Bipolar - jeg ødelegger jula. Flere med disse utfordringene:

[AnonymBruker]

*Jeg er forresten mor i en familie med små barn*

Jeg har forberedt meg godt til jul. Huset rent, ryddig og julepyntet. Bakt favorittjulekaker og laget julekonfekt. Mat kjøpt inn. Samme med gaver - som jeg også hadde pakket inn. VI hadde gjester hos oss på julaften. Laget julemat, og holdt fortet. Julekvelden var vellykket. Så er det vel all grunn til å slappe av og å nyte jula, eller?

Fra første juledag har jeg vært en helt forferdelig person. Jeg har følt meg slik:

Høyt angst og uro-nivå. Føles som om nervesystemet ikke tåler noe som helst. Hvis noen snakker til meg, kommer borti meg, jeg kommer borti ting, selv støv eller hårstrå, klikker det for meg. Jeg blir overveldet av lys fra juletreet, julestjerner, lamper og tv. Støy fra mennesker og tv gjør meg rasende, og jeg får sammenbrudd. Jeg kjenner mange ekle lukter i huset. Det føles EKKELT. Huset vårt er disgusting. Æsj. Og leker barna fikk i julegave, pluss julepynten, pluss endringer i hvordan møblene står i stua, gjør at jeg ikke orker å være der.

Jeg prøver å ta meg sammen, og gå ned og være sammen med familien min. Men det føles som om hele rommet kommer som kastet på meg, en tsunami av inntrykk. Jeg kjenner at jeg blir rasende, og må bare gå. Tenker at jeg ikke klarer å leve i en familie. Jeg kommer til å dø hvis jeg ikke kommer meg bort. Må være i fred, alene, i stillhet, i et ryddig, rent, rolig rom. Jeg har flere sammenbrudd daglig. Prøver å tenke at jeg er heldig som har friske, glade barn, at de koser seg, og vil vise meg lekene sine. Har en snill mann. Fint hus. Alt jeg trenger. Prøver å glede meg over det, men så blir jeg overveldet av ingenting.

Barna merker at jeg bare går. At jeg ikke viser de samme interesse. At mamma er borte mye av dagen. Alle merker nok at jeg er ekstremt irritabel. Tramper avgårde fra dem etter kort tid. Jeg blir så RAAASENDE at jeg ikke klarer å skjerpe meg. 

Og så føler jeg meg som verdens verste mor og kone. Lurer på hvorfor jeg ikke takler dette. Er det flere bipolare som kjenner seg igjen, eller er jeg bare helt dust? :/ 

Anonymkode: 42a5c...5b8

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som en bipolar problematikk mer som personlighetsvansker

Anonymkode: 5f086...ff9

[AnonymBruker]

Er redd for å få hjerteinfarkt fordi jeg er så ekstremt stressa og sint.

Anonymkode: 42a5c...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ikke ut som en bipolar problematikk mer som personlighetsvansker

Anonymkode: 5f086...ff9

Hvis det var personlighetsvansker burde jeg kanskje alltid slitt med dette? Dette er ikke utfordringer jeg vanligvis har. 

Anonymkode: 42a5c...5b8

[AnonymBruker]

Jeg har forresten ikke noen personlighetsforstyrrelse. Har gått til FACT-team i årevis pga bipolar 1, og jeg har tatt opp denne tematikken der, og fått beskjed om at de aldri har mistenkt noen personlighetsforstyrrelse hos meg. 

Å bli overveldet av inntrykk er så vidt jeg forstår det ikke noe ukjent fenomen blant bipolare. Selv om jeg vet det, ønsker jeg uansett støtte fra andre, hvis noen kjenner seg igjen.

Anonymkode: 42a5c...5b8

[AnonymBruker]

Bruker du sobril?

Nå bruker jeg det så fort jeg merker stress i julen, er en tid der der krever mye, så da bruker jeg faktisk sobril fast fra lille julaften til 3dje juledag. Altså den tiden storfamilien er samlet. Hjelper meg enormt.

Bruker det sjeldent ellers, men da må jeg ha for å ikke sette meg ned i ett hjørne å skrike.

Til tross for så elsker jeg julen og familieselskap.

Anonymkode: 772af...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bruker du sobril?

Nå bruker jeg det så fort jeg merker stress i julen, er en tid der der krever mye, så da bruker jeg faktisk sobril fast fra lille julaften til 3dje juledag. Altså den tiden storfamilien er samlet. Hjelper meg enormt.

Bruker det sjeldent ellers, men da må jeg ha for å ikke sette meg ned i ett hjørne å skrike.

Til tross for så elsker jeg julen og familieselskap.

Anonymkode: 772af...e38

Takk for svar! Nei, jeg gjør ikke det nå, men jeg har brukt det i perioder før. Og jeg har en resept stående ved behov. Kanskje jeg faktisk skal teste en lav dose på dagtid. 

