Lett agitert depresjon

[ISW]

Jeg har forsøkt å lære meg så godt jeg kan å ikke monitorere humør eller engstelse. Før laget jeg et sabla rabalder av at jeg hadde sånne eller slike symptomer, enten jeg følte meg nummen, trist, engstelig, sint, oppspilt eller hva som helst. Det gikk vel så langt at jeg fikk tvangstanker om depressivitet (f.eks. en tanke om at jeg var verdiløs og ikke fortjente å leve - jeg ble redd for den men jeg skjønte at det ikke var riktig, i motsetning til om jeg faktisk var deprimert). Sånn er det å ha en slags helseangst for psykisk lidelse.

Men jeg tror bare at vi som har litt utfordringer, selv om vi er godt behandlet, aldri blir 100% symptomfrie. Det heter seg jo at den dagen du ikke kjenner på noen fysiske vondter eller ubehag, da er du død. Det er kanskje sånn med psykisk helse også?

 

 

[Glitter]

ISW skrev (25 minutter siden):

Jeg har forsøkt å lære meg så godt jeg kan å ikke monitorere humør eller engstelse. Før laget jeg et sabla rabalder av at jeg hadde sånne eller slike symptomer, enten jeg følte meg nummen, trist, engstelig, sint, oppspilt eller hva som helst. Det gikk vel så langt at jeg fikk tvangstanker om depressivitet (f.eks. en tanke om at jeg var verdiløs og ikke fortjente å leve - jeg ble redd for den men jeg skjønte at det ikke var riktig, i motsetning til om jeg faktisk var deprimert). Sånn er det å ha en slags helseangst for psykisk lidelse.

Men jeg tror bare at vi som har litt utfordringer, selv om vi er godt behandlet, aldri blir 100% symptomfrie. Det heter seg jo at den dagen du ikke kjenner på noen fysiske vondter eller ubehag, da er du død. Det er kanskje sånn med psykisk helse også?

 

 

Ja det kan hende man kan få det. Men jeg er ikke inne i en periode med normalvariasjon og overmonitorering. Min mor merket at jeg ikke var meg selv før jeg selv gjorde det, og jeg selv merket det vel i helgen da hun var på besøk, så ble det verre fra mandag av og siden har det fortsatt. 

Vet jo at medisiner ikke tar hundre%, men innimellom kan det bli litt for mye, og da kan jeg bli redd for å bli veldig dårlig. Jeg blir ikke en bra person når jeg har det sånn her. Så jeg holder meg for meg selv. 

[Gjest Vendi]

Glitter skrev (26 minutter siden):

Ja det kan hende man kan få det. Men jeg er ikke inne i en periode med normalvariasjon og overmonitorering. Min mor merket at jeg ikke var meg selv før jeg selv gjorde det, og jeg selv merket det vel i helgen da hun var på besøk, så ble det verre fra mandag av og siden har det fortsatt. 

Vet jo at medisiner ikke tar hundre%, men innimellom kan det bli litt for mye, og da kan jeg bli redd for å bli veldig dårlig. Jeg blir ikke en bra person når jeg har det sånn her. Så jeg holder meg for meg selv. 

Mulig jeg krisemaksimerer her nå, men er litt bekymret for deg. Tror du bør bestille deg en akuttime i morgen sånn at legen kan vurdere deg. Fortell ham/henne hvordan du har det. Er jo ingen grunn til å ha det sånn som du har det nå hvis du kan få hjelp til å mildne eller få bort symptomene  Og ikke tenk på at du er masete ovenfor legen. Legen er til for å hjelpe pasientene sine. Noen ganger er det jo sånn at flere ting kan oppstå på samme tid, og da trenger man jo hyppigere kontakt en periode. Tror ikke at legen vil tenke at du er masete. 

Endret 15. februar av Vendi

[Gjest Vendi]

Nå ser jeg at innlegget mitt over her virker litt rart når jeg kommer inn på dette med "masing" 😅 Men skrev det fordi du svarte meg et annet sted her at du var redd for å virke masete ovenfor legen. 

