Upassende latter, hva er det som skjer?

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert, har vært langt nede i flere uker. Den siste uken har jeg oppdaget at jeg ler ganske mye når jeg snakker om alvorlige temaer. Det er litt forstyrrende for det er upassende i sammenhengen. Har måttet unnskylde meg til personer som forteller meg alvorlige ting også bare ler jeg. Blir skikkelig flau etterpå.

Men hva er dette for noe? Hvorfor ler jeg samtidig som jeg er deprimert? 

Anonymkode: 5a115...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er deprimert, har vært langt nede i flere uker. Den siste uken har jeg oppdaget at jeg ler ganske mye når jeg snakker om alvorlige temaer. Det er litt forstyrrende for det er upassende i sammenhengen. Har måttet unnskylde meg til personer som forteller meg alvorlige ting også bare ler jeg. Blir skikkelig flau etterpå.

Men hva er dette for noe? Hvorfor ler jeg samtidig som jeg er deprimert? 

Anonymkode: 5a115...6f1

Nervøsitet? Stress?

Anonymkode: e6566...5f1

[psykedeliker]

Hva slags alvorlige ting er det de forteller deg og hvorfor?

[Kashmir-]

Jeg ler ofte på det som kan ansees som upassende. Når noen alltid ser negativt på noe, uansett hva og hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men i mitt hode blir det litt parodisk selv om jeg helt klart også har sympati med personen. 

Jeg ler når noen blir sinte over det jeg betrakter som bagateller, og jeg ler hvis alt går galt en periode. 

Jeg tror faktisk det handler i  alle tilfellene om en viss gjenkjennelse. Ikke styggere eller mer arrogant enn det faktisk. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (12 minutter siden):

Hva slags alvorlige ting er det de forteller deg og hvorfor?

Psykisk terror og manipulasjon. Fordi vi er utsatt for det samme av de samme menneskene. 

Anonymkode: 5a115...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nervøsitet? Stress?

Anonymkode: e6566...5f1

Ja, kanskje det er så enkelt. Hjernen min gikk liksom rett til «kanskje du har fått et lite slag?»

Anonymkode: 5a115...6f1

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Psykisk terror og manipulasjon. Fordi vi er utsatt for det samme av de samme menneskene. 

I så fall høres det ut som en naturlig forsvarsmekanisme. Men det viktigste er jo å få satt en stopper for det som foregår. Er det noen som hjelper deg/dere med det?

Endret 15. desember 2023 av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

I så fall høres det ut som en naturlig forsvarsmekanisme. Men det viktigste er jo å få satt en stopper for det. Er det noen som hjelper deg/dere med det?

Ja, eller, jeg går for «flukt». Så kanskje en vakker dag: hevn. 

Anonymkode: 5a115...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, eller, jeg går for «flukt». Så kanskje en vakker dag: hevn. 

Anonymkode: 5a115...6f1

Herregud nå høres jeg ut som the Joker eller en eller annen psykopat som ler og tenker på hevn

Anonymkode: 5a115...6f1

[AnonymBruker]

Hei

Samme situasjon som deg. Mer eller mindre samme fenomen. Jeg kjenner det igjen fra tidligere tider også. Vet ikke om jeg skal tilordne det

en slags tic, det jeg MÅ le eller smile fordi det er upassende. Eller

fordi jeg ikke takler det alvorlig og begynner å le/smile istedenfor. 

Jeg "kjenner ikke" det det jeg snakker om. Har ofte utbrudd av gråt også. Andre ganger latter.

For få dager siden gjorde jeg slutt med kjæresten. Gjett hva jeg gjorde... unnskyldte meg hele tiden og var skikkelig ille til mote. Men kjenner jo nå etterpå at det er noe rart ennå. Hen sender en del meldinger og er veldig lei seg. Jeg kjenner ingenting jeg. Null savn, ikke særlig medfølelse... Men masse andre vanskelige følelser som handler om andre ting pga situasjonen jeg allerede er i. 

Tror ikke vi er psykopater. Tror at følelseslivene våre er ute av sync. 

Anonymkode: afef5...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei

Samme situasjon som deg. Mer eller mindre samme fenomen. Jeg kjenner det igjen fra tidligere tider også. Vet ikke om jeg skal tilordne det

en slags tic, det jeg MÅ le eller smile fordi det er upassende. Eller

fordi jeg ikke takler det alvorlig og begynner å le/smile istedenfor. 

Jeg "kjenner ikke" det det jeg snakker om. Har ofte utbrudd av gråt også. Andre ganger latter.

For få dager siden gjorde jeg slutt med kjæresten. Gjett hva jeg gjorde... unnskyldte meg hele tiden og var skikkelig ille til mote. Men kjenner jo nå etterpå at det er noe rart ennå. Hen sender en del meldinger og er veldig lei seg. Jeg kjenner ingenting jeg. Null savn, ikke særlig medfølelse... Men masse andre vanskelige følelser som handler om andre ting pga situasjonen jeg allerede er i. 

Tror ikke vi er psykopater. Tror at følelseslivene våre er ute av sync. 

Anonymkode: afef5...fee

Hei. Det høres ut som en vond og vanskelig situasjon. Uansett om du føler de «riktige» følelsene eller ikke (men hva er nå det uansett?) 

Jeg tror også det er et eller annet med at man kanskje stenger ute de vonde følelsene? Jeg står i en vanskelig situasjon og noen ganger kan jeg tenke veldig «rasjonelt» rundt det uten å være følelsesmessig berørt i det hele tatt, mens andre ganger blir jeg helt fortvilet, selv om situasjonen er ganske lik. 

Jeg tror også at vi alle kanskje noen ganger reagerer annerledes enn det som er forventet og at vi mennesker er mer komplekse enn vi kanskje går rundt og tror. 

Men ja, jeg holder jo på å dø av skam når jeg forsøker å formidle noe veldig alvorlig også ler jeg samtidig. 

Også føler jeg tårer og latter ligger veldig «nærme» hverandre på et vis, så det er fort gjort at de blir forvekslet. At jeg ler når jeg egentlig vil gråte. 

Anonymkode: 5a115...6f1

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hei. Det høres ut som en vond og vanskelig situasjon. Uansett om du føler de «riktige» følelsene eller ikke (men hva er nå det uansett?) 

Jeg tror også det er et eller annet med at man kanskje stenger ute de vonde følelsene? Jeg står i en vanskelig situasjon og noen ganger kan jeg tenke veldig «rasjonelt» rundt det uten å være følelsesmessig berørt i det hele tatt, mens andre ganger blir jeg helt fortvilet, selv om situasjonen er ganske lik. 

Jeg tror også at vi alle kanskje noen ganger reagerer annerledes enn det som er forventet og at vi mennesker er mer komplekse enn vi kanskje går rundt og tror. 

Men ja, jeg holder jo på å dø av skam når jeg forsøker å formidle noe veldig alvorlig også ler jeg samtidig. 

Også føler jeg tårer og latter ligger veldig «nærme» hverandre på et vis, så det er fort gjort at de blir forvekslet. At jeg ler når jeg egentlig vil gråte. 

Anonymkode: 5a115...6f1

Du har god oversikt du Er nok mye i det der. Ikke like lett å forklare den man står ovenfor der og da. Blir nesten bare verre av å prøve forklare. Håper du får det bedre snart og at du da har mer samsvar mellom følelser og uttrykk.