Jeg er psykisk syk og sammen med psykisk syk mann. Hjelp blir så dårlig psykisk av å være med han.

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (41 minutter siden):

Hvis dere er glad i hverandre ser jeg ikke problemer med å være sammen. Men såklart må begge ville jobbe med sitt. Man lar ikke sånt komme i veien for noen man er veldig glad i. Det er ikke hver dag man møter noe man føler noe spesielt for. Men hvis det er slik at han drar deg ned så bør du jo gjøre noe med det. Det at han sier at «han trenger venner» får det til å virke som han føler seg isolert med deg eller indirekte sier at det ikke er bra mellom dere. 
Men ta mitt svar med en klype salt, for jeg har ikke fulgt dere, jeg leser bare det du skriver her.

Jeg klarer ikke ha noe mer med han å gjøre.

Anonymkode: 1dc55...116

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 19.1.2024 den 10.30):

Du er flink til å formulere deg skriftlig - kan du ta med noe skriftlig til samtale med behandler for å få forklart best mulig? Det positive når en leverer skriftlig materiale, er at en ikke kan ombestemme seg og velge å utelate en detalj her og endre litt på virkeligheten der gjennom bagatellisering... - i form av å tenke "Det er jo ikke så ille, egentlig...?" er det lett å tenke, å droppe hele temaet.

Trolig forventer du altfor lite av å være i forholdet med ham. Å være i et forhold, tenker jeg at innebærer en god del mer enn å være snill, vise godhet og omsorg til den andre. Hva tenker du selv? Hva savner du i forholdet... Jeg ville også tenke at ord som respekt, vise oppmerksomhet, vise interesse, gi trygghet m.fl. Det er trolig mer, men det jeg kommer på nå.

 

For å stille et lignende spørsmål som

@Grendel gjorde: Hvor stor andel tror du er gode perioder vs. negative/energitappende perioder som du får ut av forholdet totalt sett, mtp. både dine og hans dårlige perioder tatt i betraktning?

Nei, vet du... Jeg er sjokkert. Dette er emosjonell utnyttelse av en person han vet er sårbar/lett å utnytte. Og mulig han selv ikke er klar over sin væremåte pga. sine egne livsbelastninger, men det er ingen unnskyldning - kun en forklaring.

 

Hans livsskjebne skal ikke ligge i dine hender. Du skal ikke ha ansvar for hans liv og helse. Han er voksen og bør ta det ansvaret det medfører, inkl. å ta ansvar for eget liv og handling. Om det blir for vanskelig, må han oppsøke profesjonell hjelp. Ikke gi trusler til den han er glad i.

 

Har du familie/venner som kan støtte deg i dette i det daglige? Hjelpeapparatet er en ting, men det er i motgang man kjenner sine venner.

 

Du skrev også:

Har snakket om å komme oss meg ut når vi er sammen, gjøre ting sammen osv.

 

Blir det noe av dette eller blir det til at helgen går med taushet og lite kommunikasjon? Det som kjennetegner PTSD i hverdagen er jo bl.a. mye grubling som ikke fører til noe sted. Noen kan også oppleve lite energi/utmattelse, som gir optimale forhold for grublingen.Det beste er om man kan bryte dette gjennom å aktivisere seg. Kan dere enes om noen gjennomførbare aktiviteter?

 

Mulig det kan bli lettere om dere enes om å legge bort telefonene visse tider av døgnet - ha kvalitetstid med hverandre. Det at telefonen stjeler oppmerksomheten fremfor til samboer, er et av de mest destruktive tingene i et forhold.

Jeg skrev i mitt første innlegg at et forhold burde oppmerksomheten "bølge" frem og tilbake, en gang gir du støtte, en annen gang gir han støtte. Om dette ikke skjer, blir det svært skjevt i et forhold. Det samme skjer i et vennskapsforhold om den ene i svært stor grad støtter seg på den andre. Det jeg lurer på, er om du har hatt mulighet til å vise din støtte - eller blir ikke det tatt imot?

 

Kanskje det kan hjelpe deg å skrive ned tankekaoset du går og bærer på. At det kan gi en liten lettelse på trykket du bærer på? Noen foretrekker å lese det inn på lydopptak eller video fremfor å skrive. Poenget er å få luftet tankene og få de ut av hodet. Det har hjulpet meg selv i mange, mange år.

 

Du vet brukernavnet mitt...

