Føler meg syk.

[stjernestøv]

Hver dag føler jeg meg ikke bra for tiden, det har vært sånn siden operasjonen. Jeg har stort sett vært inne siden det og i dag er det åtte uker siden, har ikke smerter men er ikke i form. Klarer ikke å skille rarhet og migrene heller, tar det så lang tid å psykisk komme seg etter en operasjon? Eller er det bare meg? 

[Kashmir-]

Er det ikke litt sånn du er uansett om det er noe konkret? At du ikke er i form og også føler deg rar? 

Jeg tenker at det ikke har noe med operasjonen å gjøre? 

Håper uansett du vil føle deg bedre snart. Kan ikke være noe godt å kjenne på dette uavhengig grunn. 

[stjernestøv]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Er det ikke litt sånn du er uansett om det er noe konkret? At du ikke er i form og også føler deg rar? 

Jeg tenker at det ikke har noe med operasjonen å gjøre? 

Håper uansett du vil føle deg bedre snart. Kan ikke være noe godt å kjenne på dette uavhengig grunn. 

Det er det jeg ikke vet, var det virkelig så ille som dette før operasjonen? Vet jo jeg har den rarheten og at jeg ikke pleier å være i form, uff liker ikke dette. 

Kanskje det er bare sånn jeg er da? 

Spørs om jeg blir bedre om det er sånn jeg pleier å være? Bare ser frem til å legge meg om kvelden, føler meg deprimert men det er vel negative symptomer. 

[Kashmir-]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Det er det jeg ikke vet, var det virkelig så ille som dette før operasjonen? Vet jo jeg har den rarheten og at jeg ikke pleier å være i form, uff liker ikke dette. 

Kanskje det er bare sånn jeg er da? 

Spørs om jeg blir bedre om det er sånn jeg pleier å være? Bare ser frem til å legge meg om kvelden, føler meg deprimert men det er vel negative symptomer. 

Ja, men det er jo bare inntrykk jeg har fått 🙂 og du har jo dine bedre dager også hvor du ikke bekynrer deg/ grubler så mye. 

[stjernestøv]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

Ja, men det er jo bare inntrykk jeg har fått 🙂 og du har jo dine bedre dager også hvor du ikke bekynrer deg/ grubler så mye. 

Ok  Det har vært lite gode dager etter operasjonen, før det kunne jeg ha gode dager. Forstår ingenting. Er jo helt kaputt. 

[Kayia]

stjernestøv skrev (21 minutter siden):

Det er det jeg ikke vet, var det virkelig så ille som dette før operasjonen? Vet jo jeg har den rarheten og at jeg ikke pleier å være i form, uff liker ikke dette. 

Kanskje det er bare sånn jeg er da? 

Spørs om jeg blir bedre om det er sånn jeg pleier å være? Bare ser frem til å legge meg om kvelden, føler meg deprimert men det er vel negative symptomer. 

Jeg kjenner også igjen denne beskrivelsen fra dine innlegg gjennom mange år.

Du sier jo med jevne mellomrom at du føler deg rar, svimmel og deprimert, og jeg har lagt merke til at du ofte tenker at det har med noe konkret utenfor å gjøre. Dett kan være vekt, mannens helse, huset eller som nå - en operasjon.

Jeg har derimot tenkt at det ikke handler om det som er utenfor, men at det er sånn du har det. Og at du svinger litt mellom bedre eller dårligere perioder. Og at stress ikke akkurat påvirker helsen din i positiv retning.

Jeg syns imidlertid ikke du har svingt så mye de siste to årene eller så. Jeg har opplevd deg som "friskere" og mer stabil faktisk. Det har virket på meg som at du lever mer i den virkelige verden og ikke kaver så mye med  alternative virkeligheter som du har hatt en tendens til å gjøre når du har surret og fusket med dosering av medisinene dine. Jeg syns også at du har framstått som mer positiv, konsruktiv og blid, selv om du opplever å være deprimert og "rar" (som du sier).

Vet ikke om dette er til hjelp   

Endret 16. januar 2024 av Kayia

[stjernestøv]

Kayia skrev (5 minutter siden):

Jeg kjenner også igjen denne beskrivelsen fra dine innlegg gjennom mange år.

Du sier jo med jevne mellomrom at du føler deg rar, svimmel og deprimert, og jeg har lagt merke til at du ofte tenker at det har med noe konkret utenfor å gjøre. Dett kan være vekt, mannens helse, huset eller som nå - en operasjon.

Jeg har derimot tenkt at det ikke handler om det som er utenfor, men at det er sånn du har det. Og at du svinger litt mellom bedre eller dårligere perioder. Og at stress ikke akkurat påvirker helsen din i positiv retning.

Jeg syns imidlertid ikke du har svingt så mye de siste to årene eller så. Jeg har opplevd deg som "friskere" og mer stabil faktisk. Det har virket på meg som at du lever mer i den virkelige verden og ikke kaver så mye med  alternative virkeligheter som du har hatt en tendens til å gjøre når du har surret og fusket med dosering av medisinene dine. Jeg syns også at du har framstått som mer positiv, konsruktiv og blid, selv om du opplever å være deprimert og "rar" (som du sier).

Vet ikke om dette er til hjelp   

Å jo det hjelper jo det  

Men da er det bare sånn jeg er da, det er bare så slitsomt å ha det sånn. Helst har jeg lyst å sove hele tiden men får ikke til å sove om dagen. 

