som ville hatt lyst til å be han "skjerpe seg"?

Problemet og det som skiller paranoia litt fra vanlig angst, er at det høres absurd ut for utenforstående. Akkurat som det jeg skriver over. Min tidligere lidelse kan godt konseptueres som en paranoia rettet innover. Alle andre så at selvmord var den tingen i verden jeg trengte å bekymre meg minst for. "ISW, skjerp deg! Vil du ikke ta livet ditt så lar du bare være!" Men jeg så det ikke. Tvilen og frykten var fortsatt der. Hva var mine intensjoner?

Så jeg skjønner at dette var vondt for deg. Alle andre vet at du SELVFØLGELIG ikke blir overvåket, men du tviler og er redd selv.

Endret av ISW
ISW skrev (35 minutter siden):

Dette blir kanskje bare mine teorier igjen, men paranoia er jo noe det kanskje er litt vanskelig for mange å forholde seg til.

Et eksempel: Jeg kjente engang en person som kjøpte og røyket enorme mengder cannabis. Problemet med å røyke flere hundre gram cannabis i måneden var at vedkommende ble mer og mer paranoid. Han trodde hasjen var forgiftet og at han var overvåket av politiet, osv, så han turte ikke lengre kjøpe hasj. Men slutte å røyke kunne han ikke. Løsningen var at han startet sin egen hasjplantasje, for å være sikker på at ingen forgiftet han. Denne ble imidlertid funnet av politiet, og han endte opp med større problemer enn om han bare hadde handlet på gata....

---

Noen som ville hatt lyst til å be han "skjerpe seg"?

Problemet og det som skiller paranoia litt fra vanlig angst, er at det høres absurd ut for utenforstående. Akkurat som det jeg skriver over. Min tidligere lidelse kan godt konseptueres som en paranoia rettet innover. Alle andre så at selvmord var den tingen i verden jeg trengte å bekymre meg minst for. "ISW, skjerp deg! Vil du ikke ta livet ditt så lar du bare være!" Men jeg så det ikke. Tvilen og frykten var fortsatt der. Hva var mine intensjoner?

Så jeg skjønner at dette var vondt for deg. Alle andre vet at du SELVFØLGELIG ikke blir overvåket, men du tviler og er redd selv.

Skjønner hva du mener. Tusen takk for fint svar! :)

Anonymkode: 35982...962

ISW skrev (3 timer siden):

Problemet og det som skiller paranoia litt fra vanlig angst, er at det høres absurd ut for utenforstående. Akkurat som det jeg skriver over. Min tidligere lidelse kan godt konseptueres som en paranoia rettet innover. Alle andre så at selvmord var den tingen i verden jeg trengte å bekymre meg minst for. "ISW, skjerp deg! Vil du ikke ta livet ditt så lar du bare være!" Men jeg så det ikke. Tvilen og frykten var fortsatt der. Hva var mine intensjoner?

Jeg klarer ikke selv å skille på angst og paranoia. Begge deler er jo irrasjonelt for utenforstående og skaper angstfølelse og angstsymptomer. Hva er egentlig forskjellen? Hvorfor er angst nevrotisk mens paranoia er psykotisk? 

Anonymkode: a5113...e76

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Begge deler er jo irrasjonelt for utenforstående

Spørs hvilken definisjon man legger til grunn. I gaten der jeg bor sier vi at angst er irrasjonelt, frykt er rasjonelt, og paranoia er når man ikke er sikker på om det er angst eller frykt man har med å gjøre. Da må man rykke tilbake til start og undersøke saksforholdene en gang til, helt til det er avklart om følelsen er rasjonell eller irrasjonell. Den prosessen kalles noiagamet, og er kjent blant erfaringkonsulenter (ihvertfall noen).

 

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...