Hei. jeg syns det du skrev til meg var litt godt. Jeg kunne tenke meg å skrive med deg igjen om du kan det? 

Anonymkode: 1dc55...116

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hei. jeg syns det du skrev til meg var litt godt. Jeg kunne tenke meg å skrive med deg igjen om du kan det? 

Anonymkode: 1dc55...116

Ja - du bestemmer selv hvordan. Helt frivillig.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så sa jeg det er best det er slutt og jeg fikk så vondt og gråt og måtte til legevakten. Klarte ikke fungere og han støttet meg ikke. Jeg følte meg litt avhengig av han på en dårlig måte. Jeg føler jeg vil ikke ha mer med han å gjøre nå. Jeg klarer det ikke.

Anonymkode: 1dc55...116

I hvilke situasjoner har du kunnet regne med å få hans støtte? Du føler deg avhengig av ham kun fordi han har brukt følelsene dine på en ufin måte.

 

Venner trenger vi, ja, men vi skal i stor grad gi støtte og se vår egen partner - og om det er et sunt forhold, skal forholdet prioriteres f.eks. før venner.

 

Om sin partner har begynt å endre oppførsel, er det rimelig å stille spørsmål om en har blitt interessert i en annen. Det samme om en er svært opptatt av å skjule meldinger/chatter bevisst for den andre.

 

For egen del har jeg veldig respekt for min partners telefon, og det kunne aldri falle meg inn å lese meldinger/mail, men vi vet begge koder til hverandres telefoner. Det handler om å ha tillit til den andre i et forhold. Kan en ikke stole på den andre i et forhold i hverdagen når en bor sammen,forsvinner grunnmuren i et sunt forhold. I en analog verden kan det sammenlignes med å ikke åpne den andres brev i en postkasse eller lese den andres dagbok.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (39 minutter siden):

I hvilke situasjoner har du kunnet regne med å få hans støtte? Du føler deg avhengig av ham kun fordi han har brukt følelsene dine på en ufin måte.

 

Venner trenger vi, ja, men vi skal i stor grad gi støtte og se vår egen partner - og om det er et sunt forhold, skal forholdet prioriteres f.eks. før venner.

 

Om sin partner har begynt å endre oppførsel, er det rimelig å stille spørsmål om en har blitt interessert i en annen. Det samme om en er svært opptatt av å skjule meldinger/chatter bevisst for den andre.

 

For egen del har jeg veldig respekt for min partners telefon, og det kunne aldri falle meg inn å lese meldinger/mail, men vi vet begge koder til hverandres telefoner. Det handler om å ha tillit til den andre i et forhold. Kan en ikke stole på den andre i et forhold i hverdagen når en bor sammen,forsvinner grunnmuren i et sunt forhold. I en analog verden kan det sammenlignes med å ikke åpne den andres brev i en postkasse eller lese den andres dagbok.

Hei og takk for at du svarte meg  Han måtte legges inn fordi han ble så dårlig og ville ta livet sitt fordi han gjorde meg noe vondt. Han ble lagt inn og jeg støttet han og oppmuntret han og sa jeg tilgav han. Han følte seg skyldig og gjorde meg vondt. Han sa han elsker meg. Så var han der og han fikk det litt bedre, men så fortalte han at han pratet med ei dame der og hun sleit også. Han fortalte hun noe og hun fortalte han endel forstod jeg. Jeg syns han forandret seg og til at han plutselig var usikker på forholdet vårt og vi sleit begge to psykisk. At vi måtte ta vare på oss og få behandling. Han sa lite at han savnet meg osv. Han sa at han ville ha kontakt med henne og ha hun som venn. Jeg spurte om han var intressert i henne og han sa nei for hun var og ustabil. men han hadde få venner og ville gjerne ha hun som venn og møte henne av og til. Og han håpte jeg ikke ble sjalu for det. 

Da jeg havnet på legevakten pga jeg knakk sammen så sa han at jeg måtte få hjelp. Jeg har ikke hørt noe fra han siden. Han virker forandret mot meg. Som om han ikke bryr seg om meg. Han ville møte meg å snakke med meg så vi kunne finne en løsning men jeg har ikke ville klare å møte han. Han sa han trodde han var frisk nok til å klare å støtte meg men han var ikke det. 