Anonymkode: 42a5c...5b8

[motiva2]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har forresten ikke noen personlighetsforstyrrelse. Har gått til FACT-team i årevis pga bipolar 1, og jeg har tatt opp denne tematikken der, og fått beskjed om at de aldri har mistenkt noen personlighetsforstyrrelse hos meg. 

Å bli overveldet av inntrykk er så vidt jeg forstår det ikke noe ukjent fenomen blant bipolare. Selv om jeg vet det, ønsker jeg uansett støtte fra andre, hvis noen kjenner seg igjen.

Anonymkode: 42a5c...5b8

Kjenner meg godt igjen i det å bli overveldet av lys, lyder osv, når jeg er i ferd med å bli dårlig. Det samme med intens uro. Jeg bruker veldig sjelden vival, men kan ha nytte av det i sånne (korte) perioder. Det forhindrer at jeg blir skikkelig dårlig. 

Føler med deg, det er så vondt å ha det sånn i jula, når man skal kose seg med de nærmeste!

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (1 time siden):

Kjenner meg godt igjen i det å bli overveldet av lys, lyder osv, når jeg er i ferd med å bli dårlig. Det samme med intens uro. Jeg bruker veldig sjelden vival, men kan ha nytte av det i sånne (korte) perioder. Det forhindrer at jeg blir skikkelig dårlig. 

Føler med deg, det er så vondt å ha det sånn i jula, når man skal kose seg med de nærmeste!

Takk som deler. Sant 🫶🏼

Anonymkode: 42a5c...5b8

[FjellOgDalar]

Høres kjent ut. 

Jeg ville kontaktet relevant hjelpeapparat før det eskalerer. 

Sørg for å få nok søvn. 

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (29 minutter siden):

Høres kjent ut. 

Jeg ville kontaktet relevant hjelpeapparat før det eskalerer. 

Sørg for å få nok søvn. 

Takk 😊

Anonymkode: 42a5c...5b8

[AnonymBruker]

Jeg føler det der er en veldig overdrevet og tilspisset versjon av hvordan jeg kan ha det. Nesten så jeg lurer på om noen kødder med meg? 

Anonymkode: 672c1...501

[Kashmir-]

Jeg har sympati med deg fordi du sliter sånn. Jeg har likevel mer bekymring for barna dine fordi du er så mye sint og uforutsigbar. Du bør jo få noen.medikamenter som roer deg ned. For dere alles skyld. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Jeg har sympati med deg fordi du sliter sånn. Jeg har likevel mer bekymring for barna dine fordi du er så mye sint og uforutsigbar. Du bør jo få noen.medikamenter som roer deg ned. For dere alles skyld. 

Herregud Jesus. Barna har sikkert andre familiemedlemmer også. 

Anonymkode: 672c1...501

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Herregud Jesus. Barna har sikkert andre familiemedlemmer også. 

Anonymkode: 672c1...501

Ja, og det er i såfall bra. Men mye sinne og uforutsigbarhet fra én er uansett ikke noe særlig for dem å oppleve. 

Endret 28. desember 2023 av Kashmir

[Everybody]

Du må medisineres bedre. Sinnet ditt vil gå bort hvis du får riktige medisiner. Høres litt ut som depresjon også.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Ja, og det er i såfall bra. Men mye sinne og uforutsigbarhet fra én er uansett ikke noe særlig for dem å oppleve. 

Ja. Men det er selvfølgelig potensielt uheldig. Men blir gal av at hele ts tråd vendes over til å omhandle barna, som muligens KAN være berørte til en viss grad, MEN tråden handler om at ts allerede har dårlig samvittighet for sin dårlige form og det beskrives en rekke belastninger/symptomer ts sliter med imens hun strever med å opprettholde fasade ovenfor barna. Jeg tror hun lykkes med det. Hun har gjort alle forberedelsene og skapt rammene, hun er slik jeg tolker det ikke eneste voksne tilstede... barna har det sikkert ok! Så slutt å vri saken over på det. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

*Jeg er forresten mor i en familie med små barn*

Jeg har forberedt meg godt til jul. Huset rent, ryddig og julepyntet. Bakt favorittjulekaker og laget julekonfekt. Mat kjøpt inn. Samme med gaver - som jeg også hadde pakket inn. VI hadde gjester hos oss på julaften. Laget julemat, og holdt fortet. Julekvelden var vellykket. Så er det vel all grunn til å slappe av og å nyte jula, eller?

Fra første juledag har jeg vært en helt forferdelig person. Jeg har følt meg slik:

Høyt angst og uro-nivå. Føles som om nervesystemet ikke tåler noe som helst. Hvis noen snakker til meg, kommer borti meg, jeg kommer borti ting, selv støv eller hårstrå, klikker det for meg. Jeg blir overveldet av lys fra juletreet, julestjerner, lamper og tv. Støy fra mennesker og tv gjør meg rasende, og jeg får sammenbrudd. Jeg kjenner mange ekle lukter i huset. Det føles EKKELT. Huset vårt er disgusting. Æsj. Og leker barna fikk i julegave, pluss julepynten, pluss endringer i hvordan møblene står i stua, gjør at jeg ikke orker å være der.

