Hadde du ansatt en med bipolar lidelse?

[Anonyone]

Med hull i CV? Eller har du vert åpen om det å få jobb? Isåfall, hva slags jobb da?

[ISW]

Det er utrolig mange variabler som spiller inn her

1. Hvilken jobb? Kanskje du ikke skal være forsvarsminister eller sentralbanksjef med bipolar lidelse.

2. Hvor velbehandlet er sykdommen? 

3. Hvilken bakgrunn har kandidaten ellers?

Jeg tror det aller viktigste når man skal jobbe med bipolar lidelse, er å være compliant til behandlingen. Man må ha fått god psykoedukasjon av en kvalifisert behandler rundt motivasjon til å ta medisiner som avtalt og ikke rote med behandlingen, at man er på vakt ovenfor svingninger og benytter seg av avtalt plan hvis/når det skulle inntreffe, osv. Og ikke minst, at behandler er støttende til at man er i arbeid og stiller opp ved behov.

[AnonymBruker]

Alltid vært ærlig om min bipolare sykdom i alle mine jobber. Så klart ikke noe man nevner i et intervju. Men siden jeg jobbet i samme kommune  ar det noe alle kjente til.

Men var også veldig stabil i mange år, noe som ga lite sykdom. 

Pga vonde hendelser i livet, valgte jeg å slutte på medisiner og forsvant ut av arbeidslivet etter flere tiår.

Aldri blitt den samme igjen, og mistet min kapasitet til å jobbe.

Jobbet innen helse, mest med PU. 

Vi hadde mange mennesker inne hos oss på jobb, som var utplassert igjennom nav, var eks narkomane og andre som hadde falt utenfor arbeidslivet. De aller fleste fikk faktisk en jobb. Veldig få som falt ut.

 

Anonymkode: ce377...273

[Anonyone]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alltid vært ærlig om min bipolare sykdom i alle mine jobber. Så klart ikke noe man nevner i et intervju. Men siden jeg jobbet i samme kommune  ar det noe alle kjente til.

Men var også veldig stabil i mange år, noe som ga lite sykdom. 

Pga vonde hendelser i livet, valgte jeg å slutte på medisiner og forsvant ut av arbeidslivet etter flere tiår.

Aldri blitt den samme igjen, og mistet min kapasitet til å jobbe.

Jobbet innen helse, mest med PU. 

Vi hadde mange mennesker inne hos oss på jobb, som var utplassert igjennom nav, var eks narkomane og andre som hadde falt utenfor arbeidslivet. De aller fleste fikk faktisk en jobb. Veldig få som falt ut.

 

Anonymkode: ce377...273

Hva er PU?

[AnonymBruker]

Anonyone skrev (11 minutter siden):

Hva er PU?

Forkortelse for psykisk utviklingshemmede. 

 

Anonymkode: ce377...273

[FjellOgDalar]

Ja - dersom jeg følte meg trygg på at arbeidstakeren

- hadde et avklart, innsiktsfullt forhold til egen sykdom

- sto under kyndig oppfølging

- hadde en plan med konkrete tiltak ved tidlige symptomer. 

Der jeg har vært med på ansettelser, ville erfaringskompetanse blitt sett som en ressurs med disse forutsetningene til stede. 

 

 

[Eva Sofie]

Anonyone skrev (1 time siden):

Med hull i CV? Eller har du vert åpen om det å få jobb? Isåfall, hva slags jobb da?

Jeg intervjuer i blant personer som kan bli min personlig assistent. Der har jeg hatt noen med hull i CV-en og det gjør meg ingenting i den typen jobb, men det som er viktig er at jeg kan ha en åpen kommunikasjon med den jeg samarbeider med. Det jeg hadde sett på som viktig uansett sykdom/tilstand, var innsikt i egen sykdom og hvordan håndtere den på et tidlig tidspunkt. Jeg ville ha strukket meg langt for å tilrettelegge øktene best mulig for vedkommende, om jobben ellers ble utført bra.

 

Arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge hverdagen innenfor rimelighetens grenser - men synes @ISW sier det der på en fin måte med forsvarsminister eller Sentralbanksjef. Vi må alle selv innse vår egen begrensning.

[Trinity80]

Eva Sofie skrev (17 minutter siden):

Jeg intervjuer i blant personer som kan bli min personlig assistent. Der har jeg hatt noen med hull i CV-en og det gjør meg ingenting i den typen jobb, men det som er viktig er at jeg kan ha en åpen kommunikasjon med den jeg samarbeider med. Det jeg hadde sett på som viktig uansett sykdom/tilstand, var innsikt i egen sykdom og hvordan håndtere den på et tidlig tidspunkt. Jeg ville ha strukket meg langt for å tilrettelegge øktene best mulig for vedkommende, om jobben ellers ble utført bra.

 

Arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge hverdagen innenfor rimelighetens grenser - men synes @ISW sier det der på en fin måte med forsvarsminister eller Sentralbanksjef. Vi må alle selv innse vår egen begrensning.

Veldig bra sagt. Med å innse begrensninger så fokuserer vi også mye bedre på mulighetene. Da ‘kaver’ man ikke så mye.

Det er så mange yrker, ingen behov for at folk må brenne lyset i begge ender. Men da må man være selvbevisst.

[AnonymBruker]

Det er da ulike mennesker bak samme diagnose. Jeg hadde ansatt et menneske jeg stolte på, som hadde gode kvaliteter og kvalifikasjoner og som jeg trodde ville klare å gjøre en god jobb. Diagnose er sekundært om den er godt ivaretatt og behandlet.

Anonymkode: 04cd9...8ff

[Eva Sofie]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Veldig bra sagt. Med å innse begrensninger så fokuserer vi også mye bedre på mulighetene. Da ‘kaver’ man ikke så mye.