Jeg føler han har fått en veldig negativ tankegang om oss helt plutselig. Når jeg trenger støtte så kan han ikke gi meg det. Men han har vist før at han ikke kan støtte meg. Jeg satt hjemme i sofaen med angst og han bare satt og spilte på mob sin. Han har prøvd å få meg til å slutte med min tro også. Han er ikke opptatt av mitt liv utenom meg, dvs min sønn som er autist. Jeg skal få snakke med psykolog i morgen på dps. er sliten i kveld for jeg gråt voldsomt.

Anonymkode: 1dc55...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei og takk for at du svarte meg  Han måtte legges inn fordi han ble så dårlig og ville ta livet sitt fordi han gjorde meg noe vondt. Han ble lagt inn og jeg støttet han og oppmuntret han og sa jeg tilgav han. Han følte seg skyldig og gjorde meg vondt. Han sa han elsker meg. Så var han der og han fikk det litt bedre, men så fortalte han at han pratet med ei dame der og hun sleit også. Han fortalte hun noe og hun fortalte han endel forstod jeg. Jeg syns han forandret seg og til at han plutselig var usikker på forholdet vårt og vi sleit begge to psykisk. At vi måtte ta vare på oss og få behandling. Han sa lite at han savnet meg osv. Han sa at han ville ha kontakt med henne og ha hun som venn. Jeg spurte om han var intressert i henne og han sa nei for hun var og ustabil. men han hadde få venner og ville gjerne ha hun som venn og møte henne av og til. Og han håpte jeg ikke ble sjalu for det. 

Da jeg havnet på legevakten pga jeg knakk sammen så sa han at jeg måtte få hjelp. Jeg har ikke hørt noe fra han siden. Han virker forandret mot meg. Som om han ikke bryr seg om meg. Han ville møte meg å snakke med meg så vi kunne finne en løsning men jeg har ikke ville klare å møte han. Han sa han trodde han var frisk nok til å klare å støtte meg men han var ikke det. 

Jeg føler han har fått en veldig negativ tankegang om oss helt plutselig. Når jeg trenger støtte så kan han ikke gi meg det. Men han har vist før at han ikke kan støtte meg. Jeg satt hjemme i sofaen med angst og han bare satt og spilte på mob sin. Han har prøvd å få meg til å slutte med min tro også. Han er ikke opptatt av mitt liv utenom meg, dvs min sønn som er autist. Jeg skal få snakke med psykolog i morgen på dps. er sliten i kveld for jeg gråt voldsomt.

Anonymkode: 1dc55...116

Jeg føler når han har kommet seg til hektene igjen så er jeg ikke så viktig for han lenger. Føler meg brukt og utnyttet. Jeg opplevde og en ting da jeg og han var på byn med ei venninne av meg. Vi danset og alle sammen og han gav hun mer oppmerksomhet enn meg. Han snakket mer med henne og ville ikke danse nært med meg så mye, for da ville hun føle seg utenfor sa han. Han er veldig å inkludere alle sa han. jeg er jo enig i det, men hun hadde jo forstått at jeg ville danset tett med han litt og. 

Jeg har lyst å fortelle hvordan vi ble kjent og datet sammen, for det var utelukkende at han møtte meg med en rose, og han var mer opptatt av å holde meg i hånden og kysse mest mulig på datene. Vi snakket ikke så mye sammen. Og første gang vi kom hjem til meg, så kysset vi og han førte meg inn på soverommet og vi hadde sex. Jeg følte det gikk litt vel fort. Føler dette var mer begjær enn kjærlighet. 

Anonymkode: 1dc55...116

[AnonymBruker]

Det du kanskje trenger er en stabil og frisk mann, som kan dra deg opp og løfte deg. 

Anonymkode: 4364a...209

[Grendel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg føler når han har kommet seg til hektene igjen så er jeg ikke så viktig for han lenger. Føler meg brukt og utnyttet. Jeg opplevde og en ting da jeg og han var på byn med ei venninne av meg. Vi danset og alle sammen og han gav hun mer oppmerksomhet enn meg. Han snakket mer med henne og ville ikke danse nært med meg så mye, for da ville hun føle seg utenfor sa han. Han er veldig å inkludere alle sa han. jeg er jo enig i det, men hun hadde jo forstått at jeg ville danset tett med han litt og. 

