Komme seg ut av sykdomsidentiteten

[AnonymBruker]

Hei dere! Trenger litt hjelp og innspill.

Jeg har vært syk i noen måneder nå, for første gang opplevd å bli rammet av angst og depresjon. Jeg har blitt helt inni dette og absolutt alt dreier seg rundt det å være syk for meg, hvordan jeg har det, symptomer, medisiner, behandling. Jeg føler jeg har blitt denne sykdomstilstanden, og det gjør jo ikke ting noe bedre. Har på grunn av dette vært ute av mitt vanlige liv i mange måneder og Jeg sliter med å koble meg selv på meg selv igjen. Jeg er fortsatt syk, men jeg merker at det tar jo veldig mang tid å bli frisk når man bare er opphengt i sykdommen og har nærmest fått en ny identitet der alt anner virker fjernt og umulig å være. Jeg klarer jo ikke å være noe annet, men jeg hat sø lyst å prøve- fordi jeg tror jeg må det for å bli frisk. Har dere noen tips til å klare å komme seg ut av eget hode, egen tilstand og gradvis bli seg selv igjen? Kan det tvinges tilbake, eller må sykdommen gå sin gang og så kommer det gradvis naturlig?

 

jeg kjenner bare at jeg ikke orker å være sånn her, og det at jeg er det og ikke klarer for fem øre å «få kontakt» med noen andre sider ved meg selv er ganske fortvilende og selvforsterkende antagelig.

Noen som kjenner seg igjen, og hva kan man gjøre? 
Er jo ikke i stand til å jobbe eller gjøre så mye, noe som vanskeliggjør det hele, men desto mer viktig med tips til hvordan klare det!

Anonymkode: 617d2...423

[AnonymBruker]

Tror i hvert fall at det lureste du kan gjøre er å roe ned å lese sånn om alt på nett og spørre om hver eneste ting du kommer på. Det er jo stort sett daglig nye tråder her fra deg og jeg tror ikke det bidrar til noe positivt for deg. 

Anonymkode: 207b9...528

[Trinity80]

Siden du spør om noe konkret, så skal jeg svare deg så konkret jeg kan. Jeg har nemlig vært i en sånn tilstand selv. 

- La behandlere behandle deg. De har erfaring, len deg litt tilbake og la det gå sin gang. Ikke ha for dårlig tid eller å være utålmodig i starten. Gi det litt tid isteden for å kave etter svar og løsninger. 

- Del opp problematikken din. Ta tak i de 2-3 mest invaderende symptomer og søk hjelp for det. Ellers blir det for overveldende både for deg og helsevesenet.

- Ikke tilbring så mye tid på ‘hvorfor’ hverken online eller ellers. Prøv heller i det smått å rette deg mot ‘hvordan’. Hvordan sette kroppen i funksjon igjen. Bevegelse, aktiviteter, sunnere livsstil osv. Back to basic. Bruk også nettverket ditt så godt du kan.

- Du må også etter hvert når du blir mer funksjonell finne din vei. Akkurat nå ser det kanskje umulig ut, men etter tid i behandling og løsningsorientert tenkning så havner man i ett modus hvor man bruker små fremsteg til å gjøre hopp.

- Første steg KAN være å lage seg et nick her  for da kan vi følge seg opp bedre, og du setter grense for deg selv hvor mye du taster her inne. Bare ett forslag. 

Heier på deg!

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Siden du spør om noe konkret, så skal jeg svare deg så konkret jeg kan. Jeg har nemlig vært i en sånn tilstand selv. 

- La behandlere behandle deg. De har erfaring, len deg litt tilbake og la det gå sin gang. Ikke ha for dårlig tid eller å være utålmodig i starten. Gi det litt tid isteden for å kave etter svar og løsninger. 

- Del opp problematikken din. Ta tak i de 2-3 mest invaderende symptomer og søk hjelp for det. Ellers blir det for overveldende både for deg og helsevesenet.

- Ikke tilbring så mye tid på ‘hvorfor’ hverken online eller ellers. Prøv heller i det smått å rette deg mot ‘hvordan’. Hvordan sette kroppen i funksjon igjen. Bevegelse, aktiviteter, sunnere livsstil osv. Back to basic. Bruk også nettverket ditt så godt du kan.

- Du må også etter hvert når du blir mer funksjonell finne din vei. Akkurat nå ser det kanskje umulig ut, men etter tid i behandling og løsningsorientert tenkning så havner man i ett modus hvor man bruker små fremsteg til å gjøre hopp.

- Første steg KAN være å lage seg et nick her  for da kan vi følge seg opp bedre, og du setter grense for deg selv hvor mye du taster her inne. Bare ett forslag. 

Heier på deg!

Takk for svar.

