Vil DPS nekte videre behandling ved verbal utagering?

[AnonymBruker]

I morgen er fristen på når jeg fortsatt kan be om å fortsette behandling på DPS. Men grunnen til at det egentlig avsluttes i morgen er grunnet en (for meg) stor konflikt. Jeg ble veldig høylytt, ufin og voldsom, i mangel av et bedre ord da dette hendte. Har fortsatt samme følelsen av svik, tap og fortvilelse. Den er der jo..Men jeg tør ikke stå uten behandling. Tok kontakt i går og ba om brevsvar på ja eller nei, om jeg får delta på planlagt kurs. Kan en begrunnelse for avslag være at de er krenket over mitt sinnesutbrudd? Blir jeg si unnskyld til disse personene? 

Får jeg ikke fortsette ser jeg situasjonen min som veldig utfordrende og skremmende mtp de kommende ukene. 

Anonymkode: f37e0...1bb

[AnonymBruker]

Var det du som hadde sagt til de at du ville avslutte behandlingen? 

Anonymkode: 5b74c...2e3

[AnonymBruker]

Jeg ville uansett ha sagt unnskyld!

Anonymkode: d0114...ae1

[AnonymBruker]

Tror ikke én hendelse med verbal utagering fordi du kjente deg presset og truet alene fører til at du mister behandlingstilbud. Den psykologen må jo skjønne at du reagerte i en form for desperasjon. Men det er smart å vise selvinnsikt og beklage og ta sin del av ansvaret, om du skylder din reaksjon på behandler alene er der vanskelig for behandler å jobber videre med deg 

Anonymkode: 7a53e...df2

[kupton]

Verbal utagering skal tåles unntatt hvis det inneholder volds-/drapstrusler mot personell eller deres familier.

Om det skjer i en gruppeterapi er toleransen noe mindre av hensyn til medpasienter.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I morgen er fristen på når jeg fortsatt kan be om å fortsette behandling på DPS. Men grunnen til at det egentlig avsluttes i morgen er grunnet en (for meg) stor konflikt. Jeg ble veldig høylytt, ufin og voldsom, i mangel av et bedre ord da dette hendte. Har fortsatt samme følelsen av svik, tap og fortvilelse. Den er der jo..Men jeg tør ikke stå uten behandling. Tok kontakt i går og ba om brevsvar på ja eller nei, om jeg får delta på planlagt kurs. Kan en begrunnelse for avslag være at de er krenket over mitt sinnesutbrudd? Blir jeg si unnskyld til disse personene? 

Får jeg ikke fortsette ser jeg situasjonen min som veldig utfordrende og skremmende mtp de kommende ukene. 

Anonymkode: f37e0...1bb

Jeg tenker det høres ut som at dialog/kommunikasjon er nøkkelen for å komme videre. Å si et unnskyld er alltid fint når en tråkker feil uansett relasjon, og det er menneskelig å tråkke litt feil i blant. Også om du virkelig skulle ha tråkket feil og ev. kommet med drapstrusler, som kupton eksemplifiserer. Der spiller kanskje historikken inn - om du er troendes til å gjøre noe? Når vi er svært fortvilet, kan vi si en del som vi ikke mener.. Vi må likevel stå til ansvar for det. Du virker til å angre - spør da om å gjøre det godt igjen.

 

Hva med å ta en telefon til DPS og snakke med personen som er aktuell å snakke med her - behandler eller leder? Ofte ved konflikter, er det bedre med direkte kontakt enn skriftlig kontakt. Da kan en rette opp i ev. misforståelser med en gang og ikke bidra til ytterligere skade.

 

Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet behandling fordi jeg ble meldt til BV. Jeg ønsker heller ikke snakke fortrolig med den behandleren igjen, men jeg må være i systemet (tror jeg) for å delta på kurs som starter i januar. 

Har sagt mye unnskyld de siste månedene, så jeg vet åssen det foregår. Men i dette tilfellet blir det helst ikke noe. Er ikke akkurat stolt over å miste kontroll over følelsene, men akkurat de tingene jeg sa mener jeg fortsatt. Ønsker ikke å si unnskyld for å kunne delta på kurs. Det blir som å gi dem rett i at "Ja. Når noen søker hjelp hos oss for depresjon, går her i flere uker, så kommer det et hint av bedring, DA sender vi melding til BV! Hurra!" Trodde faktisk ikke det var lov... De mistenker ikke engang mishandling, rus, alvorlig omsorgssvikt. De sa at det handlet om å vurdere den daglige omsorgen pga depresjonen.... jeg har sagt åssen jeg håndterer det der. 

