Er det vanlig at personlighetsforstyrrelser blir verre med årene?.

[AnonymBruker]

Har hørt at de fleste blir friskere med årene, men jeg føler jeg blir verre. Jeg er i midten av førtiårene nå og har eupf. Fikk diagnosen sent. 

Anonymkode: fccd0...d81

[AnonymBruker]

Hva slags problemer er det du har da og hvordan påvirker det deg? Hvordan hindrer det deg fra å leve normalt? 

Kanskje du har en snever oppfatning av hva frisk vil si eller hva å ha problemer vil si tenkte jeg på

Anonymkode: 0a6f7...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva slags problemer er det du har da og hvordan påvirker det deg? Hvordan hindrer det deg fra å leve normalt? 

Kanskje du har en snever oppfatning av hva frisk vil si eller hva å ha problemer vil si tenkte jeg på

Anonymkode: 0a6f7...c45

Jeg hadde først diagnosen ADHD på grunn av uro og utagering i ung voksen alder. Vet ikke om diagnosen fortsatt står. Levde i troen på ADHD inntil for rundt 10 år siden da jeg fikk diagnosen borderline. Sluttet derfor på medisiner mot ADHD etter anbefaling. Men kanskje hadde jeg borderline hele tiden. Men har blitt verre. Tar ingen medisiner nå. Kanskje har jeg fremdeles ADHD og ikke borderline. 

Anonymkode: fccd0...d81

[Glitter]

Min behandler sa at de fleste blir bedre med alder og behandling mtp borderline. Men de fleste betyr dessverre ikke alle. 

Jeg hadde selv alvorlig grad av borderline. Fikk diagnose i 2017. Nå er jeg utredet på nytt og får svar på det i neste uke. Jeg tror jeg kun har restsymptomer igjen slik at den blir tatt vekk. Jeg er snart 33. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde først diagnosen ADHD på grunn av uro og utagering i ung voksen alder. Vet ikke om diagnosen fortsatt står. Levde i troen på ADHD inntil for rundt 10 år siden da jeg fikk diagnosen borderline. Sluttet derfor på medisiner mot ADHD etter anbefaling. Men kanskje hadde jeg borderline hele tiden. Men har blitt verre. Tar ingen medisiner nå. Kanskje har jeg fremdeles ADHD og ikke borderline. 

Anonymkode: fccd0...d81

Når de eneste symptomene du nevner er uro og utagering så høres det mer ut som adhd enn borderline ja. 

Og ja borderline blir i 95% av alle tilfeller bedre med årene

Anonymkode: 0a6f7...c45

[FjellOgDalar]

Det ene trenger ikke å utelukke det andre. Man kan ha begge diagnoser samtidig, og da blir det feil å droppe behandling av den ene. Psykdom bør behandles som en helhet, slik at forverring av en diagnose man avslutter behandling for ikke fører til eskalering  av andre. Dessuten er det dessverre slik at det kan være vanskeligere å behandle noe som hat fått tid til å ‘«sette seg». På toppen  er kompetansen til behandling helt avgjørende.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt bedre med årene. Nå.som jeg er 40 + er det mye som ikke er så viktig lenger, som da jeg var rundt 20, og jeg tror det er medvirkende til bedring i seg selv. F. eks. er det å ha mange venner, bli bedt på fester, ha en fin og slank kropp, være pen, ha god musikksmak, være interessant osv. nesten ikke viktig for meg i det hele tatt lenger. Nå er det andre ting som er fokus i livet, det er vanskelig nok, men det er ikke like ekstremt som da jeg var ung og hadde personlighetsproblemene på toppen av det som kan være vanskelig for de fleste unge. Jeg vil endringene har gått veldig gradvis dog.

Anonymkode: acac9...5d2

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

ha god musikksmak

Kan relatere. Jeg har sniklyttet så mye på dansbandmusikk at jeg vurderer å kjøpe meg en pedal steel guitar og lære meg å spille på den.

[AnonymBruker]

Etter min erfaring vil en personlighetsforstyrrelse naturlig forverre seg hver dag.  Det finnes ingen vitenskapelig dokumentert effekt av de behandlingstilbud som gis av norsk helsevesen, hvis man i det hele er så heldig å få et tilbud. Man blir etterhvert sliten og oppgitt av å kjempe en daglig kamp for klare det som normale mennesker gjør helt naturlig.