Jeg har lyst å fortelle hvordan vi ble kjent og datet sammen, for det var utelukkende at han møtte meg med en rose, og han var mer opptatt av å holde meg i hånden og kysse mest mulig på datene. Vi snakket ikke så mye sammen. Og første gang vi kom hjem til meg, så kysset vi og han førte meg inn på soverommet og vi hadde sex. Jeg følte det gikk litt vel fort. Føler dette var mer begjær enn kjærlighet. 

Anonymkode: 1dc55...116

Jeg tror den episoden hvor han oppførte seg dårlig gjør at forholdet deres blir ganske komplisert for ham også. Han skammer seg sikkert mye og det er vanskelig å gå tilbake til da alt var enkelt og rosenrødt.

[AnonymBruker]

Han er jo bipolar, og dem har jeg dårlig erfaring med fra tidligere av. Det føles som jeg er med i et spill, og han endrer seg etter hvem han er med. Han fortalte og at han hadde 3 damer samtidig og en stund før. Han har hatt flere korte forhold før han traff meg. han virker fremmed mot meg syns jeg. Jeg ønsker ikke kontakt med han mer, Jeg har to ting som er livsviktig for meg i livet mitt, min kristne tro og min sønn. Jeg fortalte hvor godt troen gjør meg og har opplevd mye godt. Han har ikke tro og prøvde å få meg vekk fra troen min. Han snakket så mye negativt om troen. Dette var vondt for meg. Og jeg har barnet mitt som er voksen men autist, han var med hos han, men han snakket ikke til han, han bare snakket med dem som var der sammen med oss. Jeg gav sønnen min et slengkyss, og fikk et tilbake fra han. Så sender han et slengkyss til sønnen min og, men får ikke noe tilbake. Er jo ikke vanlig å gjøre det til en som en har møtt nettopp. Han er ustabil og har oppført seg egoistisk også. Men i begynnelsen så var jeg den beste han hadde hatt på alle måter, beste å ha sex med og jeg er en av de godeste menneskene han hadde møtt. Men tror nok han har sagt dette til andre og. Han har ikke støttet meg når jeg har trengt det heller. Han ble irritert ene gangen jeg ble dårlig. Jeg har nå blokkert han på mob siden jeg ikke ønsker mer kontakt med han. Når vi var sammen holdt han på med mob sin hele tiden og, han sa han spilte og googlet og sånn. Han sa at jeg var lyset hans som gav han lyst til å leve, og at jeg måtte ikke gå i fra han. Han truet og med at hvis jeg gjorde noe så ble det slutt. Jeg følte den siste tiden at jeg ikke var glad med han, at jeg fikk en urolig følelse inni meg da vi var sammen, uten å forklare det. Jeg lurer på hva det var med han jeg reagerte på. Føles og når han fikk sex så var det som var viktigst for han. Og jeg var den beste han hadde hatt det med, for det var så mye kjærlighet som han sa. Men jeg ser jo at det kun var begjær. At han har levd i en luftboble. Resten har ikke vært noe særlig med han. vi gjorde lite ellers sammen. 

 

Anonymkode: 1dc55...116

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han måtte legges inn fordi han ble så dårlig og ville ta livet sitt fordi han gjorde meg noe vondt.

Det der så litt merkelig ut, men la gå... En god grunn til å opprettholde blokkeringen.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Når jeg trenger støtte så kan han ikke gi meg det. Men han har vist før at han ikke kan støtte meg. Jeg satt hjemme i sofaen med angst og han bare satt og spilte på mob sin. Han har prøvd å få meg til å slutte med min tro også. Han er ikke opptatt av mitt liv utenom meg, dvs min sønn som er autist. Jeg skal få snakke med psykolog i morgen på dps. er sliten i kveld for jeg gråt voldsomt.

Anonymkode: 1dc55...116

Håper at du får hjelp av timen på DPS i dag. Jeg har nevnt det å vise respekt for hverandre i et sunt forhold. Et litt ledende spørsmål, men tenker du han viser deg respekt gjennom å overtale deg til å forlate din tro som har betydd mye for deg eller å ikke vise interesse for barnet ditt?

[Eva Sofie]

Det jeg funderer på, er om du har vært utsatt for omsorgssvikt, overgrep e.l. Du trenger ikke svare med detaljer m.m., men om ja, henger det hele litt mer sammen...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (25 minutter siden):

Det jeg funderer på, er om du har vært utsatt for omsorgssvikt, overgrep e.l. Du trenger ikke svare med detaljer m.m., men om ja, henger det hele litt mer sammen...