Ja nettopp det å tilbringe mye tid online og prøve å finne hvorfor og svar er jo nettopp en del av hele denne «identiteten». Og det blir jo slik siden jeg kjenner så ekstremt på alt når jeg forsøker fokusere ut/på noe annet, eller på inhenting- da kommer følelsen av at dette ikke går, angsten kommer, tankene kommer, alle symptomene som gjør atdet ikke er meg lenger. har på en måte glemt og mistet personligheten og roen.

så du tenker det må «tvinges» litt tilbake? Det er hodet som må i funksjon igjen, jeg trenger å føle noe for det jeg følte noe for før, le av ting jeg lo av, ha interesser meninger.. 
 

Anonymkode: 617d2...423

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar.

Ja nettopp det å tilbringe mye tid online og prøve å finne hvorfor og svar er jo nettopp en del av hele denne «identiteten». Og det blir jo slik siden jeg kjenner så ekstremt på alt når jeg forsøker fokusere ut/på noe annet, eller på inhenting- da kommer følelsen av at dette ikke går, angsten kommer, tankene kommer, alle symptomene som gjør atdet ikke er meg lenger. har på en måte glemt og mistet personligheten og roen.

så du tenker det må «tvinges» litt tilbake? Det er hodet som må i funksjon igjen, jeg trenger å føle noe for det jeg følte noe for før, le av ting jeg lo av, ha interesser meninger.. 
 

Anonymkode: 617d2...423

Du ER ditt eget hodet. Ikke glem det. Start der. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (4 minutter siden):

Du ER ditt eget hodet. Ikke glem det. Start der. 

Hva mener du? 
At jeg må tvinge tilbake det gamle? Håper det er der et sted..og at det føles naturlig å være meg selv igjen en gang,

Anonymkode: 617d2...423

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du? 
At jeg må tvinge tilbake det gamle? Håper det er der et sted..og at det føles naturlig å være meg selv igjen en gang,

Anonymkode: 617d2...423

Mener at du er sjefen over dine tanker og følelser. Finn tilbake til det igjen. Over og ut fra meg✌️

[AnonymBruker]

Du må bare prøve gjøre ting du tidligere har likt, og prøve så godt du kan å innføre noen rutiner, flere og flere, sakte men sikkert. Selv om du kjenner så ekstremt på alt som du sier, så prøv bare å ha det i bakhodet at det er bra for deg å gjøre normale ting, som å komme deg litt ut, vanne noen planter, sette på en vaskemaskin osv. Ett skritt av gangen. 15 min vekk fra pc/mobil, er bra. "Drit i" angsten og uroen og følelsen av at det ikke går når du gjør noe annet, bare gjør det likevel. Det tar tar tid, men bare lag deg små lommer med tid hvor du gjør noe annet fysisk. 

Anonymkode: 45ad1...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må bare prøve gjøre ting du tidligere har likt, og prøve så godt du kan å innføre noen rutiner, flere og flere, sakte men sikkert. Selv om du kjenner så ekstremt på alt som du sier, så prøv bare å ha det i bakhodet at det er bra for deg å gjøre normale ting, som å komme deg litt ut, vanne noen planter, sette på en vaskemaskin osv. Ett skritt av gangen. 15 min vekk fra pc/mobil, er bra. "Drit i" angsten og uroen og følelsen av at det ikke går når du gjør noe annet, bare gjør det likevel. Det tar tar tid, men bare lag deg små lommer med tid hvor du gjør noe annet fysisk. 

Anonymkode: 45ad1...0b8

Ja, funker det altså..

Jeg gjør slike småting. Men det føles så rart og annerledes. Og i møte med andre/virkeligheten så kommer jeg til kort,å. Kan man komme tilbake til baseline?

Det er kanskje angst som overordnet driver dette?

Anonymkode: 617d2...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, funker det altså..

Jeg gjør slike småting. Men det føles så rart og annerledes. Og i møte med andre/virkeligheten så kommer jeg til kort,å. Kan man komme tilbake til baseline?

Det er kanskje angst som overordnet driver dette?

Anonymkode: 617d2...423

Du har fått mange gode råd, både her og i flere av de andre trådene du har laget.

Det som jeg tror er kontraproduktivt, og som ikke vil hjelpe deg, er å spinne, spørre og analysere mer på forum om dette. Folk kan ikke svare deg annet eller mer enn de svarene du har fått, flere ganger. 

Jeg håper du klarer å fokusere på de gode rådene mer enn grublingen, det er nok førstnevnte som vil kunne hjelpe deg.

Anonymkode: 66703...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, funker det altså..

Jeg gjør slike småting. Men det føles så rart og annerledes. Og i møte med andre/virkeligheten så kommer jeg til kort,å. Kan man komme tilbake til baseline?

Det er kanskje angst som overordnet driver dette?

