Vi har signert kontrakt på hus

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (35 minutter siden):

Vet du hva? At du er den klokeste personen jeg vet om her inne. Hvorfor skriver du dette? Kontrakten er signert? Så ingen vei tilbake.

Javel. Og nå klør jeg meg i hodet! 

Hva slags svar er dette?? 

Et trøste svar når man egentlig synes at vedkommende har gjort noe dumt

Anonymkode: 76567...6d7

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Et trøste svar når man egentlig synes at vedkommende har gjort noe dumt

Anonymkode: 76567...6d7

Hva mener du? 

Ps. Ok

Det tar litt tid her.... iblant.

Ok 🙃

Endret 20. februar 2024 av Kashmir

[Fru2020]

Hei og hå. 

Jeg er selvfølgelig ikke blind for at dette kommer raskt på. Sett utenfra er det jo et helt enormt steg å ta etter bare et halvt år. Men kjærligheten tar av og til noen andre veier enn den mest allment godkjente.

Jeg er ikke blind for at det kommer til å bli utfordringer. Det får alle par. Jeg er ikke blind for at dette blir en omveltning for de to guttene som flytter sammen med oss.

Samtidig vet vi to mange ting både om hverandre, men ikke minst om våre barn og livet de lever i, som gjør at vi er ganske trygge på at dette er et godt valg for oss alle.

For å være helt ærlig så tror jeg dette vil gagne sønnen min, minst like mye som meg. Mange av dere kjenner historien min og med det kan dere sette dere inn i hvilket mannlig forbilde min sønn lever med. For sønnen min har det jo vært en stor gave å få være i besøkshjem og få ha kontakt med en annen voksen mann. Nå skal han få dele hjem, med en trygg voksen mann som ikke bare kan vise han hvordan man kan være som en velfungerende mann, men også hvordan et normalt kjærlighetsforhold mellom en mann og en kvinne kan være. Jeg tror det kan være gull.

Og så er det en million andre grunner til at dette er et valg jeg har valgt og ta 🙂

Selv folk som har en fucked up historie kan ta gode valg. Husk at jeg i nesten førti av mine femogførti år har vært svært velfungerende😉

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Hei og hå. 

Jeg er selvfølgelig ikke blind for at dette kommer raskt på. Sett utenfra er det jo et helt enormt steg å ta etter bare et halvt år. Men kjærligheten tar av og til noen andre veier enn den mest allment godkjente.

Jeg er ikke blind for at det kommer til å bli utfordringer. Det får alle par. Jeg er ikke blind for at dette blir en omveltning for de to guttene som flytter sammen med oss.

Samtidig vet vi to mange ting både om hverandre, men ikke minst om våre barn og livet de lever i, som gjør at vi er ganske trygge på at dette er et godt valg for oss alle.

For å være helt ærlig så tror jeg dette vil gagne sønnen min, minst like mye som meg. Mange av dere kjenner historien min og med det kan dere sette dere inn i hvilket mannlig forbilde min sønn lever med. For sønnen min har det jo vært en stor gave å få være i besøkshjem og få ha kontakt med en annen voksen mann. Nå skal han få dele hjem, med en trygg voksen mann som ikke bare kan vise han hvordan man kan være som en velfungerende mann, men også hvordan et normalt kjærlighetsforhold mellom en mann og en kvinne kan være. Jeg tror det kan være gull.

Og så er det en million andre grunner til at dette er et valg jeg har valgt og ta 🙂

Selv folk som har en fucked up historie kan ta gode valg. Husk at jeg i nesten førti av mine femogførti år har vært svært velfungerende😉

Der går fort fram uansett,  og han vet om dine utfordringer. Det er to barn i bildet her. Hva er kjæresten din sin historie?

Vel. Jeg håper oppriktig at det går bra, og at du ikke 'bare håper!"

Oppdater og lykke til! 🙂

[Fru2020]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Der går fort fram uansett,  og han vet om dine utfordringer. Det er to barn i bildet her. Hva er kjæresten din sin historie?

Vel. Jeg håper oppriktig at det går bra, og at du ikke 'bare håper!"

Oppdater og lykke til! 🙂

Jeg forteller selvfølgelig ikke om kjæresten min sin historie. Men ja han vet om min historie og jeg vet om hans.