[Glitter]

Vendi skrev (58 minutter siden):

Mulig jeg krisemaksimerer her nå, men er litt bekymret for deg. Tror du bør bestille deg en akuttime i morgen sånn at legen kan vurdere deg. Fortell ham/henne hvordan du har det. Er jo ingen grunn til å ha det sånn som du har det nå hvis du kan få hjelp til å mildne eller få bort symptomene  Og ikke tenk på at du er masete ovenfor legen. Legen er til for å hjelpe pasientene sine. Noen ganger er det jo sånn at flere ting kan oppstå på samme tid, og da trenger man jo hyppigere kontakt en periode. Tror ikke at legen vil tenke at du er masete. 

Du er god. ❤️ Jeg føler dog ikke at jeg trenger medisinsk hjelp til dette akkurat nå i hvert fall. Men jeg skal passe på. Og selv om jeg har bedt mamma om avstand akkurat nå så har vi avtalt at hun ringer innimellom.

Vendi skrev (18 minutter siden):

Nå ser jeg at innlegget mitt over her virker litt rart når jeg kommer inn på dette med "masing" 😅 Men skrev det fordi du svarte meg et annet sted her at du var redd for å virke masete ovenfor legen. 

Hehe ja jeg føler meg masete. Hadde dialog med han senest i dag i forbindelse med at jeg har hatt fire runder med noe som ligner på moderate smerteanfall på høyre side, så jeg lurte på hvor mange slike runder er greit før man undersøker gallestein. Da beklaget jeg meg for å ta kontakt. Jeg hadde kontakt med han forrige uke også, men har glemt hva det gjaldt. Har innimellom slike diffuse plager så det pluss det psykiske føler jeg blir mye kontakt. 

[Gjest Krøll47]

Glitter skrev (9 timer siden):

Hehe ja, det hjelper sikkert på. 😛

Det kan hende, men den type sinne jeg har nå har jeg ikke hver gang jeg er deprimert. 

Jeg har lest at agitert depresjon har høyere sannsynlighet for å begå selvmord. Så agitasjon er ikke noe alle har ved sine depresjoner. 

Jeg har lest at det er blandet tilstand med depressiv tankegang, svekket kognitiv fungering og samtidig høyt energinivå (+ flere kjennetegn på "mørk hypomani") som er den tilstanden med høyest selvmordsfare. Det er en slags depresjon, ja, men iblandet symptomer fra den maniske siden, f.eks impulsivitet, agitasjon og et høyt energinivå. Sier jo ikke at DET ER DEG, men kanskje noe å vurdere?

 

Endret 15. februar av Krøll47

[Gjest Vendi]

ISW skrev (3 timer siden):

Jeg har forsøkt å lære meg så godt jeg kan å ikke monitorere humør eller engstelse. Før laget jeg et sabla rabalder av at jeg hadde sånne eller slike symptomer, enten jeg følte meg nummen, trist, engstelig, sint, oppspilt eller hva som helst. Det gikk vel så langt at jeg fikk tvangstanker om depressivitet (f.eks. en tanke om at jeg var verdiløs og ikke fortjente å leve - jeg ble redd for den men jeg skjønte at det ikke var riktig, i motsetning til om jeg faktisk var deprimert). Sånn er det å ha en slags helseangst for psykisk lidelse.

Men jeg tror bare at vi som har litt utfordringer, selv om vi er godt behandlet, aldri blir 100% symptomfrie. Det heter seg jo at den dagen du ikke kjenner på noen fysiske vondter eller ubehag, da er du død. Det er kanskje sånn med psykisk helse også?

 

 

Jeg tror nok det kan være sånn med psykisk helse også. Den dagen man ikke kjenner noe "aktivitet" i tankene og følelsene er man død.. 😆

Jeg kjenner meg igjen i det å monitorere seg selv, selv om vi ikke har samme lidelse. Jeg har vært ram på det jeg også. Vært obs på hvert minste symptom (nesten da) og lurt på om jeg er på vei opp eller ned, eller om jeg allerede har havnet i en episode. På den annen side så blir man jo opplært til å holde et øye med symptomer (i alle fall i psykoedukasjon for bipolar). Det kan være litt slitsomt, og det er først i den seinere tid at jeg har blitt bedre på det (håper jeg 😉)

[Glitter]

Krøll47 skrev (10 timer siden):

Jeg har lest at det er blandet tilstand med depressiv tankegang, svekket kognitiv fungering og samtidig høyt energinivå (+ flere kjennetegn på "mørk hypomani") som er den tilstanden med høyest selvmordsfare. Det er en slags depresjon, ja, men iblandet symptomer fra den maniske siden, f.eks impulsivitet, agitasjon og et høyt energinivå. Sier jo ikke at DET ER DEG, men kanskje noe å vurdere?

