Kriterier for uføretrygd - ansette mennesker med helseutfordringer

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg gjør det jeg mener gir meg best effekt i forhold til bedring i tilstanden min. Så kan man selvfølgelig ha en annen vurdering av det enn jeg har, men et eksempel: Begge ganger jeg har hatt Covid, har jeg tatt 2 Paracet og jobbet på hjemmekontor, framfor å være sykmeldt. Noen har ikke mulighet til å jobbe hjemmefra - og da er det selvfølgelig greit å være sykmeldt for å ikke smitte andre. Men poenget mitt er at jeg ikke tror jeg hadde blitt raskere frisk av å ligge i sengen og syntes synd på meg selv. Jeg mener til en viss grad at det samme er relevant ved andre sykdommer - jeg tror ikke angst og depresjon (i alle fall de mildere tilstandene) bedres av inaktivitet.

 

Som mor så kunne man ikke legge deg ned når man bare syk, klappet meg ikke på skuldra for det. Noen måtte ta vare på barns da de var syke, ergo egenmeldingsdager, skammer meg ikke over det.

At jeg var hjemme med forkjølelse var st jeg jobber med ekstremt sårbare mennesker jeg ikke ville drepe.

Men så klart, drepe de hadde gjort sitt for bedre råd for Norge.

( idiotisk sammenligning, men kan klappe meg like mye på skuldra som en som kan ha hjemmekontor). Jeg reddet liv, unyttige liv i noens øyne, men liv.

Anonymkode: aba46...4d7

[ISW]

motiva2 skrev (1 time siden):

Dette er en solskinnshistorie. Du får det til å virke veldig enkelt; følg rådene du får fra helsevesenet,  så blir du frisk og velfungerende og kan bidra i samfunnet!

Virkeligheten er mer kompleks. De som er uføre kan også ha fått masse hjelp og oppfølging, fulgt råd og gjort sitt beste, men alle blir ikke friske/arbeidsføre av den grunn. Bipolare lidelser kommer i veldig mange fasonger.

Nei, solskinnshistorien her er at han under en mani tidlig på 90-tallet kjøpte det han kom over av eiendom, og solgte senere med stor gevinst

Jeg påstår ikke at ALLE kan bli friske bare av å høre på helsevesenet, eller at ALLE kan jobbe. Men jeg tror helsevesenet kan gjøre betydelig flere friske enn det gjøres i dag, og følgende at betydelig flere kunne bidratt i samfunnet.

[Kashmir-]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg gjør det jeg mener gir meg best effekt i forhold til bedring i tilstanden min. Så kan man selvfølgelig ha en annen vurdering av det enn jeg har, men et eksempel: Begge ganger jeg har hatt Covid, har jeg tatt 2 Paracet og jobbet på hjemmekontor, framfor å være sykmeldt. Noen har ikke mulighet til å jobbe hjemmefra - og da er det selvfølgelig greit å være sykmeldt for å ikke smitte andre. Men poenget mitt er at jeg ikke tror jeg hadde blitt raskere frisk av å ligge i sengen og syntes synd på meg selv. Jeg mener til en viss grad at det samme er relevant ved andre sykdommer - jeg tror ikke angst og depresjon (i alle fall de mildere tilstandene) bedres av inaktivitet.

 

De som blir sykmeldte ligger i sengen og synes synd på seg selv?  Er det også din personlige erfaring? 

Det er ikke så godt å vite hva man skal gjøre når man er sykmeldt uten å bli møtt med fordømmelse gitt. En kan jo ikke gjøre så mye heller, for da burde man jo kunne gå på jobb! Så hva skal man gjøre som sykmeldt tenker du, når de ikke kan sitte på hjemmekontor? 

Du gjør jo akkurat det andre gjør og vil gjøre- nemlig det som har best effekt for deg. Din løsning er ikke andre sin. Du sier det jo selv, samtidig som at du misliker at legen sykmelder de som trenger det? For i ditt syn tar både lege og flere pasienter feil. 

[ISW]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

De som blir sykmeldte ligger i sengen og synes synd på seg selv?  Er det også din personlige erfaring? 

Det er ikke så godt å vite hva man skal gjøre når man er sykmeldt uten å bli møtt med fordømmelse gitt. En kan jo ikke gjøre så mye heller, for da burde man jo kunne gå på jobb! Så hva skal man gjøre som sykmeldt tenker du, når de ikke kan sitte på hjemmekontor? 

Du gjør jo akkurat det andre gjør og vil gjøre- nemlig det som har best effekt for deg. Din løsning er ikke andre sin. Du sier det jo selv, samtidig som at du misliker at legen sykmelder de som trenger det? For i ditt syn tar både lege og flere pasienter feil. 