Har du vært gift noen gang? Da vet du i så fall at det alltid dreier seg om noe man håper og tror på. Man kan aldri vite. Kjærlighet er noe man velger å sette sin lit til uten garantier. Det er det som er skummelt med og nydelig med å bestemme seg for å leve livet sammen❤️

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Jeg forteller selvfølgelig ikke om kjæresten min sin historie. Men ja han vet om min historie og jeg vet om hans.

Har du vært gift noen gang? Da vet du i så fall at det alltid dreier seg om noe man håper og tror på. Man kan aldri vite. Kjærlighet er noe man velger å sette sin lit til uten garantier. Det er det som er skummelt med og nydelig med å bestemme seg for å leve livet sammen❤️

Hm. Du forteller selvfølgelig ikke din kjæreste sin historie?

Ok. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (12 minutter siden):

Jeg forteller selvfølgelig ikke om kjæresten min sin historie. Men ja han vet om min historie og jeg vet om hans.

Har du vært gift noen gang? Da vet du i så fall at det alltid dreier seg om noe man håper og tror på. Man kan aldri vite. Kjærlighet er noe man velger å sette sin lit til uten garantier. Det er det som er skummelt med og nydelig med å bestemme seg for å leve livet sammen❤️

Du virker veldig naiv, og det er helt iorden så lenge du bare har deg selv.
Men du har en sønn, som kanskje hadde trengt litt ro og stabilitet etter flere turbulente år der du har vært syk.

 

Anonymkode: 76567...6d7

[Vhanja]

Ja, det går fort, men noen ganger er det helt riktig.

Samboer og jeg gjorde heller ikke ting "etter boka". Vi møttes på en chattegruppe (for mange herrens år siden da det var en ting) og fant tonen. Etterhvert chattet vi privat og sendte masse SMS. Han bodde på en annen kant av landet og jeg reiste opp til ham en helg i oktober for å finne ut om dette var noe.

Etter den helgen flyttet han inn til meg i romjulen, to måneder senere. 

Vi er nå fortsatt sammen i et trygt, stabilt og lykkelig forhold, nitten år senere.

[ISW]

Dette er nok ikke svaret du ville ha, og jeg vil først av alt gratulere deg med hus og etterhvert samboer. 

Men jeg deler noen av Kashmir sine bekymringer om at dette kan ha gått i overkant raskt. Jeg er kanskje litt bekymret for at du har slitt med sykdom i noen år, og når du er på bedringens vei haster det på en måte med å komme seg i gang med livet igjen og man skal kanskje ta litt igjen for "det tapte"? På en annen side virker det som du har funnet en bra mann, og jeg håper bare han fortsatt er det etter at dere har blitt samboere. Nå har dere jo allerede kjøpt huset, så det har kanskje uansett ikke noe særlig for seg å gruble på om avgjørelsen var rett.

Imidlertid ville jeg sørget for å ha alt det formelle på plass, en ryddig samboeravtale og en eierbrøk som er rettferdig, det samme med finansiering. Selv om det ikke er noe hyggelig å planlegge for dårlige dager, er det utrolig lurt.

 

[Grendel]

Kashmir skrev (9 timer siden):

Vet du hva? At du er den klokeste personen jeg vet om her inne. Hvorfor skriver du dette? Kontrakten er signert? Så ingen vei tilbake.

Javel. Og nå klør jeg meg i hodet! 

Hva slags svar er dette?? 

Takk, tror jeg.

Hva mener du hun bør gjøre?

[Kashmir-]

Grendel skrev (Akkurat nå):

Takk, tror jeg.

Hva mener du hun bør gjøre?

Nei, jeg vet ikke. Jeg er kanskje litt for direkte her, men jeg blir jo oppriktig bekymret. Som sagt har jeg sans for hi. Det har jeg virkelig, men jeg tenker på tidligere forhold og sønnen her. 

Det er ikke så mye å få gjort nå da, men håper bare inderlig at han er en ålreit fyr i lengden også!  Og at hun kommer seg bort fort om han viser seg å ikke være det. 

Mem jeg ser jeg virler pessimistisk, så jeg håper jo at det går bra! 

[Lillemus]

Fru2020 skrev (10 timer siden):

Jeg forteller selvfølgelig ikke om kjæresten min sin historie. Men ja han vet om min historie og jeg vet om hans.

