Være ærlig med familie om at man slutter på medisiner?

[AnonymBruker]

Jeg er i prosessen å trappe ned og slutte på medisinene jeg har gått på, burde man være ærlig med familie om det? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Anonymkode: 0b1b7...688

[Fionys]

Ja hvis det kan få negativ konsekvenser og det kan gå utover familien.

 

 

[AnonymBruker]

Om man er voksen ser jeg ikke hvorfor familien skulle vite det😅

Anonymkode: c25e2...a68

[AnonymBruker]

Hvis det er fordi du er bedre så er jo det gode nyheter?

Anonymkode: cfe92...b74

[AnonymBruker]

Klart man må si i fra. Har man en kronisk sykdom er det de nærmeste som lettest ser når den blomstrer igjen.

 

Anonymkode: 73d13...176

[emilie321]

Hvis jeg slutter/trapper ned på medisiner og datteren får greie på det, så kommer jeg til å få høre det ja. Det vil nemlig ikke bare gå ut over meg, men også henne. Er enig med anonym over her. Det er nærmest familie som kanskje lettest kan se om jeg blir verre.

[Kashmir-]

Det kommer helt an på hvilke forhold dere har. Jeg tror jeg ville spart andre for bekymringer, så da er spørsmålet hva som gir dem det. Blir de urolige av info hadde jeg droppet det. Ingen grunn til å bekynre andre unødig.

Er du under 25 kan du se bort fra det. Da bør du muligens la de ha innblikk. 

[AnonymBruker]

Kommer vel an på hvorfor du slutter, hvilket du glatt unngikk å nevne. 

Anonymkode: 293b0...4f5

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kommer vel an på hvorfor du slutter, hvilket du glatt unngikk å nevne. 

Anonymkode: 293b0...4f5

Nettopp. Er litt mettet på low key trusler om å kutte behandling, bedisiner osv for å få oppmerksomhet. Det gjør noemale med behandler.

Om du i tillegg er en av de unnvikende, dissosiale typer så har du kanskje ikke mange rundt deg som bryr seg og da må du kanskje til random forym online.

Normale mennesker diskuterer sånt med nær familie på pårørende, andre i nettverket HVIS man har. Ikke med random på nett. Det skriker oppmerksomhet og ensomhet. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville vært ærlig med familien om dette.

Anonymkode: 4b65e...47c

[Everybody]

Hvis du oppfører deg annerledes uten medisiner så.

[AnonymBruker]

Kommer an på hva du mener med «familien». Er du voksen, bor alene og mener mamma og pappa så nei, du har ingen opplysningsplikt. Er su småbarnsmor og mener ektemann, så ja, du bør definitivt opplyse ham fordi din kutt i medikasjon kan påvirke deg på en måte som påvirker ham og barna 

Anonymkode: ba7be...c2c

[emilie321]

Utifra spørsmålet så tok jeg det som en selvfølge at det gjaldt familiemedlem/mer som en har god kontakt med og ikke alle og enhver som er i nær familie.  

[Worriesome Plenty 2]

Det er ett dumt spørsmål, da det stilles uten kontekst.

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (17 timer siden):

Nettopp. Er litt mettet på low key trusler om å kutte behandling, bedisiner osv for å få oppmerksomhet. Det gjør noemale med behandler.

Om du i tillegg er en av de unnvikende, dissosiale typer så har du kanskje ikke mange rundt deg som bryr seg og da må du kanskje til random forym online.

Normale mennesker diskuterer sånt med nær familie på pårørende, andre i nettverket HVIS man har. Ikke med random på nett. Det skriker oppmerksomhet og ensomhet. 

Å si det anonymt er da ikke å være ute etter oppmerksomhet for ingen vet hvem du er og ingen kan gjøre noe uansett. Det som derimot skriker oppmerksomhet er de som sier det i virkeligheten. 

Anonymkode: c25e2...a68

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å si det anonymt er da ikke å være ute etter oppmerksomhet for ingen vet hvem du er og ingen kan gjøre noe uansett. Det som derimot skriker oppmerksomhet er de som sier det i virkeligheten. 

Anonymkode: c25e2...a68

Skjønner hva du mener.

Men samtidig så er det er anonyme her som skriver detaljert om selvmordstanker (disse trådene blir selvsagt slettet). Ønske om oppmerksomhet kommer i ulike fasetter.

Vi du slutte på behandling, slutt. Vil du slutte på medisiner, slutt. Man trenger ikke informere om ukjente på forum om det. Det er behandler som skal ha denne informasjonen og hjelpe deg videre med spørsmål du måtte ha.

Vil har ikke bakgrunnen og kunnskap nok til å svare.

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (17 timer siden):

Nettopp. Er litt mettet på low key trusler om å kutte behandling, bedisiner osv for å få oppmerksomhet. Det gjør noemale med behandler.

Om du i tillegg er en av de unnvikende, dissosiale typer så har du kanskje ikke mange rundt deg som bryr seg og da må du kanskje til random forym online.

Normale mennesker diskuterer sånt med nær familie på pårørende, andre i nettverket HVIS man har. Ikke med random på nett. Det skriker oppmerksomhet og ensomhet. 

Hvorfor den forakten i siste avsnittet ditt her? 

[Trinity80]

Kashmir skrev (16 minutter siden):

Hvorfor den forakten i siste avsnittet ditt her? 

Er ikke forakt, mer oppgitthet. Er så mange som ikke inkluderer de som berører av ens valg, men heller går til vilt fremmede for lufting  

 

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (13 minutter siden):

Er ikke forakt, mer oppgitthet. Er så mange som ikke inkluderer de som berører av ens valg, men heller går til vilt fremmede for lufting  

 

Jeg går til vilt fremmede for lufting. Har skrevet mer her inne enn hva jeg har sagt til andre. Grunnen er at noen ganger hjelper det bare å skrive eller si noe høyt. Da får du fort et nytt perspektiv på ting, og det går opp et lys eller to for meg. Og selvsagt kan tilbakemeldinger her være nyttige også.

Tilbakemeldinger i virkeligheten vil jeg sjelden ha - om fks det jeg måtte ha av utfordringer. Folk vil nemlig veldig gjerne komme med løsninger og "gode råd", og dessuten er mange elendige lyttere 🙃 jeg syns det stort sett er ekstremt slitsomt å "betro meg" Det blir jo i 95% av tilfellene jeg som må forstå dem in the end, og hvorfor de kommer med råd og løsninger pluss kun får med seg det de kan relatere til seg selv, og ikke får med seg resten selv om det er mest relevant for meg.  Dessuten orker jeg ikke overdreven omsorg heller. Det kreves mer av meg å ta mot, enn det koster andre å gi. 

Jeg er glad i dem, og jeg tviler ikke på at de er glade i meg heller. Jeg har et litt distansert men godt forhold til de rundt meg. 

Så forumet her er nok min ventil iblant. Det kan jo være det for flere, og jeg vil ikke kategorisere folk som "normale" eller ikke av den grunn. Og bare for å si det, så er du en av dem jeg fort la merke til her, så oppmerksomhet får du også, og jeg antar at du har selvinnsikt nok til å forstå at du får det, siden du ikke alltid har helt det filteret mange andre har 🙃 ( men det er okay )