Anonymkode: 617d2...423

Jeg vet det føles rart og annerledes, men du må bare prøve å tro på at det må til. Senk kravene når det gjelder andre og virkeligheten litt, tenk små skritt. Fem, ti minutter samvær/prat om gangen er kanskje nok nå, hvis det er noe du tidligere har hatt glede av. Ikke la vær helt. 

Anonymkode: 45ad1...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har fått mange gode råd, både her og i flere av de andre trådene du har laget.

Det som jeg tror er kontraproduktivt, og som ikke vil hjelpe deg, er å spinne, spørre og analysere mer på forum om dette. Folk kan ikke svare deg annet eller mer enn de svarene du har fått, flere ganger. 

Jeg håper du klarer å fokusere på de gode rådene mer enn grublingen, det er nok førstnevnte som vil kunne hjelpe deg.

Anonymkode: 66703...7f5

Jeg tenker kanskje det er urealistisk å klare å kutte helt ut grubling og DOL til å begynne med. Jobb med å lage pauser fra det, som blir lenger og lenger. Det er fryktelig vanskelig. 

Anonymkode: 45ad1...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg vet det føles rart og annerledes, men du må bare prøve å tro på at det må til. Senk kravene når det gjelder andre og virkeligheten litt, tenk små skritt. Fem, ti minutter samvær/prat om gangen er kanskje nok nå, hvis det er noe du tidligere har hatt glede av. Ikke la vær helt. 

Anonymkode: 45ad1...0b8

Ja. Jeg gjør det jo. Men får så høyt symptomtrykk at det er helt ille. Og så bli år jeg desperat fordi jg ikke klarer å være meg selv/føle vanlig. 

Også blir angsten og uroen veldig sterk. Så vet ikke om man må få ned angstnivået først? Eller om det går nedgjennim å eksponere seg?

Anonymkode: 617d2...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tenker kanskje det er urealistisk å klare å kutte helt ut grubling og DOL til å begynne med. Jobb med å lage pauser fra det, som blir lenger og lenger. Det er fryktelig vanskelig. 

Anonymkode: 45ad1...0b8

Jepp, blir jo nesten tvangsgreier. 
og angsten er fornøyd så lenge man holder på..

Anonymkode: 617d2...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp, blir jo nesten tvangsgreier. 
og angsten er fornøyd så lenge man holder på..

Anonymkode: 617d2...423

Men da mater du jo bare angsten og gjør det verre?

Anonymkode: 66703...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da mater du jo bare angsten og gjør det verre?

Anonymkode: 66703...7f5

Ja… men når man holder på så føles det jo litt «bedre» sant..

Anonymkode: 617d2...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja… men når man holder på så føles det jo litt «bedre» sant..

Anonymkode: 617d2...423

Da må du nesten vurdere om det å føle seg litt bedre i øyeblikket er bedre enn å føle seg bedre mer langsiktig sett.  

Anonymkode: 66703...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da må du nesten vurdere om det å føle seg litt bedre i øyeblikket er bedre enn å føle seg bedre mer langsiktig sett.  

Anonymkode: 66703...7f5

Hel klart. Det var bare for å forklare hvorfor det er så vanskelig å bryte ut av.

Når det er sagt så forandrer jo ikke symptomene seg, de er jo der og gjør meg dritredd- og vil fortsatt gjøre at jeg leter etter svar..

Anonymkode: 617d2...423

[AnonymBruker]

Så det jeg spør om er vel egentlig tips til å klare å fokusere på andre ting selv om det føles helt jævlig og skaper både panikk og depressive tanker og uvirkelighetsfølelse og ekstra sterke symptomer.

Det ene tipset er å slutte å være på internett. Det er nå en ting jeg vet jeg må jobbe med. Men havner jo her fordi jeg ikke klarer å fokusere på noe annet. Så hvordan klare  den fokuseringen? Eller eventuelt sitte uten å fokusere på noe..

Anonymkode: 617d2...423

[AnonymBruker]

Jeg har på en måte ikke den samme oppfatningen av meg selv lenger, akkurat som at identitet og selvbilde har rast sammen i denne perioden. Jeg er «ingen» lenger, bare dette, og når jeg da prøver å se for meg selv i situasjoner  eller sammen med folk som var viktig og naturlig og gøy (eller hva som helst egentlig) før, så får jeg helt panikk fordi jeg ikke er lenger. Ingenting føles naturlig lenger, siden jeg har vært ute av alt så lenge og bare er en klump med symptomer og ingen overskudd. Personlighetstrekkene mine er vekk, Det er helt utenkelig for meg på en måte. Og det er så ekkelt og vondt å kjenne på. Jeg har bare blitt redusert til ingenting/det her. Så hvordan kan man klare å komme tilbake.?

Anonymkode: 617d2...423