Nåja. Uansett. Er ikke klar for å si unnskyld og hvis jeg gjør det er det fordi jeg føler meg presset til det. Ser Kupton svarer at de liksom skal tolerere, men det er nok bare i teorien. Fikk et brev om at jeg skulle ta kontakt om jeg ombestemte meg angående å avslutte, innen i dag. Tok kontakt i forgårs men ble ikke tilbakeringt/skrevet. Jeg tror behandler ønsker at jeg misser fristen... og det kan jeg gjerne for hennes del. Har ikke tenkt til å snakke med eller ta timer hos henne heller. Men ville ha det kurset. Nå lurer jeg på om de sier noe sånt som at jeg ikke er i målgruppen allikevel, bruker den konfrontasjonen mot meg, eller bare overser at jeg tok kontakt. 

En annen "gal" teori jeg har er at jeg blir lagt inn på tvang (frist i dag) på en måte som hevn. Det blir veldig tullete tenkt men det har plaget meg masse den siste uka. Jeg sa nei til frivillig akutt innleggelse og skjønner ikke hvordan de kommer til at det var et naturlig tiltak å tilby noe sånt når jeg sa det gikk bedre. Det går selvsagt ikke bedre lenger nå. Siste uka har bare vært som et vondt forvirrende vakuum. I går kunne like godt vært forrige uke. Bare lever i en sånn rar tidløs boble hvor det er formiddag, så plutselig 1 eller 3 om natta. Og dette er jo bare fordi de dro inn barnevernet. Regner liksom med at de har ringt eksen i hemmelighet, at dps enten prøver å sørge for at jeg absolutt ikke kommer tilbake til behandling ved å overse meg fordi de er fornærmet eller tvert om driver og planlegger tvangsinnleggelse. Tror heldigvis mer på alternativ 1 nå: fornærmet og vil ikke at jeg skal komme tilbake. Men hele greia gjør meg usikker. 

Anonymkode: f37e0...1bb

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Jeg tenker det høres ut som at dialog/kommunikasjon er nøkkelen for å komme videre. Å si et unnskyld er alltid fint når en tråkker feil uansett relasjon, og det er menneskelig å tråkke litt feil i blant. Også om du virkelig skulle ha tråkket feil og ev. kommet med drapstrusler, som kupton eksemplifiserer. Der spiller kanskje historikken inn - om du er troendes til å gjøre noe? Når vi er svært fortvilet, kan vi si en del som vi ikke mener.. Vi må likevel stå til ansvar for det. Du virker til å angre - spør da om å gjøre det godt igjen.

 

Hva med å ta en telefon til DPS og snakke med personen som er aktuell å snakke med her - behandler eller leder? Ofte ved konflikter, er det bedre med direkte kontakt enn skriftlig kontakt. Da kan en rette opp i ev. misforståelser med en gang og ikke bidra til ytterligere skade.

 

Ønsker deg lykke til.

Nei nei nei. Jeg sa/skrek til dem hva jeg synes om barenvernsmelding når det eneste jeg har igjen av mestring, noe jeg liksom virkelig har kontroll på, det er omsorgen for barna mine..bruker all energi jeg har på det - annenhver uke. Det verste jeg sa var at jeg ønsker dem alt vondt (som jeg ikke gjør nå tror jeg, men synes de får lære seg å være forsiktig med hva de gjør med folks liv). Smalt i noen dører, men den ene var et uhell. Sa mye mer også..Men det gikk mer på at jeg skulle melde dem til statsforvalter, blabla bla

Anonymkode: f37e0...1bb

[psykedeliker]

kupton skrev (3 timer siden):

Om det skjer i en gruppeterapi er toleransen noe mindre av hensyn til medpasienter.

Du har sikkert rett, men jeg har nå sett og hørt mye rart. Min favoritt er penisprathendelsen. Alltid like morsomt å referere til den i møte med saksbehandlere. "Vi vil jo helst unngå flere penisprathendelser...", det er de alltid enig med meg i av en eller annen grunn.

Endret 14. desember 2023 av psykedeliker

[AnonymBruker]

Jeg har klaget på behandler, anklaget henne for å ikke bry seg, være inkompetent, og har smelt med dører. Hun har tålt alt. 

