Når personer med samme diagnose som deg er vellykkede, blir du glad eller trist da?

[AnonymBruker]

Noen vil kanskje bli glad fordi de da får bevis på at man kan klare ting til tross for diagnosen og at de får mer håp, mens andre kanskje blir lei seg fordi de ser på hva de andre får til som har samme diagnose som deg og de klarer mer enn hva du får til

 

Kjendiser som har klart å blitt noe til tross for diagnosen:

Arnhild løvheng har schizofreni, men hun har klart å bli psykolog 

Selena gomez har bipolar, men klart å bli artist og skuespiller 

Elon Musk har asperger, men har klart å bli verdens rikeste og tesla grunder

Erika Norwich har adhd og borderline, men klart å bli artist

Ulrikke Falch har borderline og er skuespiller

Anonymkode: 7085d...959

[Everybody]

Kommer jo an på alvorligheten da. Arnhild løvheng var ganske syk i mange år før hun ble bedre og klarte å ta utdanning og jobbe.

[AnonymBruker]

Jeg er litt blandet. På den ene siden så er jeg glad over at de har klart det de har klart, særlig fordi jeg vet hvor krevende det er å leve slik, men jeg kan også bli lei meg og sjalu fordi jeg ikke mestrer det selv.

Anonymkode: c76d5...d25

[Worriesome Plenty 2]

Schizofreni er jo noe som kan gå over i 1/3 av tilfellene. John Nash ble vel ikke frisk. Vi deler diagnose men jeg kjente meg ikke noe særlig igjen i filmen om hans liv ( ett vakkert sinn). Så jeg føler ikke noe spesielt. 
 

Jeg får derimot en ekkel følelse når det blir begått drap av folk med diagnosen. Litt sånn stigmatiserende.

[slabbedask]

Det bryr jeg meg absolutt ingen ting om. 

[Glitter]

Nei bryr meg i grunn ikke noe om det. 

[AnonymBruker]

Var en av de "vellykkede" i 30 år. 

Man føler seg helt vanlig, for er jo det man er. Sykdommen er ikke i blomst når man kan stå i 100% iobb.

Føler meg ikke mislykket som ufør, jeg slåss og tapte.

Sånn er livet.

Anonymkode: e11c7...44b

[emilie321]

Jeg tenker at vi er forskjellige, selv med samme diagnose.  Det kan være stor forskjell på feks oppvekst som igjen gir/kan gi forskjellig ståsted.  Blir vel heller glad når noen lykkes.

Det jeg sliter mest med, er at jeg sammenligner meg med friske. Ser da hvor dårlig jeg faktisk fungerer og det kan trykke meg ned. 

[AnonymBruker]

Jeg kan bli litt skuffa over meg selv, over at jeg ikke har oppnådd mer. Men det gir også håp om at det går an å få til ting. Man er jo ikke diagnosene sine. Alle er forskjellige. At Albert Einstein klarte seg så bra med ADHD skyldes vel at han hadde en massiv IQ. På den andre siden har du rusmisbrukere med ADHD som ikke klarer seg bra i det hele tatt.

Anonymkode: 5434d...729

[Eva Sofie]

Jeg vet ikke om Elon M. er mye å være misunnet over... Han lager mye trøbbel for seg selv med mye av sin spontane adferd.

 

Tenker det er bra at folk finner sin vei og lykkes i livet. Jeg tenker også at en kommer lengre i seg selv om en klarer å se på andre som en inspirasjonskilde fremfor et bevis på noe som aldri er oppnåelig for seg selv.

 

Jeg tenker også at et liv som ser vellykket ut på utsiden, kan streve mer enn det vi vet om på innsiden. Et eksempel på dette er noen av idrettsutøverne.

[Gjest Krøll47]

Jeg ville kjent meg lettet om jeg visste om folk i samme type jobb som jeg har med samme type diagnoser. De trenger ikke være super vellykkede for å påvirke meg positivt, men klare det liksom. Selv om det går bra i lange perioder føler jeg yrkeslivet er dømt til å feile. Bipolar 2 og Eupf (som jeg fornekter 95% av tiden men som virkelig har kommet til sin rett i det siste). 

[AnonymBruker]

Blir verken spesielt glad eller trist. Det er så individuelt hvordan man fungerer at det har lite å si om de har mine diagnose eller ikke. Er så klart bra for deres del de som kan jobbe.

Anonymkode: f4908...6f6

[Marye]

Aldri hørt om noen som har schizoaffektiv

[AnonymBruker]

Marye skrev (2 timer siden):

Aldri hørt om noen som har schizoaffektiv

Hva mener du med det?

Anonymkode: d9f58...6be