Har du vært gift noen gang? Da vet du i så fall at det alltid dreier seg om noe man håper og tror på. Man kan aldri vite. Kjærlighet er noe man velger å sette sin lit til uten garantier. Det er det som er skummelt med og nydelig med å bestemme seg for å leve livet sammen❤️

Jeg er enig med de som sier at dette har gått veldig fort, men samtidig er det jo 15 mnd til huset er klart og dere blir samboere på ordentlig så dere har jo fremdeles god tid til å bli skikkelig kjent før dere flytter sammen.  Men lytt til det ISW sier og ta samboerkontrakt og økonomi på alvor!

[Ekstra]

Jeg heier på @Fru2020 og ønsker lykke til 💘

[Babette]

Jeg tror ikke jeg har svart på eller kommentert dine innlegg tidligere. Men jeg har lest mye av det du har skrevet, og du skal vite at du imponerer meg stort, med ditt mot, din åpenhet og måten du har tatt tak i helseutfordringene på.

Nå er jeg glad for at du har funnet kjærligheten og våger å satse. Jeg kan også tenke meg at det gir trygghet og ro å vite at dere har forpliktet dere til hverandre gjennom å kjøpe hus sammen. Og dere har god tid til å planlegge og bli enda bedre kjent med hverandre.

Ofte kan det å glede seg til noe være nesten like fint som det man gleder seg til. Nå får dere anledning til dette i mange måneder.

Jeg tror også at med din livserfaring er det ikke aktuelt å gi opp i første motbakke.

Samboerkontrakt og ryddighet i andre formaliteter og juridiske forhold er gode tips.

 

 

[Fru2020]

Vhanja skrev (5 timer siden):

Ja, det går fort, men noen ganger er det helt riktig.

Samboer og jeg gjorde heller ikke ting "etter boka". Vi møttes på en chattegruppe (for mange herrens år siden da det var en ting) og fant tonen. Etterhvert chattet vi privat og sendte masse SMS. Han bodde på en annen kant av landet og jeg reiste opp til ham en helg i oktober for å finne ut om dette var noe.

Etter den helgen flyttet han inn til meg i romjulen, to måneder senere. 

Vi er nå fortsatt sammen i et trygt, stabilt og lykkelig forhold, nitten år senere.

Morsomt at dere også vart kjappe. Sånn er det noen ganger. Eksmannen min flyttet inn hos meg offisielt første dagen etter første kyss og offisielt etter en måned. Vi var godt i 19år🙂

ISW skrev (4 timer siden):

Dette er nok ikke svaret du ville ha, og jeg vil først av alt gratulere deg med hus og etterhvert samboer. 

Men jeg deler noen av Kashmir sine bekymringer om at dette kan ha gått i overkant raskt. Jeg er kanskje litt bekymret for at du har slitt med sykdom i noen år, og når du er på bedringens vei haster det på en måte med å komme seg i gang med livet igjen og man skal kanskje ta litt igjen for "det tapte"? På en annen side virker det som du har funnet en bra mann, og jeg håper bare han fortsatt er det etter at dere har blitt samboere. Nå har dere jo allerede kjøpt huset, så det har kanskje uansett ikke noe særlig for seg å gruble på om avgjørelsen var rett.

Imidlertid ville jeg sørget for å ha alt det formelle på plass, en ryddig samboeravtale og en eierbrøk som er rettferdig, det samme med finansiering. Selv om det ikke er noe hyggelig å planlegge for dårlige dager, er det utrolig lurt.

 

Takk🙂

Jeg synes du har gode refleksjoner. Jeg hadde selvfølgelig ventet å få reaksjoner på at dette går fort. Det går fort. Menn husk at jeg har ikke vært innlagt på to år. Til sommeren er det ett år siden jeg avsluttet hos DPS. Dette er ikke direkte fra sykdom til nytt liv. Jeg har fått tid til å lande. 

Vi hadde ikke kjøpt nå hadde det ikke vært fordi huset vi har kjøpt var så perfekt for guttene våre. Det er sjelden det legges ut slike hus i vår prisklasser. Huset har tre stuer. Det vil si at hvis de ikke blir verdens beste venner så blir de ikke tvunget til å leve oppi hverandre. Vi får god plass.

