Gå til innhold

Jeg klarer ikke å slutte å være selvdestruktiv.


Anbefalte innlegg

Hvorfor er jeg så selv destruktiv? Jeg forstår virkelig ikke hvordan det er mulig å hate seg selv så mye som jeg gjør. Det er en evig runddans med suicidforsøk, selvskading, spiseforstyrrelser og rus. Akkurat nå er jeg tvangsinnlagt for andre gang for rusproblematikk. Hadde fire overdoser på en uke. Jeg vil ikke leve sånn her lenger. Jeg er så ufattelig sliten, og føler at dette livet aldri var ment for meg. Jeg ønsker å leve et normalt liv som 19 åring. De fleste på min alder er ferdig med videregående, har lappen og er i jobb, mens jeg sitter fast og får ikke til noe annet enn å ødelegge alt jeg rører. Jeg hadde mange fremtidsplaner som barn, mens nå virker alt så urealistisk… Er det noe håp der for meg? Jeg ser kun en mørk tunell, og ønsker heller å slippe å leve med så mye smerte. Hva er galt med meg? Hvorfor blir jeg aldri frisk?

Anonymkode: 7c3d9...f50

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvorfor er jeg så selv destruktiv? Jeg forstår virkelig ikke hvordan det er mulig å hate seg selv så mye som jeg gjør. Det er en evig runddans med suicidforsøk, selvskading, spiseforstyrrelser og rus. Akkurat nå er jeg tvangsinnlagt for andre gang for rusproblematikk. Hadde fire overdoser på en uke. Jeg vil ikke leve sånn her lenger. Jeg er så ufattelig sliten, og føler at dette livet aldri var ment for meg. Jeg ønsker å leve et normalt liv som 19 åring. De fleste på min alder er ferdig med videregående, har lappen og er i jobb, mens jeg sitter fast og får ikke til noe annet enn å ødelegge alt jeg rører. Jeg hadde mange fremtidsplaner som barn, mens nå virker alt så urealistisk… Er det noe håp der for meg? Jeg ser kun en mørk tunell, og ønsker heller å slippe å leve med så mye smerte. Hva er galt med meg? Hvorfor blir jeg aldri frisk?

Anonymkode: 7c3d9...f50

Hvilken diagnose har du ? Og du...der finnes håp💕

Anonymkode: e142e...6bd

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ønsker å leve et normalt liv som 19 åring. De fleste på min alder er ferdig med videregående, har lappen og er i jobb, mens jeg sitter fast og får ikke til noe annet enn å ødelegge alt jeg rører.

Hva hvis du legger hele den ballen med å sammenlikne og tenke på hva som burde ha vært osv. og kun fokuserer på å klare å leve, bli kvitt avhengighet og bli frisk?

Fryktelig mye kime til destruktivitet og nedsatt livskvalitet kommer av å sammenlikne og «gnåle» om hva som kunne ha vært. Du er ikke der nå, men la det heller være et mål og noe du ønsker der framme når rammene i livet ditt er til stede for det. Strekk deg etter det som noe positivt, heller enn at det trekker deg mer ned. 

Håper du snart får det bedre! Du har livet foran deg og masse tid til utdanning og lappen osv. 

Annonse

Heihei. 

Jeg har hatt det lignende slik som deg i mange år. Men med mye god hjelp, tid (!) og rett behandling så har jeg blitt markant bedre og er nå i slutten av forhåpentligvis siste rusbehandling. Jeg er ikke så selvdestruktiv og jeg ønsket å få det bra. Jeg har enda mine ting, men enn så lenge håndterer jeg det ved å fokusere på de målene jeg har. 

Du er ung og det er absolutt håp hvis du klarer å holde deg i live. Å holde seg i live er en forutsetning for å kunne oppleve å få det bedre. Og det blir bedre for de fleste. 

Nå i ettertid er jeg veldig glad jeg har overlevd suicid-forsøk og også komplikasjoner i forbindelse med høyt rusinntak. Jeg hadde null tro på at det gikk an å få det så greit som jeg har det nå. Jeg har fortsatt mye å gjøre før det blir helt bra, men sammenlignet med hvordan jeg har hatt det så er det nå ganske bra. 