Har selv engstelig og unnvikende pf. Først prøver man å stå i det som er vanskelig, men angst og negativer tanker forsvinner jo ikke, men forsterker seg. Etterhvert blir man oppgitt og sliten og unngår helt alt sosialt, og da er jo mye igjen i livet som gir glede og mening....og da er bare depresjon igjen.

Anonymkode: cefc9...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter min erfaring vil en personlighetsforstyrrelse naturlig forverre seg hver dag.  Det finnes ingen vitenskapelig dokumentert effekt av de behandlingstilbud som gis av norsk helsevesen, hvis man i det hele er så heldig å få et tilbud. Man blir etterhvert sliten og oppgitt av å kjempe en daglig kamp for klare det som normale mennesker gjør helt naturlig.

Har selv engstelig og unnvikende pf. Først prøver man å stå i det som er vanskelig, men angst og negativer tanker forsvinner jo ikke, men forsterker seg. Etterhvert blir man oppgitt og sliten og unngår helt alt sosialt, og da er jo mye igjen i livet som gir glede og mening....og da er bare depresjon igjen.

Anonymkode: cefc9...b0e

Hvor gammel er du?

Anonymkode: acac9...5d2

[Janvl]

56 år. Hos meg har det vært en jevn forverring siden midten av 20-årene hvor mine personlighetstrekk begynte å skape mer alvorlige problemer med å ha relasjoner til andre.

Det betyr ikke at samme vil være tilfelle for deg, noen har klart å finne en vei ut av det

 

[psykedeliker]

Janvl skrev (2 minutter siden):

Hos meg har det vært en jevn forverring siden midten av 20-årene hvor mine personlighetstrekk begynte å skape mer alvorlige problemer med å ha relasjoner til andre.

Hvordan da, helt spesifikt? Har du noen eksempler? Jeg spør fordi mine personlighetstrekk også ble hardt kritisert da jeg var i 20-årene. Jeg nektet jo bl.a. å være med på grisefylla og ha one-night-stands. Når jeg spør de samme folkene idag hva som egentlig var problemet den gang får jeg aldri noen saklige svar.

[Janvl]

Jeg har alltid vært engstelig og redd for relasjoner med andre, og trekker meg lett unna for å unngå vanskelige følelser. Mennesker med engstelig og unnvikende pf har imidlertid et sterk ønske å føle seg akseptert og inkludert, men klarer det ikke pga vanskelige følelser. Det gir mye smerte og negative tanker. Disse fester seg og selvbildet blir mer og mer skadet.

[AnonymBruker]

Janvl skrev (1 minutt siden):

Jeg har alltid vært engstelig og redd for relasjoner med andre, og trekker meg lett unna for å unngå vanskelige følelser. Mennesker med engstelig og unnvikende pf har imidlertid et sterk ønske å føle seg akseptert og inkludert, men klarer det ikke pga vanskelige følelser. Det gir mye smerte og negative tanker. Disse fester seg og selvbildet blir mer og mer skadet.

Har du forsøkt langvarig terapi for å forsøke å snu den vonde sirkelen og bedre selvbildet? Ser for meg at den relasjonelle siden av terapien potensielt kunne vært oppbyggende for selvbildet. 

Anonymkode: 9d176...f6c

[Janvl]

Ja, har vært i ulike terapiformer siden midten av 90-tallet. Jeg har ikke hatt noen effekt av dette. Det er ingen tilgjengelige kompetanse i norsk helsevesen som har påviselig effekt på personlighetsforstyrrelser. Jeg har stort sett bare mottatt ulike behandlinger for symptomene av personligshetsforstyrrelsen (angst og depresjon). 

Så lenge jeg har disse  medfødte personlighetstrekk, vil jeg aldri kunne ha normale relasjoner med andre, og det er jo en forutsetning for å ha et bra liv uten depresjon. Sosial fungering er dessverre nøkkelen til alt her i livet.

[psykedeliker]

Janvl skrev (Akkurat nå):

Det er ingen tilgjengelige kompetanse i norsk helsevesen som har påviselig effekt på personlighetsforstyrrelser.

Her er du inne på noe. Men det finnes aktører på det private markedet som ikke trenger å forholde seg til de metodiske begrensningene i det offentlige helsevesenet. Dessverre lager sjaman Durek masse vanskeligheter for dem nå for tiden.

[Janvl]

Ja, har vært åpen for gestaltterapi o.l og har prøvd flere av disse. 

[psykedeliker]

Jeg vet ikke om det er noen som tilbyr implosjonsterapi for tiden, men det er jo også en mulighet.