Vi har diskutert økonomi grundig med banken. Jeg kommer til å eie en større andel av huset enn han fordi jeg har en større andel egenkapital og så kommer han til å gradvis betale seg opp i eierbrøk til vi bor femti prosent.

Jeg hadde aldri blitt samboer uten en kontrakt. 

Lillemus skrev (2 timer siden):

Jeg er enig med de som sier at dette har gått veldig fort, men samtidig er det jo 15 mnd til huset er klart og dere blir samboere på ordentlig så dere har jo fremdeles god tid til å bli skikkelig kjent før dere flytter sammen.  Men lytt til det ISW sier og ta samboerkontrakt og økonomi på alvor!

Det er det det er. Det er faktisk veldig lenge til. Vi har veldig god tid til å vokse sammen som et lag. De to guttene er faktisk begge giret på dette så det er jo et godt utgangspunkt for et første møte mellom de to. 

Babette skrev (30 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg har svart på eller kommentert dine innlegg tidligere. Men jeg har lest mye av det du har skrevet, og du skal vite at du imponerer meg stort, med ditt mot, din åpenhet og måten du har tatt tak i helseutfordringene på.

Nå er jeg glad for at du har funnet kjærligheten og våger å satse. Jeg kan også tenke meg at det gir trygghet og ro å vite at dere har forpliktet dere til hverandre gjennom å kjøpe hus sammen. Og dere har god tid til å planlegge og bli enda bedre kjent med hverandre.

Ofte kan det å glede seg til noe være nesten like fint som det man gleder seg til. Nå får dere anledning til dette i mange måneder.

Jeg tror også at med din livserfaring er det ikke aktuelt å gi opp i første motbakke.

Samboerkontrakt og ryddighet i andre formaliteter og juridiske forhold er gode tips.

 

 

Takk for et veldig fint innlegg. Ja dette gjør godt. Jeg kan se for meg livet vårt sammen. Jeg ser ikke et glansbilde. Jeg har vært ute en vinternatt. Men jeg har funnet en kjæreste som rommer følelsene mine, viser at han respekterer meg, hjelper meg med å gi meg et nytt perspektiv når jeg låser meg, og som bader meg i kjærlighet. Det er veldig fint. Jeg vet at når man flytter sammen kommer det mange hverdager. Men vi har et veldig fint utgangspunkt.

 

[ISW]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

eg kommer til å eie en større andel av huset enn han fordi jeg har en større andel egenkapital og så kommer han til å gradvis betale seg opp i eierbrøk til vi bor femti prosent.

Denne er tricky.

Noen problemstillinger: Når skal transaksjonen skje (hvor eierbrøken endres)? Til hvilken pris? Kjøpesum, kjøpesum korrigert for verdiendringer, til ny takst eller til kjøpesum korrigert for inflasjon? Husk at eierbrøk er registrert i grunnboken og kan ikke uten videre endres uten at det re-tinglyses og da skal banken også si sitt. Det er langt enklere å endre på et lån enn på eierforholdene.

Min anbefaling er egentlig at dere bare beholder eierbrøken ved kjøpstidspunktet.

[Ekstra]

ISW skrev (Akkurat nå):

Denne er tricky.

Noen problemstillinger: Når skal transaksjonen skje (hvor eierbrøken endres)? Til hvilken pris? Kjøpesum, kjøpesum korrigert for verdiendringer, til ny takst eller til kjøpesum korrigert for inflasjon? Husk at eierbrøk er registrert i grunnboken og kan ikke uten videre endres uten at det re-tinglyses og da skal banken også si sitt. Det er langt enklere å endre på et lån enn på eierforholdene.

Min anbefaling er egentlig at dere bare beholder eierbrøken ved kjøpstidspunktet.

Jeg ville tenkt at en god løsning kunne være å eie 50 % og opprette en låneavtale mellom de to. Det gjør det mye enklere når det f.eks. gjelder fordeling av kostnader ved oppgraderinger i huset, og begge har samme interesse og fordel av verdistigning (alt -fall). Dette forutsetter selvfølgelig at den som har minst EK har råd til å betjene et slikt lån.

[Fru2020]

ISW skrev (10 minutter siden):

Denne er tricky.