Hold ut og ta imot hjelpen du får. ❤️

Endret av Glitter

Hei, igjen. Jeg har tidligere gått et halvt år i DBT, men utskrevet pga alvorlig underernæring og eskalerende rusbruk. Så ble jeg tvangsinnlagt. Så skulle jeg få oppfølging av rupo, men kom aldri igang før nytt tvangsvedtak ble satt… Har emosjonelt ustabil pf, kompleks ptsd, anoreksi og avhengighetssyndromer som diagnoser. Det er verdt å nevne at jeg har gått i terapi siden jeg var 13 år gammel, og har hatt ulik funksjonsgrad. Det har vært tider jeg har vært veldig frisk, men akkurat nå (og hele dette året) har jeg vært veldig syk. Jeg blir ansett som kronisk suicidal fordi det er jo «den normale» tankegangen hos meg, men har aldri noensinne vært hatt et så sterkt ønske om å dø som nå. 
-ts

Anonymkode: 7c3d9...f50

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, igjen. Jeg har tidligere gått et halvt år i DBT, men utskrevet pga alvorlig underernæring og eskalerende rusbruk. Så ble jeg tvangsinnlagt. Så skulle jeg få oppfølging av rupo, men kom aldri igang før nytt tvangsvedtak ble satt… Har emosjonelt ustabil pf, kompleks ptsd, anoreksi og avhengighetssyndromer som diagnoser. Det er verdt å nevne at jeg har gått i terapi siden jeg var 13 år gammel, og har hatt ulik funksjonsgrad. Det har vært tider jeg har vært veldig frisk, men akkurat nå (og hele dette året) har jeg vært veldig syk. Jeg blir ansett som kronisk suicidal fordi det er jo «den normale» tankegangen hos meg, men har aldri noensinne vært hatt et så sterkt ønske om å dø som nå. 
-ts

Anonymkode: 7c3d9...f50

Det er mye, men fortsatt er du bare 19 år. Mye av det du sliter med kan skyldes det emosjonelt ustabile og der er det gode prognoser. Men det tar tid. Jeg hadde alvorlig grad av EUPF blant annet, men har nå så lite symptomer at diagnosen mye mulig kan bli fjernet denne uken. Når du er bedre fra EUPF vil det også være lettere å jobbe med ruslidelsen og sannsynligvis også anoreksien. 

Jeg skjønner det er helt håpløst for deg nå, men det er egentlig ikke håpløst. Det bare krever tid, jobb og mer tid. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, igjen. Jeg har tidligere gått et halvt år i DBT, men utskrevet pga alvorlig underernæring og eskalerende rusbruk. Så ble jeg tvangsinnlagt. Så skulle jeg få oppfølging av rupo, men kom aldri igang før nytt tvangsvedtak ble satt… Har emosjonelt ustabil pf, kompleks ptsd, anoreksi og avhengighetssyndromer som diagnoser. Det er verdt å nevne at jeg har gått i terapi siden jeg var 13 år gammel, og har hatt ulik funksjonsgrad. Det har vært tider jeg har vært veldig frisk, men akkurat nå (og hele dette året) har jeg vært veldig syk. Jeg blir ansett som kronisk suicidal fordi det er jo «den normale» tankegangen hos meg, men har aldri noensinne vært hatt et så sterkt ønske om å dø som nå. 
-ts

Anonymkode: 7c3d9...f50

Jeg tenker du og psykiatrien bør ta tak i det underliggende først. Dvs ikke rusbruk og mest sannsynlig er vel ikke spiseforstyrrelse det som kom først heller? Eller hva er grunnen til at du utviklet alle disse problemene? Er det traumer burde du få traumebehandling. Bortsett fra det vil jeg anbefale deg å se etter en jobb for å bare dasse hjemme kan gjøre alle ustabile og finner på rus og litt av hvert for å ha noe å gjøre. Det behøver ikke være fulltid, men en liten jobb i begynnelsen

Anonymkode: f2622...95a

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...