Nå synes jeg du kverulerer litt med vilje - hvor har jeg sagt at de som blir sykmeldte ligger i sengen og synes synd på seg selv? Jeg sier at jeg, med 39 i feber, hadde valget mellom å ta 2 Paracet eller å ligge i sengen og synes synd på meg selv - jeg sier ingenting om hva andre gjør.

Jeg skal prøve en gang til, med teskje: Les f.eks. eksemplet over i tråden her. En som ble sykmeldt i 6 måneder fordi Staten ikke prioriterte å gi vedkommende en MR til 3.000 kroner før etter 6 måneder. Det sier kanskje litt om helsevesenets fokus på å få folk tilbake i arbeid? Jeg kritiserer ikke enkeltmennesker, men systemet, som tydeligvis driter i om mennesker får jobbet eller ikke.

[Kashmir-]

ISW skrev (1 minutt siden):

Nå synes jeg du kverulerer litt med vilje - hvor har jeg sagt at de som blir sykmeldte ligger i sengen og synes synd på seg selv? Jeg sier at jeg, med 39 i feber, hadde valget mellom å ta 2 Paracet eller å ligge i sengen og synes synd på meg selv - jeg sier ingenting om hva andre gjør.

Jeg skal prøve en gang til, med teskje: Les f.eks. eksemplet over i tråden her. En som ble sykmeldt i 6 måneder fordi Staten ikke prioriterte å gi vedkommende en MR til 3.000 kroner før etter 6 måneder. Det sier kanskje litt om helsevesenets fokus på å få folk tilbake i arbeid? Jeg kritiserer ikke enkeltmennesker, men systemet, som tydeligvis driter i om mennesker får jobbet eller ikke.

Ja, men.poenget er at ikke alle ligger i sengen og synes synd på seg selv. Du snakker også om at de med div diagnoser ikke har godt av å være inaktive, eller at det ikke er det beste for dem. Det kan jeg være enig i, men det betyr ikke at å stå i jobb med plikter og ansvar pluss det sosiale heller er gunstig!  Og da må de gjøre annet. Vi ser jo hvordan det blir møtt : åguud, hn går på café, hn går på fjelltur!, hn er med venner i selskap. De ekke syke vet du, de bør komme seg i jobb. NÅ. 

Det er ikke så greit. Alt du gjør er feil. Og alt du ikke gjør også 🙃

[ISW]

Kashmir skrev (11 minutter siden):

Ja, men.poenget er at ikke alle ligger i sengen og synes synd på seg selv. Du snakker også om at de med div diagnoser ikke har godt av å være inaktive, eller at det ikke er det beste for dem. Det kan jeg være enig i, men det betyr ikke at å stå i jobb med plikter og ansvar pluss det sosiale heller er gunstig!  Og da må de gjøre annet. Vi ser jo hvordan det blir møtt : åguud, hn går på café, hn går på fjelltur!, hn er med venner i selskap. De ekke syke vet du, de bør komme seg i jobb. NÅ. 

Det er ikke så greit. Alt du gjør er feil. Og alt du ikke gjør også 🙃

Dette tror du kanskje ikke, men i mitt idealsamfunn skulle uføretrygden vært 500.000 kroner i året. Og de uføre skulle kunne gjøre akkurat som de ville i hverdagen.

Problemet i dag er at NAV og forvaltningen VET at det er mye trygdejuks og trygd av bekvemmelighetsgrunner, feilaktige søknader, inkompetanse, etc. Derfor gjør man det så uattraktivt å være trygdet at man håper få vil velge det ("Det skal lønne seg å jobbe"). Det får den konsekvens at mange (reelle) uføre sulter nesten ihjel og blir utsatt for masse uberettiget stigma. I tillegg er det et byråkratihelvete å bli ufør, og du blir gjerne uglesett i prosessen.

Det jeg ønsker meg, er at uføretrygd ikke blir en sekkepost for "lost cases" (behandlingsresistente) som av inkompetente behandlere blir gitt opp. Hadde alle behandlere i Norge hatt (eksempelvis) Kuptons eller Kvakkestads kompetanse i psykiatri, eller vært superspesialister innen andre profesjoner, så kunne du banne på at antall uføre hadde gått ned og antall friskmeldte hadde gått opp. Selv om ikke ALLE hadde blitt friske. De som reelt sett ikke kunne blitt friske, kunne fått 500.000 kroner i uføretrygd og levd et verdig liv. Resten kunne jobbet.

Endret 27. desember 2023 av ISW

[Babette]

ISW skrev (35 minutter siden):

Vel,

De siste 10 årene er antallet uføre i aldersgruppen 25-29 år mer enn doblet.

Kilde: Mottakere av uføretrygd, etter kjønn og alder. Pr. 30.09.2014-2023. Antall. - nav.no

Hva er din teori for at dette skjer? Har det objektivt sett plutselig blitt ekstremt mye mer sykdom i den aldersgruppen? Eller kan det være noe i det jeg skriver likevel, at sykemeldingene og andre trygdetiltak sitter løsere hos helsevesenet?