Jeg tipper din behandler forstår at adferden din nå er et resultat av sykdom, som du kanskje mangler litt innsikt i. Jeg håper du takker ja til videre hjelp, evt at de finner grunnlag for tvang siden du ikke selv forstår at du trenger hjelp. 

Anonymkode: 4d1cd...873

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (46 minutter siden):

Du har sikkert rett, men jeg har nå sett og hørt mye rart. Min favoritt er penisprathendelsen. Alltid like morsomt å referere til den i møte med saksbehandlere. "Vi vil jo helst unngå flere penisprathendelser...", det er de alltid enig med meg i av en eller annen grunn.

Vær så snill, skriv om denne i dagboka. Nå ble jeg nysgjerrig. 

Anonymkode: 4d1cd...873

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vær så snill, skriv om denne i dagboka. Nå ble jeg nysgjerrig. 

Beklager, men i dagboka må jeg følge manus.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har klaget på behandler, anklaget henne for å ikke bry seg, være inkompetent, og har smelt med dører. Hun har tålt alt. 

Jeg tipper din behandler forstår at adferden din nå er et resultat av sykdom, som du kanskje mangler litt innsikt i. Jeg håper du takker ja til videre hjelp, evt at de finner grunnlag for tvang siden du ikke selv forstår at du trenger hjelp. 

Anonymkode: 4d1cd...873

😵‍💫😵‍💫😵‍💫 Det er jo de som ikke svarer meg nå, til tross for at jeg har tatt kontakt to ganger innen frist som er i dag. 

Kommer det noe innleggelsesgreier nå så sliter jeg mtp at jeg har barna neste uke som må følges opp på helt vanlig måte. Men tror at det hadde skjedd noe før om de virkelig hadde tenkt gjøre noe slikt. Venter bare på avklaring jeg nå. 

Anonymkode: f37e0...1bb

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo de som ikke svarer meg nå, til tross for at jeg har tatt kontakt to ganger innen frist som er i dag. 

Kan du dokumentere at du har tatt kontakt?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (59 minutter siden):

Kan du dokumentere at du har tatt kontakt?

Nei. Har bare snakket med en i administrasjonen to ganger. Jeg tenker at hvis noen nå later som jeg ikke har prøvd så får det bare være. Jeg overlevde uten behandling før også. 

Anonymkode: f37e0...1bb

[AnonymBruker]

Da ringte en helt fremmed dame med høy passiv aggressiv stemme og sa at avdelingsleder skulle vurdere det, se på saken men hen er ikke der nå, og ikke i morgen. Så da får jeg en tilbakemelding til uka. 

Skikkelig ufyselig kort samtale. Psykologen min torde ikke ringe selv og hun som ringte snakket til meg som om jeg hadde vært en tung kriminell. Ubehagelig å ha blitt sånn kjendis  på huset der for å smelt en dør og reagert med sinne på en sånn narurlig ting. Kjennes som statsfiende nummer 1. Men sa er det sikkert noe galt jeg har gjort som jeg ikke skjønner. 

Anonymkode: f37e0...1bb

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Psykologen min torde ikke ringe selv og hun som ringte snakket til meg som om jeg hadde vært en tung kriminell.

Okei, så du vet altså hvordan man snakker til tunge kriminelle? Hvor har du lært det?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (11 minutter siden):

Okei, så du vet altså hvordan man snakker til tunge kriminelle? Hvor har du lært det?

Nei da. Vet ikke. Men sånn som du ville snakket til en som har gjort noe utilgivelig a la "jeg har en hyggelig normal høflig tone på overflaten siden jobben min krever at jeg forholder meg slik, men håper at aggresjonen i stemmen når deg og forteller deg at jeg vet hva du har gjort". Noe sånt. Også sa hun bare at noen skal komme tilbake til meg, men alt det der ligger inni der. 

Anonymkode: f37e0...1bb

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men sånn som du ville snakket til en som har gjort noe utilgivelig a la "jeg har en hyggelig normal høflig tone på overflaten siden jobben min krever at jeg forholder meg slik, men håper at aggresjonen i stemmen når deg og forteller deg at jeg vet hva du har gjort".

Dette sier egentlig mest om deg og din måte å forholde deg til virkeligheten på.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (13 minutter siden):

Dette sier egentlig mest om deg og din måte å forholde deg til virkeligheten på.

Ja. Kanskje 

Anonymkode: f37e0...1bb