Ja, og selv om frasen begynner å bli godt brukt, synes jeg den har mye riktig ved seg: At en bør fokusere på muligheter fremfor begrensninger - samtidig være realist.

 

Det tristeste jeg hører om er arbeidsgivere som lar være å kalle inn godt kvalifiserte søkere fordi en er usiker på hvordan tilrettelegge for X eller Y. Ta en prat med vedkommende og se om det lar seg gjøre sammen fremfor å la fordommer og antakelser bestemme.

[Trinity80]

Eva Sofie skrev (30 minutter siden):

Ja, og selv om frasen begynner å bli godt brukt, synes jeg den har mye riktig ved seg: At en bør fokusere på muligheter fremfor begrensninger - samtidig være realist.

 

Det tristeste jeg hører om er arbeidsgivere som lar være å kalle inn godt kvalifiserte søkere fordi en er usiker på hvordan tilrettelegge for X eller Y. Ta en prat med vedkommende og se om det lar seg gjøre sammen fremfor å la fordommer og antakelser bestemme.

Enig, synes unnvikelse er noe som er litt for mye godtatt i dagens samfunn. I ulike grad og former. Både arbeidsgiver i den formen du beskriver, og arbeidstaker som i ‘jeg har en diagnose, dermed låser jeg meg mest mulig inne’. Snakker nå ikke om ekstrem-tilfeller, men normalen.

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Jeg intervjuer i blant personer som kan bli min personlig assistent. Der har jeg hatt noen med hull i CV-en og det gjør meg ingenting i den typen jobb, men det som er viktig er at jeg kan ha en åpen kommunikasjon med den jeg samarbeider med. Det jeg hadde sett på som viktig uansett sykdom/tilstand, var innsikt i egen sykdom og hvordan håndtere den på et tidlig tidspunkt. Jeg ville ha strukket meg langt for å tilrettelegge øktene best mulig for vedkommende, om jobben ellers ble utført bra.

 

Arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge hverdagen innenfor rimelighetens grenser - men synes @ISW sier det der på en fin måte med forsvarsminister eller Sentralbanksjef. Vi må alle selv innse vår egen begrensning.

Hvorfor har vi så mange begrensninger?? 
Jeg har ingen planer om å innse noen begrensninger. Det blir liksom for lett. Ok, jeg kommer aldri til å klare å fly siden jeg ikke er utstyrt med vinger og sånn.

Men alt annet tenker jeg man kan trene seg til. Jeg kunne kanskje satt meg ned og bare tatt imot uføre siden jeg fikk den diagnosen jeg fikk, men jeg vet jeg ikke hadde blitt noe friskere. Så jeg bare presset meg..

[Eva Sofie]

UtakknemligDiva skrev (10 timer siden):

Jeg har ingen planer om å innse noen begrensninger. Det blir liksom for lett. Ok, jeg kommer aldri til å klare å fly siden jeg ikke er utstyrt med vinger og sånn.

Men alt annet tenker jeg man kan trene seg til. Jeg kunne kanskje satt meg ned og bare tatt imot uføre siden jeg fikk den diagnosen jeg fikk, men jeg vet jeg ikke hadde blitt noe friskere. Så jeg bare presset meg..

Nei, det er overhodet ikke alt en bare kan trene seg opp til, men det er OK å være uenig.

Men det å ha et realistisk syn på hva en kan få ut av hverdagen/jobben, dekker det samme som å "innse sine begrensninger", så jeg mistenker egentlig at vi er enige. At en døv person ikke gjør en god jobb som lydteknikker, en blind person gjør det dårlig bak rattet eller som en flygeleder, en må ha god mental kapasitet for å ha stillinger som krever mye av deg...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Alltid vært ærlig om min bipolare sykdom i alle mine jobber. Så klart ikke noe man nevner i et intervju. Men siden jeg jobbet i samme kommune  ar det noe alle kjente til.

Men var også veldig stabil i mange år, noe som ga lite sykdom. 

Pga vonde hendelser i livet, valgte jeg å slutte på medisiner og forsvant ut av arbeidslivet etter flere tiår.

Aldri blitt den samme igjen, og mistet min kapasitet til å jobbe.

Jobbet innen helse, mest med PU. 

Vi hadde mange mennesker inne hos oss på jobb, som var utplassert igjennom nav, var eks narkomane og andre som hadde falt utenfor arbeidslivet. De aller fleste fikk faktisk en jobb. Veldig få som falt ut.

 

Anonymkode: ce377...273

Tidligere narkomane i en jobb med pu folk? 

Anonymkode: cce9b...242

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tidligere narkomane i en jobb med pu folk? 

Anonymkode: cce9b...242

Hva er problemet med det? 

Jeg er rusavhengig og jeg har en bachelor i helse og ville ikke gjort en dårligere jobb enn andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tidligere narkomane i en jobb med pu folk? 

Anonymkode: cce9b...242

Jupp. Mener du de ikke duger? Hva skulle være feil? Er de slemme?

Er noen som HAR brukt narkotika en feil vi andre ikke har?

Eller mener du de kan stjele medisiner? 

I dag blir ikke mennesker dopet ned pga atferdsvansker, vi jobber med vanskene, ergo lite medisiner man kan dopet seg på. Me  akkurat det har aldri vært ett problem. 

 

Anonymkode: ce377...273

[Eva Sofie]

Glitter skrev (1 time siden):

Hva er problemet med det? 

Jeg er rusavhengig og jeg har en bachelor i helse og ville ikke gjort en dårligere jobb enn andre. 

Enig, det er livet/livssituasjonen og helsen her og nå som er avgjørende - det gjelder uansett hvilken jobb det handler om.