 

 

Jeg var i ferd med å finne en link a la dette, men du kom meg i forkjøpet. Dette er etter min mening den viktigste problemstillingen å diskutere.  Og en stor samfunnsmessig utfordring. 

[frosken]

ISW skrev (43 minutter siden):

Vel,

De siste 10 årene er antallet uføre i aldersgruppen 25-29 år mer enn doblet.

Kilde: Mottakere av uføretrygd, etter kjønn og alder. Pr. 30.09.2014-2023. Antall. - nav.no

Hva er din teori for at dette skjer? Har det objektivt sett plutselig blitt ekstremt mye mer sykdom i den aldersgruppen? Eller kan det være noe i det jeg skriver likevel, at sykemeldingene og andre trygdetiltak sitter løsere hos helsevesenet?

 

 

Jeg deler din bekymring når det gjelde økning i unge uføre. En god del av dem har aldri kommet seg inn i arbeidslivet, så innsatsen må være en kombinasjon av å stimulere arbeidsgivere til å ta i mot også de som ikke alltid fungerer optimalt og en bedring av kompetanse i blant annet psykiatri rettet mot å få folk inn i arbeidslivet. 

Egentlig tror jeg man kan vinne mye med å starte med å ta tak i tiltak mot skolevegring og andre former for drop out fra grunnskolen og videregående utdanning. 

[Kashmir-]

ISW skrev (4 minutter siden):

Dette tror du kanskje ikke, men i mitt idealsamfunn skulle uføretrygden vært 500.000 kroner i året. Og de uføre skulle kunne gjøre akkurat som de ville i hverdagen.

Problemet i dag er at NAV og forvaltningen VET at det er mye trygdejuks og trygd av bekvemmelighetsgrunner, feilaktige søknader, inkompetanse, etc. Derfor gjør man det så uattraktivt å være trygdet at man håper få vil velge det. Det får den konsekvens at mange (reelle) uføre sulter nesten ihjel og blir utsatt for masse uberettiget stigma. I tillegg er det et byråkratihelvete å bli ufør, og du blir gjerne uglesett i prosessen.

Det jeg ønsker meg, er at uføretrygd ikke blir en sekkepost for "lost cases" (behandlingsresistente) som av inkompetente behandlere blir gitt opp. Hadde alle behandlere i Norge hatt (eksempelvis) Kuptons eller Kvakkestads kompetanse i psykiatri, eller vært superspesialister innen andre profesjoner, så kunne du banne på at antall uføre hadde gått ned og antall friskmeldte hadde gått opp. Selv om ikke ALLE hadde blitt friske. De som reelt sett ikke kunne blitt friske, kunne fått 500.000 kroner i uføretrygd og levd et verdig liv. Resten kunne jobbet.

Er det dokumentasjon på det du skriver i 2. avsnitt? 

Jeg uttaler meg ikke om Kuptons kompetanse i forhold til andres. Liker ikke sånne apeller...

[ISW]

frosken skrev (1 minutt siden):

Jeg deler din bekymring når det gjelde økning i unge uføre. En god del av dem har aldri kommet seg inn i arbeidslivet, så innsatsen må være en kombinasjon av å stimulere arbeidsgivere til å ta i mot også de som ikke alltid fungerer optimalt og en bedring av kompetanse i blant annet psykiatri rettet mot å få folk inn i arbeidslivet. 

Egentlig tror jeg man kan vinne mye med å starte med å ta tak i tiltak mot skolevegring og andre former for drop out fra grunnskolen og videregående utdanning. 

Enig med deg.

Mvh

Selverklært Donald Trump i denne debatten  

[Kashmir-]

frosken skrev (7 minutter siden):

Jeg deler din bekymring når det gjelde økning i unge uføre. En god del av dem har aldri kommet seg inn i arbeidslivet, så innsatsen må være en kombinasjon av å stimulere arbeidsgivere til å ta i mot også de som ikke alltid fungerer optimalt og en bedring av kompetanse i blant annet psykiatri rettet mot å få folk inn i arbeidslivet. 

Egentlig tror jeg man kan vinne mye med å starte med å ta tak i tiltak mot skolevegring og andre former for drop out fra grunnskolen og videregående utdanning. 

Det er neppe noen som ikke er bekymret for at mange unge blir uføre. 

Dette er politikk. Så jeg skjønner ikke fokuset på yrkesgrupper og deres påståtte inkompetanse her. Kan du forklare meg? 

Endret 27. desember 2023 av Kashmir

[cilie]

Det er også vesentlig forskjell på ulike yrker av hva som er mulig.