Hei ja jeg har blitt omsorg for seksuelle overgrep da jeg var 13 år med en eldre mann som varte i 2 år. Ble og mobbet mye fysisk og psykisk på skolen. Hadde og en bror som var eldre enn meg som drev psykisk og fysisk mot meg. Så jeg er blitt ganske skadet psykisk.  Jeg skal til psykolog på dps nå snart. Håper jeg får hjelp en periode nå. 

Anonymkode: 1dc55...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei ja jeg har blitt omsorg for seksuelle overgrep da jeg var 13 år med en eldre mann som varte i 2 år. Ble og mobbet mye fysisk og psykisk på skolen. Hadde og en bror som var eldre enn meg som drev psykisk og fysisk mot meg. Så jeg er blitt ganske skadet psykisk.  Jeg skal til psykolog på dps nå snart. Håper jeg får hjelp en periode nå. 

Anonymkode: 1dc55...116

Beklager utsatt for skulle det stå.

Anonymkode: 1dc55...116

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Det der så litt merkelig ut, men la gå... En god grunn til å opprettholde blokkeringen.

Håper at du får hjelp av timen på DPS i dag. Jeg har nevnt det å vise respekt for hverandre i et sunt forhold. Et litt ledende spørsmål, men tenker du han viser deg respekt gjennom å overtale deg til å forlate din tro som har betydd mye for deg eller å ikke vise interesse for barnet ditt?

Hei jeg var hos dps i dag og skal få støttebehandling fremover, så det er godt. Skal til sykepleieren min i morgen og. Han har ikke direkte overtalt meg til å forlate min tro, men han har snakket negativt om min tro og ikke trodd på mine opplevelser med Gud. At det jeg har opplevd har vært en naturlig årsak og ingen hjelp fra Gud. Men jeg vet sannheten og den er at jeg får hjelp. Han sier lite når jeg snakker om barnet mitt, som når jeg har besøkt han osv. Han spør ikke noe ang han heller når jeg har fortalt at jeg besøker han. Virker som han har bare fokusert på oss to og ikke noe annet. Nei han har ikke vist respekt for de tingene som er så viktige for meg. Og ja det har såret meg og gjort meg trist. Men så har jeg noen grusomme diagnoser, jeg har og avhengigpersonlighetsforstyrrelse, så jeg blir fort avhengig av andre, for å ikke være alene og føle meg alene. Og jeg forstår at siden jeg har den diagnosen og så er det ekstra vanskelig å kutte bånd, fordi jeg vil ikke være alene og da holder jeg heller ut i alle slags relasjoner selv om det ikke er bra for meg. Det er grusomt å ha det slik, for jeg er mye alene og har et lite nettverk. 

Anonymkode: 1dc55...116

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At det jeg har opplevd har vært en naturlig årsak og ingen hjelp fra Gud.

Legitim kritikk av Den Andre er ikke respektløst, tvert imot.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 timer siden):

Legitim kritikk av Den Andre er ikke respektløst, tvert imot.

Ok ja forstår og vet jo at ikke alle har sin tro, og det respekterer jeg, men det er greit å oppleve å ikke få respekt for at en har sin tro? 

Anonymkode: 1dc55...116

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok ja forstår og vet jo at ikke alle har sin tro, og det respekterer jeg, men det er greit å oppleve å ikke få respekt for at en har sin tro?

Det betyr ikke at en behandler ukritisk skal akseptere f.eks. overnaturlige eller antivitenskapelige forklaringer. Det hører ikke hjemme i et terapirom.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (54 minutter siden):

Det betyr ikke at en behandler ukritisk skal akseptere f.eks. overnaturlige eller antivitenskapelige forklaringer. Det hører ikke hjemme i et terapirom.

Snakker jo ikke om det i et terapirom men en som en var sammen med.

Anonymkode: 1dc55...116

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Snakker jo ikke om det i et terapirom men en som en var sammen med.

Det er ikke tydelig i teksten. Det fremstår som om det er sykepleieren som har sagt dette.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke tydelig i teksten. Det fremstår som om det er sykepleieren som har sagt dette.

Hun skrev til meg at hun spurte om han tvang meg til å gå fra min tro, så skrev eg nei ikke tvang, men så skrev jeg at han ikke tror på at jeg har fått hjelp av min tro og de opplevelsene jeg har opplevd er fra Gud. 

Anonymkode: 1dc55...116