Jeg prøver å ta meg sammen, og gå ned og være sammen med familien min. Men det føles som om hele rommet kommer som kastet på meg, en tsunami av inntrykk. Jeg kjenner at jeg blir rasende, og må bare gå. Tenker at jeg ikke klarer å leve i en familie. Jeg kommer til å dø hvis jeg ikke kommer meg bort. Må være i fred, alene, i stillhet, i et ryddig, rent, rolig rom. Jeg har flere sammenbrudd daglig. Prøver å tenke at jeg er heldig som har friske, glade barn, at de koser seg, og vil vise meg lekene sine. Har en snill mann. Fint hus. Alt jeg trenger. Prøver å glede meg over det, men så blir jeg overveldet av ingenting.

Barna merker at jeg bare går. At jeg ikke viser de samme interesse. At mamma er borte mye av dagen. Alle merker nok at jeg er ekstremt irritabel. Tramper avgårde fra dem etter kort tid. Jeg blir så RAAASENDE at jeg ikke klarer å skjerpe meg. 

Og så føler jeg meg som verdens verste mor og kone. Lurer på hvorfor jeg ikke takler dette. Er det flere bipolare som kjenner seg igjen, eller er jeg bare helt dust? 😕

Anonymkode: 42a5c...5b8

Du bør nok diskret gi en annen voksenperson beskjed om at du ikke føler deg bra og trenger hvile. Er det mulig? Barna er kanskje opptatt med sitt og kan heller få svar om at du slapper av HVIS de i det hele tatt spør om det. 

Kjenner utrolig godt til mye av det du beskriver og man kan tvinge seg gjennom masse. Men har du mulighet, så skaff deg hvile, rom, stillhet🌷

Anonymkode: 672c1...501

[Fionys]

Virker som du har stresset og brukt opp alle energi før jula startet. Forklar barn og mann at du ikke føler deg helt bra og trenger ekstra hvile. Hva gjorde for å stoppe dette sist det skjedde?

Har selv opplevd å vært rasende i lang tid for ingenting. Det jeg trengte var nok hvile og lite stress for å komme ut av det. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja. Men det er selvfølgelig potensielt uheldig. Men blir gal av at hele ts tråd vendes over til å omhandle barna, som muligens KAN være berørte til en viss grad, MEN tråden handler om at ts allerede har dårlig samvittighet for sin dårlige form og det beskrives en rekke belastninger/symptomer ts sliter med imens hun strever med å opprettholde fasade ovenfor barna. Jeg tror hun lykkes med det. Hun har gjort alle forberedelsene og skapt rammene, hun er slik jeg tolker det ikke eneste voksne tilstede... barna har det sikkert ok! Så slutt å vri saken over på det. 

 

Du bør nok diskret gi en annen voksenperson beskjed om at du ikke føler deg bra og trenger hvile. Er det mulig? Barna er kanskje opptatt med sitt og kan heller få svar om at du slapper av HVIS de i det hele tatt spør om det. 

Kjenner utrolig godt til mye av det du beskriver og man kan tvinge seg gjennom masse. Men har du mulighet, så skaff deg hvile, rom, stillhet🌷

Anonymkode: 672c1...501

Men nå nevnte hun dem selv! Slutt med å dirigere hva andre svarer så lenge en svarer høflig! Hun nevner at hun er rasende med store bokstaver og at barne merker at hun er fraværende! Da bekrefter jeg at dette ikke er helt heldig for ungene hennes, og at hun bør få medikamenter som hjelper. Det er alt. Jeg ber henne ikke dra fra familien, sier ikke at hun er en dårlig mor, og heller ikke sier jeg at hun er sksdelig for barna- jeg sier at dette ikke er heldig for dem. Da rådes hun til å få noe som roer henne ned. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (10 minutter siden):

Men nå nevnte hun dem selv! Slutt med å dirigere hva andre svarer så lenge en svarer høflig! Hun nevner at hun er rasende med store bokstaver og at barne merker at hun er fraværende! Da bekrefter jeg at dette ikke er helt heldig for ungene hennes, og at hun bør få medikamenter som hjelper. Det er alt. Jeg ber henne ikke dra fra familien, sier ikke at hun er en dårlig mor, og heller ikke sier jeg at hun er sksdelig for barna- jeg sier at dette ikke er heldig for dem. Da rådes hun til å få noe som roer henne ned. 

Undrer meg at du ikke foreslo å ringe barnevernet her også. For vi foreldre har ikke lov til å være mindre enn 100%. Fedre kanskje, men ikke mødre. Og I det minste ikke vi som har psykisk sykdom og allerede satt i uendelig skyld og mistenksomhet. 

Er sikkert at TS' barn har en fin jul. Håper TS får slappe litt av. Ingen som hadde sagt noe på det om man hadde hatt fysiske plager.

Anonymkode: 672c1...501