Når hele meg er ødelagt

[AnonymBruker]

Jeg har gått /går gjennom en veldig vanskelig periode og opplever at hele meg er ødelagt- dette skaper voldsom både depresjon og angst. Meningsløshet og panikk fordi hele meg er borte og ødelagt. Jeg klarer ikke å skjerpe meg og blir mer og mer fjern fra virkeligheten, andre og meg selv. Kjenner bare på at hele meg er borte.  Hvordan kan man komme seg fra slikt? Jeg har mine tvil om at feks antidepressiva kan hjelpe da det ikke vil forandre på slik jeg har det. 
Er det noen som har opplevd det og kommet dere gjennom? Hva slags terapi eller hjelp er mest hensiktsmessig?

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva som feiler deg. Ut i fra det du skriver er det ikke så lett å avgjøre. Er du i en livskrise? Hvorfor tror du at AD ikke hjelper? 

Anonymkode: 43988...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kommer helt an på hva som feiler deg. Ut i fra det du skriver er det ikke så lett å avgjøre. Er du i en livskrise? Hvorfor tror du at AD ikke hjelper? 

Anonymkode: 43988...18d

Ja er det. Vet ærlig talt ikke hva som «feiler» meg utover det jeg skrev.
tror ikke det hjelpe fordi det er så mange lag av følelser og kontekst. Og når jeg ikke er meg selv lenger- så er det vanskelig.

(har prøvd ad)

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har gått /går gjennom en veldig vanskelig periode og opplever at hele meg er ødelagt- dette skaper voldsom både depresjon og angst. Meningsløshet og panikk fordi hele meg er borte og ødelagt. Jeg klarer ikke å skjerpe meg og blir mer og mer fjern fra virkeligheten, andre og meg selv. Kjenner bare på at hele meg er borte.  Hvordan kan man komme seg fra slikt? Jeg har mine tvil om at feks antidepressiva kan hjelpe da det ikke vil forandre på slik jeg har det. 
Er det noen som har opplevd det og kommet dere gjennom? Hva slags terapi eller hjelp er mest hensiktsmessig?

Anonymkode: 8a374...822

Å gå gjennom vanskelige perioder og livskriser er noe alle mennesker gjør gjennom hele livet. Hvorfor tror du akkurat denne situasjonen/opplevelsen var det som sendte deg "utfor stupet"?

Anonymkode: f47f9...454

[Gjest Krøll47]

Har det hendt noe fælt i livet ditt TS? Eller vanskelige livsomstendigheter?

Eller er det depresjon som kommer tilbake?

Det er nok individuelt men jeg har fått en god erfaring med AD nå nylig. Men det tar litt tid og man må finne riktig dose. 

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (3 minutter siden):

Har det hendt noe fælt i livet ditt TS? Eller vanskelige livsomstendigheter?

Eller er det depresjon som kommer tilbake?

Det er nok individuelt men jeg har fått en god erfaring med AD nå nylig. Men det tar litt tid og man må finne riktig dose. 

Ikke noe tilbakevendende nei. 
Og ja, det er vanskelige omstendigheter og mye sammensurium av vanskelige ting. 

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å gå gjennom vanskelige perioder og livskriser er noe alle mennesker gjør gjennom hele livet. Hvorfor tror du akkurat denne situasjonen/opplevelsen var det som sendte deg "utfor stupet"?

Anonymkode: f47f9...454

Si det- det ble vel for mye rett og slett, det sa stopp. Og så oppleves det rimelig fælt å være isolert med at man er så syk og hele meg er ødelagt. Det i seg selv blir en krise. Jeg aner ikke hva som skjer med meg eller hvordan jeg skal komme ut av det nettopp pga at hele meg er ødelagt og borte 

Anonymkode: 8a374...822

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke noe tilbakevendende nei. 
Og ja, det er vanskelige omstendigheter og mye sammensurium av vanskelige ting. 

Anonymkode: 8a374...822

Det positive er i alle fall at du vet hvorfor du har det vanskelig. Håper ikke det høres kynisk ut, men da kan situasjonen endre seg over tid, eller eventuelt sorg mildne etterhvert. Gjelder der økonomi, jobb, gjeld osv. kan man få hjelp tror jeg. Det finnes alltid en utvei. 🌷

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (3 minutter siden):

Det positive er i alle fall at du vet hvorfor du har det vanskelig. Håper ikke det høres kynisk ut, men da kan situasjonen endre seg over tid, eller eventuelt sorg mildne etterhvert. Gjelder der økonomi, jobb, gjeld osv. kan man få hjelp tror jeg. Det finnes alltid en utvei. 🌷

Mest redd for hva som skjer med meg egentlig. Skremmende å oppleve at man er helt annerledes. Og ikke fungerer. 

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Si det- det ble vel for mye rett og slett, det sa stopp. Og så oppleves det rimelig fælt å være isolert med at man er så syk og hele meg er ødelagt. Det i seg selv blir en krise. Jeg aner ikke hva som skjer med meg eller hvordan jeg skal komme ut av det nettopp pga at hele meg er ødelagt og borte 

Anonymkode: 8a374...822

Hva mener du med at du er isolert? 

Anonymkode: f47f9...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener du med at du er isolert? 