 

Jeg tror ikke jeg er i en blandet tilstand. Men det høres jo litt logisk ut at selvmordsfare er høy da for man har handlingskraft i seg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg er i en blandet tilstand. Men det høres jo litt logisk ut at selvmordsfare er høy da for man har handlingskraft i seg. 

Du merker om du er i blandet tilstand med suicidfare. Da kan du eventuelt kontakte lege som kan vurdere deg. Før det er det ingen grunn til å be om hjelp, svinginger i BP og milde episoder gjennom medisin er å forvente 

Anonymkode: 821b7...e6b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du merker om du er i blandet tilstand med suicidfare. Da kan du eventuelt kontakte lege som kan vurdere deg. Før det er det ingen grunn til å be om hjelp, svinginger i BP og milde episoder gjennom medisin er å forvente 

Anonymkode: 821b7...e6b

Jeg har ikke ment at jeg er i blandet episode heller så ser ikke at jeg trenger å bli fortalt at jeg ikke er det. Alt jeg lurte på i denne tråden var om agitert depresjon var vanlig å slite med ved bipolar fordi det har jeg slitt med mange ganger før. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (21 timer siden):

Jeg har ikke ment at jeg er i blandet episode heller så ser ikke at jeg trenger å bli fortalt at jeg ikke er det. Alt jeg lurte på i denne tråden var om agitert depresjon var vanlig å slite med ved bipolar fordi det har jeg slitt med mange ganger før. 

Beklager det var til brukeren som komme terte på dette og ikke til deg. Du har ikke påstått noe sånt eller lurt på noe i den retning

Anonymkode: 821b7...e6b

[Glitter]

Det er forferdelig å ha det sånn her. Har vært våken i en time og et sterkt sinne raser konstant i kroppen. Ligger bare på sofaen med hunden ved siden av meg som ikke gjør noe dumt akkurat nå, likevel er jeg nesten rasende på henne. Denne morgenstunden er vanligvis favorittstunden min i løpet av hele dagen og jeg bruker absolutt ikke å gå rundt og være rasende på hunden. Nå kom hun og la seg oppå meg, men jeg vil ikke ha nærhet. Vanligvis er nærhet fra hunden noe som roer ned og trøster. 

Kan det hjelpe med vival? Men er det en dum ting å ta vival for? 

[frosken]

Glitter skrev (4 timer siden):

Det er forferdelig å ha det sånn her. Har vært våken i en time og et sterkt sinne raser konstant i kroppen. Ligger bare på sofaen med hunden ved siden av meg som ikke gjør noe dumt akkurat nå, likevel er jeg nesten rasende på henne. Denne morgenstunden er vanligvis favorittstunden min i løpet av hele dagen og jeg bruker absolutt ikke å gå rundt og være rasende på hunden. Nå kom hun og la seg oppå meg, men jeg vil ikke ha nærhet. Vanligvis er nærhet fra hunden noe som roer ned og trøster. 

Kan det hjelpe med vival? Men er det en dum ting å ta vival for? 

Jeg synes du skal få en time hos fastlegen og drøfte situasjonen. Det ser ut som om du bruker ganske mye energi nå på å monitorere sinnsstemningen din - og at det kommer på toppen av frustrasjonen du er preget av. Da kan det være godt med en sparringpartner. 

Håper du og Mia får en ok lørdag:-)

[Glitter]

frosken skrev (16 minutter siden):

Jeg synes du skal få en time hos fastlegen og drøfte situasjonen. Det ser ut som om du bruker ganske mye energi nå på å monitorere sinnsstemningen din - og at det kommer på toppen av frustrasjonen du er preget av. Da kan det være godt med en sparringpartner. 

Håper du og Mia får en ok lørdag:-)

Jeg bruker ikke masse energi på å monitorere den. Som om at jeg overdriver. Jeg observerer at den ikke er bra. Det høres ut som at du ikke tar meg alvorlig. Men jeg har en mor som merker det også at jeg ikke er i form. Det er kjempetungt å kjenne på et sånt konstant sinne i en hel uke. Det er ikke vanlig. Spesielt med tanke på at jeg har en valp som jeg er nødt til å ha tålmodighet til. Som biter hele tiden, hopper hundre ganger på bordet osv. 