Det er noen som sitter foran en skjerm, opplever at dager i høytiden er rolige, kan ha unger hjemme, rekker en gåtur i lunsjen, måke snø, vaske klær, dole osv på hjemmekontoret, mens andre kanskje har lang pendlevei til jobb eller jobber hele dagen oppi andre mennesker.

Vel, da er det forskjell på hva man faktisk klarer å utføre. 

[ISW]

cilie skrev (3 minutter siden):

dole osv på hjemmekontoret

Hihi takk for den

[AnonymBruker]

Stadig fler får diagnoser. Og stadig fler havner på trygd. Det må jo være lov å spørre hvorfor det er sånn. Kanskje en diagnose fører til stigmatisering og selvstigmatisering. Som igjen fører til at stadig flere havner på trygd.

Anonymkode: da194...875

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Vel,

De siste 10 årene er antallet uføre i aldersgruppen 25-29 år mer enn doblet.

Kilde: Mottakere av uføretrygd, etter kjønn og alder. Pr. 30.09.2014-2023. Antall. - nav.no

Hva er din teori for at dette skjer? Har det objektivt sett plutselig blitt ekstremt mye mer sykdom i den aldersgruppen? Eller kan det være noe i det jeg skriver likevel, at sykemeldingene og andre trygdetiltak sitter løsere hos helsevesenet?

 

 

Dette var ikke din vinkling i tidligere innlegg. Om det er uføre under 30 du snakker om, er det en helt annen diskusjon. Jeg er enig i at uføretallet på mennesker under 30 bør gå ned og at man må finne årsak til at dette har eskalert. 

Anonymkode: 1367c...334

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stadig fler får diagnoser. Og stadig fler havner på trygd. Det må jo være lov å spørre hvorfor det er sånn. Kanskje en diagnose fører til stigmatisering og selvstigmatisering. Som igjen fører til at stadig flere havner på trygd.

Anonymkode: da194...875

Det må det absolutt være lov til å spørre om! 

Istedenfor å legge ansvar på spesifikke yrkesgrupper og deres påståtte ansvarsløshet og inkompetanse som blir hevdet i et par tråder her, så ville årsak vært veldig interessant å diskutere. Hva som har skjedd og hvorfor. Da er det lettere å se hva eventuelle løsninger kan være også. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Stadig fler får diagnoser. Og stadig fler havner på trygd. Det må jo være lov å spørre hvorfor det er sånn. Kanskje en diagnose fører til stigmatisering og selvstigmatisering. Som igjen fører til at stadig flere havner på trygd.

Anonymkode: da194...875

Vi må faktisk nevne oss foreldre som syr puter under armene på barna. Dette har det blitt mer og mer av  de siste 25 årene. Noe som gjør de ikke har rett redskap til å klare seg i en hektisk hverdag.

 

Anonymkode: aba46...4d7

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Vel,

De siste 10 årene er antallet uføre i aldersgruppen 25-29 år mer enn doblet.

Kilde: Mottakere av uføretrygd, etter kjønn og alder. Pr. 30.09.2014-2023. Antall. - nav.no

Hva er din teori for at dette skjer? Har det objektivt sett plutselig blitt ekstremt mye mer sykdom i den aldersgruppen? Eller kan det være noe i det jeg skriver likevel, at sykemeldingene og andre trygdetiltak sitter løsere hos helsevesenet?

 

 

Samfunnet har vel også endret seg. Bare på min jobb har presset for å prestere blitt økt vesentlig de siste fem - ti årene. Pengebonus for å nå mål har f.eks. blitt innført for å øke produktiviteten og effektiviteten. Det er ikke for alle, ikke blir jeg motivert av penger, og jeg blir demotivert av konkurranse, jeg fikser det ikke. Så kan du slenge inn litt psykisk sykdom inn i de forholdene der, og se hvor lenge de holder ut. 

Anonymkode: a2aa6...2b1

[Trinity80]

Verdt å nevne at nye diagnostiseringskrieterier er på vei. Da er det mer basert på alvorlighetsgrad enn en spesifikk diagnosekategori. I dag jobber vi med ICD 10 og DSM. ICD 11 kommer om noen år, med annen tilnærming med ‘frisk eller syk’. Da er det en god mulighet til en opprydding. 

Det spesielt personlighetsforstyrrelser dette gjelder. 

[slabbedask]

ISW skrev (2 timer siden):

Jeg forstår at dette er omsorg, men jeg synes det er en farlig vei å gå. Skulle jeg f.eks. i en angstfull periode holde meg borte fra jobb i 2 måneder, ville Staten tape ca 120.000 kroner i skatt, 40.000 kroner i arbeidsgiveravgift

Det ville vel være en vikar som tok over dine arbeidsoppgaver?

Ellers, gratulerer med pene 1,7 mill i årsinntekt.

Endret 27. desember 2023 av slabbedask