Anonymkode: f47f9...454

At jeg pga min tilstand ikke er istand til å fungere og derfor er ute av livet og alene det meste av tiden. Tilstanden hindrer meg i å klare å snakke med folk og gjøre noe. Det i seg selv gjør alt verre. Men er som sagt pga hele meg er ødelagt, er bare blitt angst, depresjon og symptomer, det er som at personligheten og det vanlige meg er borte.noe som skremmer meg og eskalererer når jeg merker at det ikke går an å tvinge seg ut av det

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

At jeg pga min tilstand ikke er istand til å fungere og derfor er ute av livet og alene det meste av tiden. Tilstanden hindrer meg i å klare å snakke med folk og gjøre noe. Det i seg selv gjør alt verre. Men er som sagt pga hele meg er ødelagt, er bare blitt angst, depresjon og symptomer, det er som at personligheten og det vanlige meg er borte.noe som skremmer meg og eskalererer når jeg merker at det ikke går an å tvinge seg ut av det

Anonymkode: 8a374...822

Det høres ikke ut som om det å gå hjemme gjør det noe bedre, har du vurdert sykemelding som gjør det mulig å være på jobb noen timer? 

 

Anonymkode: f47f9...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det høres ikke ut som om det å gå hjemme gjør det noe bedre, har du vurdert sykemelding som gjør det mulig å være på jobb noen timer? 

 

Anonymkode: f47f9...454

Det går ikke dessverre.

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det høres ikke ut som om det å gå hjemme gjør det noe bedre, har du vurdert sykemelding som gjør det mulig å være på jobb noen timer? 

 

Anonymkode: f47f9...454

Det går ikke dessverre, som jeg skrev så klarer jeg knapt gå ut eller snakke med folk og hele personligheten min er vekk. Jeg er helt borte fra virkeligheten..

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

Men det jeg spør om er hvordan kan man og kan man klare å lappes sammen igjen når alt bare er kaos og mørkt?

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det går ikke dessverre, som jeg skrev så klarer jeg knapt gå ut eller snakke med folk og hele personligheten min er vekk. Jeg er helt borte fra virkeligheten..

Anonymkode: 8a374...822

Du klarer å kommunisere helt fint, du gjør det jo på nett. At man er litt knotete i talen og i hodet når man har gått igjennom en krise er jo helt normalt og noe alle skjønner. Tror du gjør deg selv enda verre ved å isolere deg totalt og beskrive deg selv som at du er ødelagt. Ingen folk er ødelagt.

Anonymkode: f47f9...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men det jeg spør om er hvordan kan man og kan man klare å lappes sammen igjen når alt bare er kaos og mørkt?

Anonymkode: 8a374...822

Har du noen behandler/oppfølging fra psykiatrien? Hvis ikke, burde du få fastlegen til å henvise deg. Her jeg bor, har kommunen også et lavterskel tilbud innen psykisk helse, der man ganske raskt kan få samtaler. De er vant med å hjelpe folk i livskriser mm. 

Anonymkode: 1f6a8...ef6

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gått /går gjennom en veldig vanskelig periode og opplever at hele meg er ødelagt- dette skaper voldsom både depresjon og angst. Meningsløshet og panikk fordi hele meg er borte og ødelagt. Jeg klarer ikke å skjerpe meg og blir mer og mer fjern fra virkeligheten, andre og meg selv. Kjenner bare på at hele meg er borte.  Hvordan kan man komme seg fra slikt? Jeg har mine tvil om at feks antidepressiva kan hjelpe da det ikke vil forandre på slik jeg har det. 
Er det noen som har opplevd det og kommet dere gjennom? Hva slags terapi eller hjelp er mest hensiktsmessig?

Anonymkode: 8a374...822

Hele deg er ikke ødelagt. 

For å snu dette, så vil det være fornuftig å starte med å få struktur på dagene dine. Lag en plan for dagen og gjennomfør den. Små skritt av gangen, større etterhvert.

Ingen klarer alt, alle klarer noe. 

Hvordan ser dagene dine ut nå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du klarer å kommunisere helt fint, du gjør det jo på nett. At man er litt knotete i talen og i hodet når man har gått igjennom en krise er jo helt normalt og noe alle skjønner. Tror du gjør deg selv enda verre ved å isolere deg totalt og beskrive deg selv som at du er ødelagt. Ingen folk er ødelagt.

Anonymkode: f47f9...454

Ikke helt det jeg mener. Jeg klarer ikke føre en samtale om noe annet. Virkeligheten og alt annet er helt fjernt for meg og jeg er ikke meg lenger. Blir bare panisk, gal og får masse symptomer når jeg prøver 

Anonymkode: 8a374...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke helt det jeg mener. Jeg klarer ikke føre en samtale om noe annet. Virkeligheten og alt annet er helt fjernt for meg og jeg er ikke meg lenger. Blir bare panisk, gal og får masse symptomer når jeg prøver 

Anonymkode: 8a374...822

Det er reaksjoner på depresjoner, angst og krisen i livet. Du blir neppe bedre av å ikke delta i det vanlige livet sammen med andre, men fortsette å omtale deg selv som ødelagt

Anonymkode: f47f9...454