Jeg orker ikke bestille time hos legen bare for en kort prat. Han har det travelt og jeg føler meg masete.

Takk. Jeg prøver. Har allerede gått motbakketur, trent henne litt og dusjet henne. Har tenkt til å lage meg pizza i dag. 

Endret 17. februar av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg bruker ikke masse energi på å monitorere den. Som om at jeg overdriver. Jeg observerer at den ikke er bra. Det høres ut som at du ikke tar meg alvorlig. Men jeg har en mor som merker det også at jeg ikke er i form. Det er kjempetungt å kjenne på et sånt konstant sinne i en hel uke. Det er ikke vanlig. Spesielt med tanke på at jeg har en valp som jeg er nødt til å ha tålmodighet til. Som biter hele tiden, hopper hundre ganger på bordet osv. 

Jeg orker ikke bestille time hos legen bare for en kort prat. Han har det travelt og jeg føler meg masete.

Takk. Jeg prøver. Har allerede gått motbakketur, trent henne litt og dusjet henne. Har tenkt til å lage meg pizza i dag. 

Nå misforsto du meg. Jeg mente det jeg skrev, ikke noe annet. At det er strevsomt å oppleve vanskelige symptomer og at det er en fordel å kunne diskutere det med helsepersonell.

[Glitter]

frosken skrev (31 minutter siden):

Nå misforsto du meg. Jeg mente det jeg skrev, ikke noe annet. At det er strevsomt å oppleve vanskelige symptomer og at det er en fordel å kunne diskutere det med helsepersonell.

Okei. Jeg forstår ikke alltid hva du mener. Men det var bra.  Ja det er sikkert en fordel det, men jeg føler meg til bry når jeg kontakter han.

Håper at det bare skal gå over av seg selv. 

[frosken]

Glitter skrev (54 minutter siden):

Okei. Jeg forstår ikke alltid hva du mener. Men det var bra.  Ja det er sikkert en fordel det, men jeg føler meg til bry når jeg kontakter han.

Håper at det bare skal gå over av seg selv. 

Det kan godt hende det går over av seg selv, men jeg tror ikke fastlegen din synes du er til bry. Akkurat som alle andre, så tror jeg han gleder over seg den store fremgangen du har hatt:-) Ville overraske meg veldig, om han ikke ønsker å støtte deg som best han kan!

[Glitter]

frosken skrev (2 minutter siden):

Det kan godt hende det går over av seg selv, men jeg tror ikke fastlegen din synes du er til bry. Akkurat som alle andre, så tror jeg han gleder over seg den store fremgangen du har hatt:-) Ville overraske meg veldig, om han ikke ønsker å støtte deg som best han kan!

Ja, det er jo sant det. Han sa det var koselig å se sist vi snakket, men så har jeg vært på e-konsultasjon med han 2-3 ganger etterpå det så jeg føler jeg har vært masete. Det har vært forskjellig tema hver gang da. 

Men jeg ser det an en stund jeg. Prøve å ignorere det og bare fortsette å fungere hver dag. 

[frosken]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ja, det er jo sant det. Han sa det var koselig å se sist vi snakket, men så har jeg vært på e-konsultasjon med han 2-3 ganger etterpå det så jeg føler jeg har vært masete. Det har vært forskjellig tema hver gang da. 

Men jeg ser det an en stund jeg. Prøve å ignorere det og bare fortsette å fungere hver dag. 

Håper kontaktene dine i kommunen rekker å komme innom det i uka som kommer da. Så har du i alle fall noen å lufte det litt med. 

 

[Glitter]

frosken skrev (Akkurat nå):

Håper kontaktene dine i kommunen rekker å komme innom det i uka som kommer da. Så har du i alle fall noen å lufte det litt med. 

 

Ja det håper jeg også. Etter neste uke har jeg kun oppfølging en gang per uke neste tre uker, av det faste i hvert fall. Har jo en ruskonsulent også, men hun er ung og uerfaren så det er mer som å snakke med en venninne. Uten at hun er det da. Poenget mitt er at det blir tre uker med kun en time oppfølging i uka som jeg vet om. Det er litt dumt når det er den eneste menneskelige kontakten jeg har. Men jeg får vel klare det også.