Nei jeg er jo ikke psykotisk nå, likevel er alt tungt. Hvis jeg er mer positiv, konstruktiv og blid har jeg lite selvinnsikt. 

[Kayia]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Å jo det hjelper jo det  

Men da er det bare sånn jeg er da, det er bare så slitsomt å ha det sånn. Helst har jeg lyst å sove hele tiden men får ikke til å sove om dagen. 

Nei jeg er jo ikke psykotisk nå, likevel er alt tungt. Hvis jeg er mer positiv, konstruktiv og blid har jeg lite selvinnsikt. 

Jeg skjønner at det er slitsomt og at du så gjerne skulle hatt det stabilt rolig og godt. Kanskje det hjelper å sette pris på hvordan du har det nå, sammenlignet med periodene du har vært mye værre og hatt det mye vondere? Ta inn over det at noe er bedre også?  

[stjernestøv]

Kayia skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner at det er slitsomt og at du så gjerne skulle hatt det stabilt rolig og godt. Kanskje det hjelper å sette pris på hvordan du har det nå, sammenlignet med periodene du har vært mye værre og hatt det mye vondere? Ta inn over det at noe er bedre også?  

Det er det jeg føler fact mener, at nå har jeg det bedre nå som jeg ikke er psykotisk. Men vet ikke om det er så mye bedre, det er det. Det virker som at folk tror at så lenge jeg tar medisiner så har jeg det bra, det er ikke sant. Jeg sliter hver dag nå med rarhet og andre ting, i går følte jeg at jeg hadde bomull i hodet og dotter i ørene. Vival hjelp ikke heller. 

[Kayia]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Det er det jeg føler fact mener, at nå har jeg det bedre nå som jeg ikke er psykotisk. Men vet ikke om det er så mye bedre, det er det. Det virker som at folk tror at så lenge jeg tar medisiner så har jeg det bra, det er ikke sant. Jeg sliter hver dag nå med rarhet og andre ting, i går følte jeg at jeg hadde bomull i hodet og dotter i ørene. Vival hjelp ikke heller. 

Det høres ut som også fact mener at det kan være til hjelp å ta innover deg at det er sånn det er, og at det er sånn det blir, og ikke hige eller lengte etter at det skal bli veldig annerledes. Jeg har opplevd det som veldig slitsomt og vondt for deg å bli sykere, så det å unngå det framstår for meg som et godt grep for å få det så godt som mulig

Ha en fin kveld da du, jeg skal logge av laptop noen timer nå og finne på noe annet  

[stjernestøv]

Kayia skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som også fact mener at det kan være til hjelp å ta innover deg at det er sånn det er, og at det er sånn det blir, og ikke hige eller lengte etter at det skal bli veldig annerledes. Jeg har opplevd det som veldig slitsomt og vondt for deg å bli sykere, så det å unngå det framstår for meg som et godt grep for å få det så godt som mulig

Ha en fin kveld da du, jeg skal logge av laptop noen timer nå og finne på noe annet  

Ok. Får vel innfinne meg med tilværelsen da. 

Jo takk og ha en fin kveld der også  

[stjernestøv]

@kupton er det fordi jeg har tullet sånn med medisiner at jeg er som jeg er i dag? Har jeg ødelagt meg selv for alltid? 

[stjernestøv]

Eller er det risperdal som gjør meg sånn? Men sist uten medisiner klarte jeg nesten ikke gå, måtte støtte meg til ting og vegger. Da ble jeg redd husker jeg, hadde ikke hatt det sånn siden ungene var små. Så det er vel fysisk? Hvorfor hjelper risperdal på det? Kanskje jeg må slutte med risperdal for å føle meg bedre? Få tilbake livsgnisten? Eller var den der før? 

Endret 17. januar 2024 av stjernestøv

[stjernestøv]

Hvorfor må jeg være som dette? I morgen er vi bedt på middag og jeg vil ikke men må, svigermor ringte i dag og sa hun gledet seg sånn til vi kom. Og jeg som ikke er i form men av og til må man bare ut. Orker ikke være der så lenge. 

[stjernestøv]

Innimellom er livet sånn men det vil bedre seg og endre seg skrev sykepleieren, jaha. 

[Worrisome_plenty]

Høres ut som angst. Angst kan få deg til å føle deg uggen og uvel.

[stjernestøv]

Worriesome Plenty 2 skrev (4 minutter siden):

Høres ut som angst. Angst kan få deg til å føle deg uggen og uvel.

Ok. Da har jeg angst hele tiden. Og dessuten har jeg gått på en pakke risperdal istedenfor risperidon som jeg er vant til, han hadde skrevet ikke generisk bytte, måtte trygle apoteket om risperidon. den var mannen som hentet risperdal. 

[Worrisome_plenty]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ok. Da har jeg angst hele tiden. Og dessuten har jeg gått på en pakke risperdal istedenfor risperidon som jeg er vant til, han hadde skrevet ikke generisk bytte, måtte trygle apoteket om risperidon. den var mannen som hentet risperdal. 

Angst kan man ha hele tiden.

[stjernestøv]

Worriesome Plenty 2 skrev (1 minutt siden):

Angst kan man ha hele tiden.

Ja det er en Helvetes ting. Her en dag hjalp ikke vival heller. Og dessuten vet jeg at jeg ikke skal ta det heller, tar om kvelden. Da roer den meg. 

[stjernestøv]

Skulle på mammografi den dagen jeg tok vival og det ikke hjalp, jeg var like rar og alt var uvirkelig.