Noen problemstillinger: Når skal transaksjonen skje (hvor eierbrøken endres)? Til hvilken pris? Kjøpesum, kjøpesum korrigert for verdiendringer, til ny takst eller til kjøpesum korrigert for inflasjon? Husk at eierbrøk er registrert i grunnboken og kan ikke uten videre endres uten at det re-tinglyses og da skal banken også si sitt. Det er langt enklere å endre på et lån enn på eierforholdene.

Min anbefaling er egentlig at dere bare beholder eierbrøken ved kjøpstidspunktet.

Det var de i banken som anbefalte oss å gjøre det slik. Men jeg leste igår at da må vi få megler til å registrere dette i papirene. Men meningen er jo at kjæresten gradvis skal jobbe seg opp til femti prosent. Det vil si betale meg det som jeg har betalt mer enn han.

Jeg kjenner jeg må bruke litt tid til å sette meg inn i dette. Han tjener endel mer enn meg så det blir muligens naturlig at han betaler mer enn meg i hverdagen. Da tenker jeg at jeg ikke skal være smålig. Men om det blir slutt vil jeg sikre meg at jeg får ut det jeg kom inn med.

Ekstra skrev (7 minutter siden):

Jeg ville tenkt at en god løsning kunne være å eie 50 % og opprette en låneavtale mellom de to. Det gjør det mye enklere når det f.eks. gjelder fordeling av kostnader ved oppgraderinger i huset, og begge har samme interesse og fordel av verdistigning (alt -fall). Dette forutsetter selvfølgelig at den som har minst EK har råd til å betjene et slikt lån.

Lånet er regnet utifra den samlede egenkapitalen. Vet ikke om det spiller inn, og at kjæresten ikke kan få et lån alene på samme sum. Jeg vet ikke helt. Jeg bare godtok anbefalingene fra banken egentlig. Iallfall som et utgangspunkt. Og så må vi bruke litt tid på å sette oss inn i det. 

[ISW]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Det var de i banken som anbefalte oss å gjøre det slik. Men jeg leste igår at da må vi få megler til å registrere dette i papirene. Men meningen er jo at kjæresten gradvis skal jobbe seg opp til femti prosent. Det vil si betale meg det som jeg har betalt mer enn han.

Jeg kjenner jeg må bruke litt tid til å sette meg inn i dette. Han tjener endel mer enn meg så det blir muligens naturlig at han betaler mer enn meg i hverdagen. Da tenker jeg at jeg ikke skal være smålig. Men om det blir slutt vil jeg sikre meg at jeg får ut det jeg kom inn med.

Lånet er regnet utifra den samlede egenkapitalen. Vet ikke om det spiller inn, og at kjæresten ikke kan få et lån alene på samme sum. Jeg vet ikke helt. Jeg bare godtok anbefalingene fra banken egentlig. Iallfall som et utgangspunkt. Og så må vi bruke litt tid på å sette oss inn i det. 

OK, hvis jeg forstår det rett da, så er det noe som dette:

Kjøpesum: 5 millioner (eksempelvis)

Fru2020 betaler: 1 mill i egenkapital + 2 mill i lån, og eier 60%

Fru2020 sin samboer betaler: 0,5 mill i egenkapital + 1,5 mill i lån, og eier 40%

Tanken er da at når Fru2020 sin samboer betaler ned lånet sitt med 500.000 kroner og i praksis har 1 mill i egenkapital i boligen, skal han låne opp dette igjen og kjøpe deg ut med 500.000?

[Nicklusheletida]

J

ISW skrev (5 minutter siden):

OK, hvis jeg forstår det rett da, så er det noe som dette:

Kjøpesum: 5 millioner (eksempelvis)

Fru2020 betaler: 1 mill i egenkapital + 2 mill i lån, og eier 60%

Fru2020 sin samboer betaler: 0,5 mill i egenkapital + 1,5 mill i lån, og eier 40%

Tanken er da at når Fru2020 sin samboer betaler ned lånet sitt med 500.000 kroner og i praksis har 1 mill i egenkapital i boligen, skal han låne opp dette igjen og kjøpe deg ut med 500.000?

Følger spent med, da jeg er litt i samme situasjon. Jeg eier litt mer av hytta enn samboer og kunne tenke meg å ha større eierandel etter hvert.