Er dette angst?

[stjernestøv]

Jeg er så rar for tiden og blir redd av det, det er veldig ubehagelig. Det er som om jeg ikke er helt her, som om halve meg er utenfor kroppen. Er dette virkelig angst? Føler meg fjern også og nummen i kroppen. Syns noen ganger det er tungt å puste og tror alt mulig, vil dette gå over? har nesten ikke vært ute siden operasjonen, på mandag skal jeg gå tur med sykepleier fra kommunen. Vet ikke om jeg klarer det, vil bare at dette skal forsvinne. Det prikker også ofte i kroppen, begynner å lure på den kroppen min. Kan dette virkelig være psykisk? 

Burde jeg prøve å øke risperdal? Det er det jeg har fått beskjed om tidligere når jeg har hatt det sånn, vil ikke bli helt zombie heller men dette holder jeg ikke ut. 

Endret 16. desember 2023 av stjernestøv

[stjernestøv]

@kupton noen råd? 

[stjernestøv]

Eller andre? Jeg er desperat, kan ikke kontakte sykepleieren i dag. Bør jeg øke risperdal? Vil heller være likegyldig enn å ha dette. Men vil ikke miste håret. 

[AnonymBruker]

Jeg føler mye på en følelse av å ikke være «her», vet ikke om det er det samme du kjenner på. Men jeg føler meg ikke som meg selv, eller tilstede i meg selv.. føler ikke noe eller har noen lyster eller sånn. Vet ikke om du kjenner deg igjen?

Folk sier det er angst, jeg veit ikke. Er sånn hele tiden for tiden

Anonymkode: a8c52...17d

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler mye på en følelse av å ikke være «her», vet ikke om det er det samme du kjenner på. Men jeg føler meg ikke som meg selv, eller tilstede i meg selv.. føler ikke noe eller har noen lyster eller sånn. Vet ikke om du kjenner deg igjen?

Folk sier det er angst, jeg veit ikke. Er sånn hele tiden for tiden

Anonymkode: a8c52...17d

Jo jeg kjenner igjen det, er det noe å gjøre? Jeg og har det hele tiden for tiden. Lurer på om det hjelper å øke risperdal, kan jo ikke ta vival hele tiden. nei jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Jo jeg kjenner igjen det, er det noe å gjøre? Jeg og har det hele tiden for tiden. Lurer på om det hjelper å øke risperdal, kan jo ikke ta vival hele tiden. nei jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Jeg har ikke funnet ut hva som hjelper dessverre. Håper noen andre vet. Jeg går bare på AD, så det hjelper ikke hvertfall. Vet ikke noe  om andre medisiner dessverre. 

Hjelper vival på det da?

Anonymkode: a8c52...17d

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har ikke funnet ut hva som hjelper dessverre. Håper noen andre vet. Jeg går bare på AD, så det hjelper ikke hvertfall. Vet ikke noe  om andre medisiner dessverre. 

Hjelper vival på det da?

Anonymkode: a8c52...17d

Ok. Ja vival hjelper men tok en i går og det hjalp ikke, må vel øke og det er ikke bra. Har ikke lov til det heller å ta det så ofte. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ok. Ja vival hjelper men tok en i går og det hjalp ikke, må vel øke og det er ikke bra. Har ikke lov til det heller å ta det så ofte. 

Da tyder det vel på at det er angst hvertfall?

Anonymkode: a8c52...17d

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da tyder det vel på at det er angst hvertfall?

Anonymkode: a8c52...17d

Ja det kan jo tyde på det. 

[stjernestøv]

Tok en og en halv vival nå, uff! 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Jeg er så rar for tiden og blir redd av det, det er veldig ubehagelig. Det er som om jeg ikke er helt her, som om halve meg er utenfor kroppen. Er dette virkelig angst? Føler meg fjern også og nummen i kroppen. Syns noen ganger det er tungt å puste og tror alt mulig, vil dette gå over? har nesten ikke vært ute siden operasjonen, på mandag skal jeg gå tur med sykepleier fra kommunen. Vet ikke om jeg klarer det, vil bare at dette skal forsvinne. Det prikker også ofte i kroppen, begynner å lure på den kroppen min. Kan dette virkelig være psykisk? 

Burde jeg prøve å øke risperdal? Det er det jeg har fått beskjed om tidligere når jeg har hatt det sånn, vil ikke bli helt zombie heller men dette holder jeg ikke ut. 

Er det "uvirkelighetsfølelse"? For meg hjalp det med Cipralex.

Anonymkode: f002a...ccd

[Trinity80]

@stjernestøv er du i tett dialog med behandler? Virker som at du er i en mindre bra periode nå og at du bør ha tettere oppfølging. Du har nå tatt smertestillende og beroligende, sikkert i tillegg til dine egne medisiner. Ta en sjekk der. Ta vare ❤️

[Kashmir-]

Tror nok det er mye uro og angst ja. Du har jo lett for å føle dette dessverre. Jeg vil mene st det ikke er noe fysisk. Angående medinisering kan jeg overhodet ikke uttale meg.

Det blir vel bra å komme seg utendørs litt 🙂

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det "uvirkelighetsfølelse"? For meg hjalp det med Cipralex.

Anonymkode: f002a...ccd

Ja det er uvirkelighet også, har prøvd ulike AD uten at det hjalp. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja det er uvirkelighet også, har prøvd ulike AD uten at det hjalp. 

Samme her🥲

Anonymkode: a8c52...17d

[stjernestøv]

Trinity80 skrev (58 minutter siden):

@stjernestøv er du i tett dialog med behandler? Virker som at du er i en mindre bra periode nå og at du bør ha tettere oppfølging. Du har nå tatt smertestillende og beroligende, sikkert i tillegg til dine egne medisiner. Ta en sjekk der. Ta vare ❤️

Er i dialog med sykepleieren, han kalte det postoprativ angst tror jeg det var. Skal snakke med han i neste uke. Takk ❤️ 

[Trinity80]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Er i dialog med sykepleieren, han kalte det postoprativ angst tror jeg det var. Skal snakke med han i neste uke. Takk ❤️ 

Godt å høre. 

[stjernestøv]

Kashmir skrev (47 minutter siden):

Tror nok det er mye uro og angst ja. Du har jo lett for å føle dette dessverre. Jeg vil mene st det ikke er noe fysisk. Angående medinisering kan jeg overhodet ikke uttale meg.

Det blir vel bra å komme seg utendørs litt 🙂

Ja det er vel angsten og uro, det er så slitsomt. Håper det ikke er fysisk. 

gruer meg til å gå utendørs. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samme her🥲

Anonymkode: a8c52...17d

Kjedelige greier. 

[Kashmir-]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Ja det er vel angsten og uro, det er så slitsomt. Håper det ikke er fysisk. 

gruer meg til å gå utendørs. 

Ja det er nok det altså. Og jeg skjønner at det er slitsomt også! Virkelig. 

Ja du gruer deg, men det viktigste er at du gjør det. Og kjenner jeg deg rett så går du over dørterskelmila igjen. Du har både vilje og et mot jeg ofte blir imponert over.